lørdag 28. februar 2009

Å være knapp.

Her en natt lå jeg og funderte.
Jeg funderte på en setning som er ofte brukt i det norske land, når folk har dårlig tid og mye å gjøre. Nå skal det sies at jeg klarer å disponere tiden min godt, og har sjelden bruk for dette uttrykket, men det irriterer meg likevel:

"Tiden er knapp"

FEIL. Tiden er ikke knapp. Knapp er et substantiv. Det går ikke ann å være en knapp.
Den korrekte setninga ville vært:

"Tiden er en knapp"

Astrid kom fram til at knapp i denne setninga er et adjektiv. Det mener jeg er feil, fordi et adjektiv er f.eks: Blå. Hvis knapp hadde vært et adjektiv, så ville et etter min mening gått av å si:

"knapp tid"

Vent litt! Det går ann! Okei, da var det problemet løst, og det hylende intelligente innlegget mitt dødt. Problem løst.

Så for å legge til litt omf til innlegget kan jeg nevne at de forpulte jamba-lingnende reklamene for mobil-nips har overgått seg selv i teite mobilgreier: "Det er vinter, og da er det tid for JODLING! Den JODLENDE ringetonen!!!"

Gi opp. 
æ dør.

onsdag 25. februar 2009

Min årlige eksistensielle krise

Hvert år skjer det samme. Det kommer ett punkt hvor jeg tenker: 
"Ka i faen e det æ egentlig driv på med, og ka faen skal det egentlig bli av mæ?" 
Etterfulgt av et laaaangt sukk og et: 
"Æ har ingen framtiiiiiid!"

Det slår aldri feil. Og hver gang gjør jeg noe skikkelig dumt. Fakta fan. 

I fjor skjedde dette: Jeg satt i leiligheta til Maria en søndag, fyllasjuk og alene. Da sneik den årlige eksistensielle krisen seg på, og plutselig hadde jeg ingen venner, ingen ordentlig utdannelse og absolutt ingen lys framtid. Det var da en meget prangende og flashy reklame for forsvaret dukker opp på skjermen: "Bli med i FORSVARET! Få venner! Få utdanning! Få penger!" og BAM, til tross for mine tidligere veldig sterke politiske meninger, hadde jeg sendt melding og bedt om informasjon om denne geniale institusjonen.

To uker senere, når krisa var vel over (den varer omtrent bare i en dag) kom det en feeeit konvolutt i posten, fra forsvaret, som ba på sine knær om å få flere jenter i forsvaret. De fikk ingenting, jeg fikk brensel til peisen på fhs.

Thank god for at det innfallet gikk fort over. 

Nå har jeg nettopp hatt ei ny krise, og gjort noe enda dummere:

JEG har nemlig meldt meg på Robinsonekspedisjonen 2009.
heeeee heeee heeee...!

Nå vet jeg ikke helt hva mer jeg skal si. Jeg har nemlig ikke noe forsvar for mine tullete handlinger. Men jeg skal si deg dette; Hvis robinson betaler en tur til Oslo for å ta en psykologisk test på meg, så skal jeg faenmeg dra!

onsdag 18. februar 2009

FY FAEN.

Det irriterer meg GRUNDIG at noen faktisk tjener penger på at jeg har mensen.

Soundtrack: Maria - Blondie

Fant nettopp ut at Mac har ikke sånne firkanta klammer, ( ) bare med kant. Det var finurlig. Gjør meg ingenting, egentlig, bortsett fra når jeg skal være litt pompøs å legge soundtrack til et innlegg. Slik som nå.

Soundtrack fordi Maria kommer på besøk snart, og det gleder vi oss veldig til! :D
Skulle gjerne hatt et soundtrack til Astrid også, fordi jeg har gitt henne et løfte i et "valentines-kort" (les: opprevet A4-ark med hjerte på) om lovprising og god PR i bloggen min. Astrid= Ja!
Maria = Ja!

Og siden begge har kommentert at de vil bli nevnt så gjør jeg det nå. Hej!

<3

søndag 15. februar 2009

All this and a bag of chips?!

Marianne rapporterte nettopp at hun fikk en melding fra PLING. Visstnok 2-0 til Tromsø mot Ålesund. At Marianne får melding fra PLING betyr bare en ting; at det er søndag og helga er over.

