Om det å sitte barnevakt en lørdagskveld

Klokka har så vidt passert 21:00 og rundt om i den vide verden begynner folk å våkne til liv. Det er lørdagskveld, og på lørdagskvelder skal man ha det gøy. Mor og far sitter på en fly til det store utland, festfolk har såvidt begynt på øl nummer to eller tre, og de mer ordentlige menneskene har pynta seg, og sitter å venter på at rett nummer en i en treretters middag. The hills have eyes 2 har nettopp begynt på Canal+, etter å ha sett 2 minutter av introen har jeg funnet ut at den filmen skal jeg ikke se.

Hvorfor vet jeg hva som går på TV på en lørdagskveld? Jo det skal jeg fortelle deg. 

Våkna en smule groggy i morges etter det man kan kalle en fuktig fredagskveld på byen av en infernalsk telefon som brølte meg i øret. Den som ringe var ingen andre enn min fryktelig hyggelige husvertinne. Hun og hennes hubby hadde veldig lyst til å gå ut å spise middag, og til den anledning trengte de en barnevakt. Marianne er fortsatt på sykehus, og Ingvild vel ikke frk.barnepasser, så jeg var siste mulighet. Her skal det sies at jeg ble caught off guard. Og med tanke på at det siste jeg hadde lyst på denne morgenen var mer øl, og en rolig innekveld med TV hørtes helt fantastisk ut, så svarte jeg at det kunne jeg godt gjøre.

I øyeblikket jeg la på kom en liten bølge av anger. Nå kom jeg på at jeg var invitert til en fest, og to vorspiel denne kvelden, og at fest egentlig er ganske gøy. Men jeg er kvinne av mitt ord, og tror riktignok ikke jeg dævver av å ikke gå ut. Tror faktisk økonomien min er ganske enig.

Så nå sitter jeg her i overetasjen og tenker at dette er omtrent det smarteste jeg har gjort hittil i 2009. Barnet som jeg passer på er en liten krabat ved navn Mikael. Mikaels første ord var "kake". Det er fint å se at gutten har orden i prioriteringene. Når jeg kom til huset åpna han døra for meg, viste meg en leke, og spølte rundt på parketten med ullsokker (les: læsta). Rundt halv ni var han i seng, og etter det har jeg ikke hørt et knyst. 

Altså, barnet sover og her sitter jeg, i et hus med eget snacksskap, kjøleskap med isbitmaskin, 4 forskjellige brussorter, 3 forskjellige pizzaer, gi-gantisk TV med 500 kanaler og 4 fjernkontroller. Jeg lider ikke akkurat.

Dessuten har jeg frifamilie på telefon, og det vil si at jeg kan snakke gratis med min kjære søster, som også har en rolig lørdagskveld, og få noen herlige gullkorn slik som disse:

"Ho der Tone Damli Aaberge gikk videre i melodi grand prix...! Crap."

Hvaaaa? liker du ikke Tone? Her er man i sjokk. :p

"æ heia no på ho Wenche Myhre. Ho hadde den desidert beste sangen. Fordi det e Wenche Myhre altså"

...Sånn helt til slutt skal jeg skifte tema helt, og bare nevne for min far noe han sa en sein lørdagskveld over en pils eller to:

"Æ må jo faktisk bare innrømme at tatoveringe ikke e så ille, så lenge man kan skjule dæm"

HAH. Æ tar dæ på ordet, bare så du veit det.

(Det her er forresten som den gangen når jeg var liten og du sa: 

"Åh, det e no godt å noen gang få sleppe å sjetne tell matn med grønnsaker"

I never forgot.)

Midlertidig hjernestans.

Her måtte jeg bare se meg nødt til å slette mitt semi-engasjerte, dog fryktelig PR-kåte innlegg om sytepaven Ari Behn og hans påstander om at Erlend Loe er et furubord. Makan til tull fra Ari Behn, og makan til tulle-innlegg som ble skrevet av meg om tema. (Dette er en bieffekt som kan komme etter å ha tilbrakt for mye tid på juniversityen)

 Jeg beklager på det sterkeste, og håper at en helt meningsløs stripe fra nilsen og viktor vil gjøre det godt igjen:

No drugs today

I dag har jeg lært:

1. At min først antatt feilfrie diagnostisering av forskjellige typer halsbetennelse faktisk har sine mangler.

2.  Ordet inkubasjonstid

3. Helsenorge ikke er 100% gratis, og i likhet med min halbetennese-diagnoser, også har sine feil og mangler

4. Kyssing ikke er helt ufarlig.

5. Venterom på legevakta er perfekt for småbarn og for foreldre som vil ha nye venner.

Grunnen til all denne veldig verdifulle lærdommen er dette: Beboer Bilden er fortsatt sjuk, og det kommer hun til å være en stund til. Hun hadde nemlig ikke halsbetennelse, som jeg mente. Hun har nemlig fått kyssesyka. Eller mononukleose som det heter på fagspråket (Den var til deg, Maria). Det var litt synd, fordi på vei til legevakta hadde vi det gøy med å finne ut at Marianne skulle rope ut hos doktoren:

"Gi meg Alexander Flemings vidunder-mugg, NÅ!"

... Hoho. Veldig intelligent vits indeed. Men ja, kyssesyka er kjedelig bissniss. Og visstnok smittsomt som fanden. Så nå har vi en tannbørst- og drikkeglasshygienereform i leiligheta, og i morgen har jeg arrangert ryddedag. Sånt må til. Bilden får selvfølgelig lov til å ligge i senga å kreve at tjenester blir utført. Goes without saying. Jeg krever jo selvfølgelig samme service når jeg får kyssesyka. 

Helt til slutt tar jeg meg friheten til å copy/paste en samtale fra facebook om kjøssesjuka:

Ole: 

jeg liker ikke den sykdommen

til helvetet med den

jeg vil heller ha kronisk diare

bank i bordet så jæææævlig

Heidi:

Kronisk diare. = WRAHAHAHAHAHA

dritarti. pun intended

Virkelighetsflukt.

Nå har jeg vært på universitetet siden tidenes morgen. Dvs klokka 12.00. Marianne og Astrid har bestemt at vi skal sitte her helt til 19:00, fordi da går det en buss. Min konsentrasjon gikk i dass, så jeg gikk heller til datamaskinene for å skrive et lynende intelligent innlegg på bloggen. Noe vi vet ikke kommer til å skje, da intelligensen faktisk synker jo lengre man er på universitetet. Det er sant! Ask anyone.

Men ja, starta dagen med lett samtale om alt fra klumpfot til dass-avgifter. Deretter gikk vi over til the hard facts of life, og begynte med leksegjøring og hardcore studering. Nå er klokka 18:20, og min periodevise AHDH har nettopp kicka inn. Ikke sjangs å få lest mer nå.
Det skjønte jeg når jeg plutselig brøyt ut i spontan latter over dagens vits.
Og her kommer den:

Dagens vits:
"Hvis æ skriv en latinsk glose eller 1+1=2 mellom puppan, veit du ka æ får da?"
-"Informasjonskløft!"

Etter det var all konsentrasjon knust, og jeg endte opp med å skrive overskrifta "informasjonskløft" for så å tegne en slik kløft.
Håper jeg ler like hardt om 50 år når jeg ser tilbake på den gylne studietid.

Det er forresten vanskelig å konsentrere seg når læreboka er på nynorsk. Fra min side tror jeg dette er et slags triks av forfatteren for å få boka til å bli lengre, uten å egentlig være det, samtidig som den er jævla vanskelig å lese, slik at lang eller kort ikke har noe å si.
Men nok om det.

I morgen er en ny dag, og da blir det full rulle!
Vi starter kvelden med Urørt-finale på samfundet, for deretter å rulle videre til Slagsmålsklubben på Blæst. Hurramegrundt!

NÅ skal jeg gå å KREVE at vi er ferdig å være studenter- fordi NÅ er jeg LEI.

Warning: Epedemic alert!

I leiligheta vår, ihvertfall. I dag var både Marianne og Ingvild syk.

Det var ikke jeg, fordi jeg er frisk som en fisk, og holder meg forhåpentlig vis slik til jeg dævver.

Men ja, pytt. Sykdom går over sa legen til pasienten og klappet på svulsten som var like stor som far hans.

Over til mer interessante og morsomme ting som: SOLDAGEN.