Digresjon:
Veldig fornøyd med min lille PLING-prank. Pling er nemlig en sms-greie provided by TV2 sporten, hvor du får gratis oppdateringer om hva som skjer med favorittlaget ditt. Jeg meldte henne opp som evig TIL-fan for omtrent ett år siden, og hver søndag siden har det tikket inn omtrent 6-7 meldinger hver søndag. Morsomt!
Digresjon slutt.

Ja, det er søndag. Og helga har vært veldig vellykket. 

Fredag: Rolig kveld som startet med en herlig strawberry daiquiri på Bare Blåbær, og videre til en øl eller to og konsert med LAMA og Moddi på Samfundet. Great Succsess, og Moddi aka. Pål gav meg en gave: "Til Heidi (via Ingvild) Fra Pål". En CD med bandet Ranheim. Hurramegrundt. Ranheim-rock, en must-have for oss Rænhæimars. (skal sies at eneste grunnen til at fikk cd'en er fordi den egentlig var en gave til Ingvild, men hun kan ikke fordra Ranheims musikk. I win)

Lørdag: Verdens beste optikertime hos en utrooolig hyggelig jente. Første setning hos optikerkvinnen: "Herregud, du hadde passa dritbra sammen men brorn min" etterfulgt av 15 minutter på facebook, hvor vi så på kjekke brødre, kompiser, og hennes kjekke mannevenner.
Hun sa at hun skulle nok huske på meg, og hooke meg opp med hr. bror, fordi hun var lei av at han bare var sammen med frisører og flyvertinner. I win2. Timen endte selvsagt med at jeg har +1 i øynene, og må ha lesebriller. Endte opp med et stk. fryktelig trendy Ray-Bans. Fant ut at siden det faktisk ikke er min grunn at jeg har dårlig syn, men mamma og pappa sin, så burde de betale. They give me the genes, they pay. I win3.
Etterpå var det kafe, øl, ut, og nattbuss. Hvorav nattbussen var det morsomste. Ikke det at å være ute ikke var gøy, men nattbuss-turen var faenmeg morsomt! I korte trekk: Marianne gikk ut av bussen for å måkke litt, sånn at bussdøra gikk igjen. (Rett etter at hun hadde tilbudt seg å jobbe for NSB som snømåkker på den eventuelle toglinja til Tromsø) Lange samtale, mange misforståelser og evige latterkramper. 

Søndag: Søl, puddersnø, vafler, kaffe, te, sex & singelliv, og siden det var en rolig kveld i går, ikke ett fnugg av fyllasjuke. I win4.

torsdag 12. februar 2009

Min ukentlige torsdags-kronikk

Akk O ve. Da var det torsdag igjen, og tid for min ukentlige "jeg kjeder vettet av meg"-kronikk. Egentlig har jeg ikke en dritt å klage over, fordi det eneste jeg har gjort på Draggis i dag er å skrive brev og spise- Good enough. Dette går helt knirkefritt og uten svarte flekker på samvittigheta fordi det er undervisningsfri i neste uke, og plenty av tid til å lese alt jeg ikke får lest i dag. (hirr hirr)

Dagens "haha":


Redigert 15.02.09: Innså plustelig at stripa var for stor, og at hele IKEA-punchlinen ble borte. This is the punch:
"Unnskyld?"
"Du ikke no spenn å bomme bort til nytt kjøkken"
(haha, ingenting er så gøy som å gjenfortelle vitser når poenget er borte)

Og med denne stripa henviser jeg til gårsdagens store utflukt: nemlig IKEA. Jeg har ingen store planer om å utbasunere i hytt og gevær om hva jeg synes om denne multimillionbedriften, fordi det har Marianne allerede gjort. Og for å være helt ærlig syns jeg IKEA er tøft. Jeg har skaffa meg en søppelbøtte, plastblomst, og en undervannsblomst til fisken min. Jeg er fornøyd.