Som er i dag. Da jeg med ekstrem entusiasme sendte ut melding til folk og fe og opplyste om at soldagen endelig var kommet, fikk jeg blandt annet som svar:

"Men Heidi, her e det jo sol hele tida!"

REGARDLESS.

Soldag er soldag, og i tradisjonens tro trampet jeg ut i gatene i søken etter solboller. Det var da det slo meg at soldagen faktisk bare er i nordnorge, med tanke på at det eneste jeg fant var tre lusne berlinerboller med sukker på, og det var ikke nok til å mette bofelleskapet + Tore.

Gav til slutt opp solbolle-jakta og tok til takke med noe som Seven Eleven hadde kalt solskinnsboller. Altså kanelboller med vanilje. Ankom et hyggelig overrasket og sykdomsbefengt bofelleskap med "solboller" og et ønske om evig solskinn og god bedring.

Jeg er offisielt verdens hyggeligste menneske.

Jeg tenkte egentlig jeg skulle snakke litt om politikk, og blandt annet nevne at Obama skal kutte ut Guantanamo. Og det er jo skikkelig kult gjort. Også skulle jeg nevne at døtrene hans fikk besøk av The Jonas Brothers, noe som også er litt gøy. Men jeg tenker at jeg ikke skal gjøre det, fordi det er allerede blitt gjort. Kofi Annan sa også noe smart om å hjelpe Obama med å ikke ha for høye forhåpninger, fordi da blir jo presidenten litt stressa.  (Ja, vi har sett på nyhetskanalen)

... Og helt til slutt vil jeg si at jeg tror ikke Daniel har prøvd å drepe den gravide kvinnen, til tross for hans støvete regnfrakk (Ja, vi ser på Ugly Betty)

 

Corpsegrinder: It's art!

Okeiokeiokei, så hva har skjedd?

Jo, var har begynt med et nytt fag! Et såkalt PSY-fag som bærer det ærverdige navnet Medienes Publikum. Eller noe i den duren. Mandag troppet jeg litt smånervøs opp til auditorium D1. Smånervøs fordi hvis dette faget hadde vært like herlig tørt og crispy som Mediesosiologi, så kan jeg med hånda på hjerte si at dette neste halvåret hadde blitt... superdupert. prikk prikk prikk.

Digresjon:

Mediesosiologi? Jeg har en sterk trang under hver forelesning til å rekke opp handa å si:

"To spørsmål:

1. Ka E egentlig mediesosiologi?

2. KOR DU E I FRA?!"

Digresjon slutt.

Hurra! Medienes Publikum var helt ulikt Mediesosiologi. For det første pratet foreleseren høyt og i et behagelig tempo. Godt motatt. Noe av det første han gjorde var å foreslå filmer vi kunne se og diskutere. Her ble alt blandt annet Rambo-filmene og den nye Hanna Montana-filmen nevnt. Hurramegrundt.

Videre diskuterte vi metal-musikk. Så litt på en dokumentar om metal hvor det var gamle kjerringer som sa:

"Metal-music makes young teenagers want to commit suicide!"

og metal-folk som sa:

"Macbeth has more blood in their shows than we have in our concerts... Geez."

Vi så på cover-arten til Cannibal Corpse, og lærte at de tre første albumene deres er forbudt i Tyskland. Videre i forelesningen surfa vi litt på deiligst.no og var alle enig om at facebook var litt sånn: "Facebook: Lets get drunk & take pictures".

Så ja, great suksess!

Ellers så feira vi siste dagen til Bush i går. Historien her er at vi først kjøpte øl, SÅ huska på at Bush er done-deal. Men hey. Øl er godt.

Nå skal jeg spise en giffel. So long sailor.

Aldri et kjedelig øyeblikk med photobooth.

BILDESPAM:

... Æ flire mæ ihæl.

Bestialsk, det er det du er!

Her om dagen satt jeg og Marianne og diskuterte bøker. Har allerede skjønt at Marianne er, til tross for dysleksi, by far den mest beleste av oss to. Derfor er det bare rett og riktig at hun anbefaler bøker til meg som jeg burde lese. På samme måte som at jeg er den som har sett filmer av oss to, og viser filmer til henne som hun burde se. (Dette skal jeg komme tilbake til)

Akkurat nå leser jeg Saabyes Cirkus av Lars Saabye Christensen. Vel, for å være helt ærlig leser jeg TO bøker just nu, og det er her sammenhengen med overskrifta kommer inn. Vi satt nemlig å så Pans Labyrint her om dagen, og de som har sett den vet at det er noen veldig billedlige scener i filmen (les: knusing av ansikt, klipping i hender, saging av ben o.l), det var da Marianne nevnte en bok. I denne boka var det så billedlige forklaringer av torturmetoder at Marianne måtte snu seg bort fra boka. Fra BOKA. Jeg ble selvfølgelig intrigued med en gang, og neste dag var boka lånt på biblioteket. Jeg er nå den stolte leser av "Bestialitetens Historie" av Jens Bjørneboe. Jeg leste litt i boka på biblioteket, og allerede på side 12 kom første tortur-avsnittt. Jeg syns dette er interessant, og gleder meg til neste grusomme avsnitt.

Jeg er ganske så sikker på at jeg ikke er den eneste med denne bestialske interessen. Sist jeg sjekka var det fortsatt mange besøkende på plasser som The Tower of London, right? Flott.

Så ja, jeg leser skjønnlitteratur og faglitteratur om hverandre i en skjønn forening, og håper at alle som leser dette innlegget får et evigvarende inntrykk av at jeg er skammelig smart og verdensvant.

Altså, Marianne anbefaler bøker til meg, jeg anbefaler filmer til henne. Det er ikke så vanskelig, med tanke på at Marianne har, etter min mening, ikke sett noen filmer. Det var ikke før hun kom å bodde hos meg at hun så essensielle filmer som Mary Poppins, Trainspotting, Pans Labyrint, Fear and Loathing in Las Vegas, Prinsesse på Prøve - Lista er uendelig lang. Likevel klarer hun å nesten skjelle meg ut, bare fordi jeg ikke har sett Indiana Jones (populært kalt Indianer-Jonas) filmene. Det syns jeg var morsomt.

Til mitt forsvar har jeg ingen interesse av å se Harrison Ford løpe rundt i en jungel med en pisk. (nå får jeg sikkert tyn igjen) 

God natt.

Beatles lyver. Det finnes ikkeno "good morning"

Okei. hele 3 sekunder etter at jeg ga opp å skrive et innholdsrikt blogginnlegg fikk jeg lyst til å skrive ett til. Øyner jeg en viss avhengighetstendens her? Neida.

Har du noen gang hørt om Pet Peeves? første gang jeg hørte det ordet var på Friends en gang i det herrens år nittennitti-something. Til tross for de elendige oversettelsene i "Venner for livet" så har jeg skjønt at pet peeves er ting som irriterer folk. Så i et øyeblikk av inspirasjon, så tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om det, og muligens lage en liste hvis du er heldig. Det er selvfølgelig fordi lister er trendy, og derfor vil jeg også lage lister.

Sånn innledningsvis kan jeg vel nevne på morgenen er en liste over irriterende ting helt uvesentlig, da jeg irriterer meg over alt på denne tiden av døgnet. Marianne sa engang at jeg hadde to sinnstemninger: glad og morgengretten grad 1, 2 og 3. Jeg er sint og sur, og mener fortsatt at dagen har ikke offisielt begynt før Rachael Ray er slutt.


1. Vanlig irritasjon: Tygging. Dette er ikke så veldig utbredt, egentlig. Men det er først hvis man allerede er irritert på vedkommende, og/eller hvis de sitter veeeeldig nært øret ditt.

2. Å undødvendig sette ting på spissen. "Satan du drikk brus fort!" "Æ E TØRST"

3. Take That sitt nye comeback-album. Går det ann å være mer gay? Jeg tror nemlig ikke det.

4. Jeg sier som Maria: Ola Bremnes. Og forsåvidt hele Bremnes-slekta. Slutt.

5. 18 år gamle jenter. Som kul og erfaren 20 åring, griper jeg retten til å si "Hvis du er født på nittitallet er du uansett ikke gammel nok"

6. Vitae Pro-reklamene. Okei, I GET IT. Bli sunn, bli tynn, ta vitaminer og lev lenge. bla bla bla.

7. Eline syns at halvtomme ketchup-flasker og mark på våt bakke er irriternde. Her sier jeg meg enig.

8. Fulle menn som absolutt skal snakke. Spander en øl, så skal jeg fortelle deg hva jeg "heter".

Nå kommer jeg ikke på flere ting. Tenkte jeg skulle ta fram en notisblokk en tidlig morgen, og skrible ned alt jeg kommer på, men jeg er redd lista blir så altfor lang
Så jeg gir meg her.