Morsomt: Om du ikke hadde fått det med deg, så har jeg altså investert i min egen lille fisk. Den var på tilbud på Marits Zoo og kosta bare 19 kr. "Done deal!" tenkte jeg. Fisken er svart med ekstremt utstikkende øyne, og akkrat i kjøps-øyeblikket var den den morsomste fisken jeg noen gang hadde sett. Dette endret seg drastisk når fisken kom i bolle, og forvandlet seg raskt til det jeg vil tørre å påsta var verdens kjedeligste fisk. Emo-fisk, nesten. Den holdt seg helt i ro, mens den dreit. Kall meg gjerne kresen, men hvis jeg skal ha ett husdyr, så vil jeg helst at den skal røre på seg. Hvis den skal være helt i ro, så kan den like heller vært dau, fordi da slipper jeg å vaske dritten.

Kom altså fram til at fisken var deprimert, fordi den var i en bolle med svart sand, og selv var svart. Dratiske tiltak måtte til, og steiner i naturfarger og en vaskeekte undervannsblomst ble kjøpt. Nå er fisken full av liv, og spøler rundt i bollen som en gal. Her skal det sies at med undervannsblomsten kom det også med to organismer, som jeg liker å kalle "undervanssbladlus", som kanskje har noe med den ekstreme aktiviteten til fisken å gjøre, men skitt au. Nå er fisken gøyal.

Lover på tro og ære å komme med full oppdatering om fisk vs. bladlus. Hvem vinner? Kommer jeg til å ende opp med et akvarium fult av bladlus, og en missing fisk? Stay tuned.

Og helt til slutt. Dagens plan:

Berlin. Roma. Barcelona. Wherever- Så lenge det er billig.


torsdag 5. februar 2009

Dendrofobi= Å være redd for trær? Sikkert.

Akk. Nå skjedde det igjen. Og det kommer til å skje hver torsdag helt til sommeren.
Vi er på Dragvoll, igjen.
Vi skal studere til klokka 19, igjen.
Og jeg har mista konsentrasjonen min, igjen.

Egentlig mista jeg vel konsentrasjonen min akkurat i det øyeblikket jeg fant P3 på mobilen min, Drillpikene hadde nettopp begynt, og Kompani Knudsen stod for tur. Det er merkelig hvor mye morsommere ting blir når det er bare du som hører det, og det er strengt forbudt å le høyt.
Men konsentrasjonstap til tross, så har jeg klart å pløye meg igjennom det jævla kapittel 6 i McQuail (som har vært planen siden mandag) og et lite fillekapittel i den lille filleboka som heter mediesosiologi. Dette er hot støff, folkens!

Men ja, siden konsentrasjon er long gone, og det fortsatt er en halvtime til vi skal spise middag (Tsjikken tændårri i kantina. nam) så tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om noe jeg tenkte på i går.

Fobier og frykt, nemlig.

I Lemony Snicket- en serie uheldige hendelser sier de det fint:
Det finnes rasjonelle og irrasjonelle frykter. Å gå til tannlegen for eksempel, er en rasjonell frykt da det kan gjøre vondt, og fordi tannleger som regel er ondsinnede mennesker som ikke vil deg noe godt i livet. Irrasjonell frykt kan for eksempel være frykt for meglere, som de så fint har portrettert i filmen.

Jeg kjenner folk med både rasjonelle og irrasjonelle frykter.

Irrasjonell frykt nr. 1: Fugler, spesielt duer og andre byfugler.
Denne frykten hadde lærer Kristin som ble med oss til Paris i fjor. Dama nekta å gå gjennom parker, og unngikk gater hvor det kunne være mange fugler. Hun mente de ga henne "onde blikk".

Irrasjonell frykt nr. 2: Hvaler.
Benedicte er redd for hvaler. Eller rettere sagt, å bli spist av hval. Av den enkle grunnen at man kan bli spist av en hval, og fortsatt overleve. Det er på grunn av denne frykten at Benedicte nekter å se filmer som Pinocchio og Oppdrag Nemo. (Vi forsøkte å gjøre hvaler morsomme engang med å tegne en hval med sombrero og banjo, men dengang ei)

Irrasjonell frykt nr.3: Ballonger.
Ingvild er redd for ballonger. Det er fordi de smeller høyt, og Ingvild liker ikke å bli skremt.
Irrasjonell, fordi i likhet med fugler, så kan du ikke dø av ballonger. (med mindre du er 101 år og har et svakt hjerte)