Ellers vil jeg si at jeg er glad og fornøyd, og i umiddelbar nærhet er det ingen irritasjonsmomenter. På universitetet er det nemlig hverken 18 år gamle jenter, Ola Bremnes eller Vitae Pro.

Og som det også heter: Jacob Creutzfeld disease.

Foreleseren min snakker like fort som Speedy Gonzales løper. På gebrokkent norsk.
Det er deilig.
I dag snakket han fort og uforståelig om kugalskap. Hvordan en mann klarer å flette kugalskap inn mediesosiologi er meg et mysterium, men det går ann. I aller høyeste grad. Så da vet du det.

I dag har jeg lånt en bok. Prøvde å lese bok. Gikk og booka brilletime.
Også har jeg sett på at Marianne har fått en fresh haircut, noe som selvfølgelig fikk meg til å ville gjøre noe fryktelig radikalt med utseendet mitt. Men jeg holder megselv i tøylene for now, og trøster meg med at jeg har kjøpt et crazy skinn-skjørt. Hvorfor jeg skriver dette er meg også et mysterium.

Etter å ha lest utallige blogger, har jeg kommet fram til at de morsomste bloggene er de som skriver om tema. Så det skal jeg begynne med. Et steg videre i min søken etter the ultimate coolness.

Første tema:

Hudpleie.

HAHA! Nei. Okei. Focus.
(...)
Nå ble jeg plutselig helt blank, så jeg driter i tema-skriving. The Ultimate Coolness får komme en annen dag.

Det er bare gamle damer som snyter seg på bussen

Noen ganger bare funker det ikke å være effektiv.

Dagen før forelesningene og skole-stresset skulle starte, hadde jeg lagd meg en liste. En såkalt "to-do-liste". Den så omtrent slik ut:

1. Få fungern ut av ræva å begynne på punkt 2.

2. Skaffe seg fastlege

3. Kjøpe varmeovn

4. Sjekke pensumlista til skolen

5. Betale husleie

Punkt 1. gikk ikke helt smertefritt for seg, da jeg har blitt fryktelig lat og vrangsøvd av jula. For meg begynner ikke dagen før Rachael Ray er ferdig. Sånn ca. klokka 14. Evt senere, avhengig av aktiviteter kvelden før. Men jeg var nede i byen før 16:00. Score! Bare fire punkt igjen. Når jeg hoppet av bussen på solsiden møtte jeg allerede første hinder. Choco Boco, en viss Marianne på jobb, og en fryktelig koselig bok i veska. Dessuten sa Ingvild at hun også kom til byen klokka 17:00. Ingen vits å gjøre gjøremål alene, når man kan gjøre dem sammen. Right? Sant. 

Så jeg killed an hour på sjåkkåbåkkå. Men helt meningsløs var den ikke. Jeg fiksa nemlig stamkort. Hurra for meg. Satt på kafeen til Marianne var ferdig klokka 18:00, også durte vi alle sammen inn på Clas i søken etter en snerten, men billig varmeovn. Mission accomplished, tre punkt igjen. Og de kunne jeg gjøre hjemme. Hvis man bare hadde kommet seg hjem!

Fordi DET skal jeg si deg, er ikke bare-bare!

Vi gikk mot bussplassen, og så at 7'a stod parat. Vi løp over veien, risikerte liv og lemmer, løp foran bussen, viftende med busskort, Clas Ohlson-poser og lange øyenvipper. Når vi kom fram til døra var den akkurat blitt lukket. En NORMAL bussjåfør ville ha åpnet døren, og sluppet oss inn. Men DENNE bussåføren var langt fra normal! Det han gjorde så var å se begge to demonstrativt i øynene og bare kjøre videre...! Her er man i sjokk.

Vi hadde ikke noe annet valg enn å overgi oss. Gikk på kafeen igjen, tok en kaffe, mista neste buss, var veldig påpasselig på å rekke neste buss igjen og, som kronen på verket (our cunning plan) unngikk å si hei til bussjåføren på denne bussen.

- It's a go!

- Roger.

De neste punktene gikk heller ikke som smurt da jeg ikke vet hvor noen legesenter er, og jeg ikke trengte å betale leia før torsdag.

I dag stod jeg opp klokka 06:00, skreiv litt melding med Joakim, som ikke hadde lagt seg enda (BURN) dro på forelesning, kjøpte sinnsykt dyre bøker, og spiste middag klokka tolv som en gammel kjerring. (før Marianne hadde stått opp)

Mhm. 

Jeg vurderer anskaffelse av stamkort.

Joda, fordi her sitter jeg igjen. Alene og urban på Choco Boco, med en kopp kaffe, Mac'en og en liten bit toblerone. Så derfor, hvis et stamkundekort gir for eksempel hver 6. kaffe gratis, så syns jeg det faktisk vil være en god invistering. Og når jeg først snakker om stamkort, kan jeg nevne at jeg har mista mitt kjære brukbar-kompiskort. Ille tap, siden dette lille kortet gir meg billig pils. Men, ingen tårer til spille, fordi det viser seg at vi har vist oss såpass på pair-a-dice at vi får kompils uansett -kort eller ei. STOR seier! Satser jo selfølgelig på at det er fordi vi er så jævla kule hele gjengen.

Så ja. Jeg er i tilbake i Trondheim. Og tiden har hittil blitt brukt til å henge med The Anger Management Crew. Altså gutta fra fhs, som har starta band, og som spiller inn plate. Veldig hyggelig. Pils har blitt konsumert. 

Her kan jeg slenge inn en liten heads up til mamma:

Du veit Grans BARE som vi drakk i jula? Jepp, den er ikke en lavkalori-øl. Jeg begyte nemlig å le og peke når jeg så at gutta drakk det og sa "LAVKALORI-ØL? E dokker pingle eller?". Viser seg at den er like full av kalori som andre øl-typer, the thing is at den er billigere.

Bare sånn at du veit det, liksom.

I tillegg til å henge med folk, har jeg øvd meg på å være kone-emne. Jeg har nemlig rydda det veldig rotete badet, kjøpt inn luksusvarer (eller nødvendigheter for andre) som hvitost, godt nybakt brød (fordi man baker nemlig ikke lengre, man KJØPER) og egg (hurraaa!)

Ellers kan jeg fortelle at jeg har atter en gang fått besøk av Hr. Hoven Mandel Selv, og har tenkt til å sette meg ned med Hoven Mandel, og fortelle at han har liten tid igjen å leve. Jeg har planlagt å ansette en hitman/doktor til å nip him in the but og fjerne vedkommende for alltid. 

Det blir fint. Planlegger en liten sermoni. Inntil det skjer håper jeg at Hoven Mandel tar seg sammen, og slanker seg. Minimerer seg. Whatever.

Nå kom Marianne, hun har med brownies og en beskjed om at jeg har satt meg på den MINST komfortable plassen i hele kafeen. Takk skar'u faenmeg ha! <3

Here we go again.

Ja, da var altså ferien slutt. Min stakkarslige 5 uker lange ferie. Ferien sluttet med et pang, og forelesningene har begynt for fullt. Nå skal det sies at jeg fortsatt er i Tromsø, og nowhere near NTNU. For min del begynner skole og slit på onsdag. Stress er for nybegynnere. Satser på at Eline har skrevet flotte og oversiktlige notater fra det jeg ikke har fått med meg, og at It's Burning er like oppdatert og informativ som alltid.

Og hva har skjedd ellers? Vel, her vil jeg gjerne begynne med en trip down memory lane:
16/17-årsalderen var en glanstid for min politisk-aktive karriere. Jeg gikk med palestinaskjerf, nagler og buttons hvor det stod bl. a "Ja til atomkraft - få morsomme barn", "Spradebassen Kjell Magne" (fjernet etter at jeg møtte pappan til Ina, nemlig Kjell Magne) "Bombing for peace is like fucking for virginity" og diverse andre som jeg syns var fryktelig morsomt. Vi dro på globaliseringskonferanser, hadde demonstrasjoner hvor vi bygde et demokratisk samfunn av lego og kom på TV. Joda, dette var palestinaskjerfets glanstid. Hvis noen spurte hvorfor, svarte vi enkelt og greit "Fordi vi er for et fritt palestina", og det var egentlig det.