Irrasjonell frykt nr. 4: Tårer.
Denne frykten hadde jeg når jeg var yngre. Det er ikke det at jeg er redd for tårer (fordi det ville vært teit), men tårer er ekkelt og kvalmt. Nei, gi meg heller snørr.
Skal sies at jeg er kommet litt over det nå, så hvis du absolutt må gråte på skuldra mi så skal du få lov til det. Skal sies at jeg mener fortsatt at uttrykket "å kysse bort en tåre" forblir perverst, uannsett hvordan du vrir og vender på det.

Innimellom rasjonell og irrasjonell frykt, finner du de som er i grenseland:

I grenseland nr. 1: Inkasso.
Marianne er redd for inkasso. Man dør ikke av inkasso, men jeg skjønner likevel denne frykten veldig godt.

I grenseland nr. 2: Offentlig display av skitten truse.
Malin er redd for en dag å slenge på seg sekken, og etterpå finne ut når hun er på skolen at det henger en skitten truse på den.
Veldig usannsynlig at dette kan skje, men hvis det skjer. oioi.

Også har man da de rasjonelle fryktene. Sant skal sies, så mener vel de som har de irrasjonelle fryktene at de er vel så rasjonelle, men likevel.

Rasjonell frykt nr. 1: Redd for mørket.
Jeg er periodevis mørkeredd. Som for eksempel i går, når jeg hadde lagt meg, og det datt en plakat ned fra veggen. Det hørtes ut som om noen banka på vinduet mitt, at det var noen bak TV'en, eller en rotte. Jeg var bombesikker på at det var en full mann på utsiden som skulle inn å voldta alle tre, en etter en, og jeg forbannet megselv fordi jeg ikke hadde låst døra før jeg la meg. (jeg bor på Ranheim, hellåo) Innrømmer at jeg lyste med mobilen rundt i rommet både en og to ganger før jeg slo meg til ro med at det bare var en plakat hadde falt ned med bulder og brak.

Rasjonell frykt nr.2: Redd for å fly.
Malin er redd for å fly. Dette er rasjonelt siden flyet kan styrte og alle kan dø. Jeg har ikke flyskrekk, men har hørt at det lett kan kureres med whiskey. Så da vet du det Malin, neste gang du tar lufta fatt.

Rasjonell frykt nr.3: Å kjøpe dopapir og tamponger.
Denne frykten deler jeg og Marianne. Jeg liker ikke å kjøpe ting som folk veit at jeg skal bruke til...ja du veit. Tørke meg i ræva o.l.
Fryktelig rasjonelt.

Nå helt på slutten fikk jeg litt angst for å ha skrevet rasjonelt og irrasjonelt feil, siden jeg har skrevet det omtrent en million ganger i dette innlegget. Men jeg overlever. (Denne frykten vil jeg si er i grenseland)

tirsdag 3. februar 2009

Tirsdag. Forelesning klokka 08:15 er brutalt. Man får aldri nok søvn, og ender nesten alltid opp med å være sånn halvtilstede hele tiden, og dagen blir evig preget av tørr humor.
Så derfor er det egentlig ingen grunn til å skrive ett innlegg her, som jeg allerede vet kommer til å bli sånn halvveis, uten noe innhold eller punchlines.
Grunnen til at jeg skriver her nå, er fordi jeg måtte ha en plass å poste det vakre diktet som var skribla ned på auditorium D15 på Dragvoll. Jeg syns det representerer vår tids studenter veldig bra:

Diktet, 1.utgave:
(forfatter: Ukjent)

"Har du sans for nisser på det stedet der du bor?
Du ser dem hver dag,
de er flere enn du tror!"

Diktet, 2. utgave:
(Forfatter: Ukjent. Ny versjon: Ukjent)

"Har du sans for tisser på det stedet der du driver hor?
Du ser dem hver dag,
de er flere enn du tror!"

Kommentar:
Flott prosa. Virkelig et nyskapende og humoristisk dikt, samtidigg som det har sylskarpt politisk fokus på likestilling og manssdominerte samfunn. Dont you agree?

(hihi, tiss)