Nå føler jeg at jeg burde slenge på meg skjerfet igjen. Fordi nå er jeg litt irritert.
Som Marianne så godt sa: NOEN ikke har fått med seg at krig er ut og fred er in. NOEN oppfører seg som noen drittunger, og burde stille seg i skammekroken og tenke litt over hva de gjør. Vold avler vold, som det så fint står i samfunnsfagbøker verden over.
For flere glimrende synspunkter på dette punktet, les Mariannes blogg. (og antageligvis Lone sin, kjenner jeg denne kommunisten rett)

Nå skal det sies at engasjementet mitt har hittil bare resultert i ivrige diskusjoner, og en ekstra mening når jeg har brukt mitt politisk ukorrekte, dog trendy grønne palestinaskjerf. Buttons er forøvrig helt passè, bortsett fra den med et kirsebær på, og den med en brystvorte. Kanskje jeg skal invistere i en " I heart Gilbert"? Takk, men neitakk.

Nå begynner det å bli sent. Jeg kjenner at jeg kanskje burde sove. Det er alltid viktig å være skikkelig opplagt på fly, sånn at du virkelig kan irritere deg over de 2-3 hylende barna, som av en eller annen grunn (jeg har en knapp på dårlig karma her) havner ved siden av, og rundt deg. Er du ekstra heldig havner det et barn i alderen 4-7 år rett bak deg, som syns at stol er kjedelig, og at det er mye morsommere å henge i setet ditt i to timer, med snørr-slevja klint over hele det nyvaskede håret ditt. Jeg kjenner en dirrende lykkerus komme over meg bare ved tanken.

Så ja. Det var det jeg hadde å si i dag.

Oppmerksomhet, oppmerksomhet!

Hei! Se på meg! Herlige meg!
Jeg ble fryktelig plutselig inspirert av å sitte å lese motblogger fra bloggdåttno. Det jeg innser er selfølgelig at i stedet for å skrive et innlegg om hvor teit folk er, kan jeg heller skrive et innlegg om hvor fantastisk jeg er. Fordi det er jeg. I aller høyeste grad. Dette kan jeg si, fordi jeg har alltid fått høre at jeg er en narcissist av Maria. Og en narcissist har lov. Det første jeg gjorde når jeg fikk høre det, var selvfølgelig å løpe rett til mamma;

"Maaammaaa... Ho Maria sir at æ e en narcissist!"
"Ja, men så lenge du e klar over det sjøl..."

Jamen da så.

Hva kjennetegner narcissisme?
Store tanker om seg selv og skyhøye ambisjoner er typiske tegn for en narcissist. Noen vil bli verdenspresidenter, andre skal bli supermodeller og Hollywood-stjerner. Ofte er skjønnhet, rikdom, makt og berømmelse veldig viktig, og de er opptatt av å ha makt og høy status i miljøet sitt.

- Det er ihvertfall slik lommelegen.no formulerer det. Og jeg kjenner meg selvfølgelig fryktelig igjen. Videre skriver de;

Oppmerksomhet, oppmerksomhet!
De har et stort behov for beundring og bekreftelse, og vil gjerne være midtpunkt i de fleste forsamlinger. De føler seg mistilpass og uvel når de får for lite oppmerksomhet, og da kan det være like greit å forsvinne derfra og oppsøke en ny gruppe mennesker. De fisker ofte etter komplimenter, understreker hvor viktige de selv er, og blir ofte misunnelige hvis andre lykkes.

HAHA! Æ FLIRE MÆ IHJÆL!
Det er som om de har skrevet et innlegg om MEG. Meg, meg, meg!
Hvis du har gidda å lese deg helt ned hit i innlegget (som du selvfølgelig har), så syns du kanskje jeg har gått for langt med selvdyrkelsen. Det syns ikke jeg, derfor skal jeg fortsette.

For evig.
(Skal man gjøre noe, så får man faenmeg gjøre det ordentlig)

(Åherregud, jeg øyner mangel på søvn, dårlig humor og til tross for 40 kanaler på hytta og internett, to søstre som har altforlite å gjøre)

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=320633