Mount Everest.

MJ: "...Eg har lyst på kakao og krem"

H: "Har vi kakao??"

MJ: "Nei."

H: " ... Har vi krem?"

MJ: "Nei."

Vi er da inne i siste omgang av eksamenslesning på eksamen nummer to, og jeg bader i pensum.

Har satt opp en timeplan som faktisk har en mer eller mindre realistisk time-frame på lesning før eksamen, slik at selv om det kanskje ikke er 100% forstått- så er det ihvertfall lest.

Satt for meg selv å tenkte på eksamen. Det er på en måte som å bestige Mount Everest. Det er mange som prøver, det er mange som feiler, og man må ta det steg for steg. Hvis man feiler, så er det ikkenoe galt i å prøve igjen. Forutsett at man ikke har omkommet på vei opp, selvfølgelig. Noe jeg ikke har noe problem med å se for meg kan skje i eksamenstida også.

Anyways - hvis dette er mitt forsøk på å bestige Mount Everest, så kan jeg påstå at jeg er fortsatt på "first base". 

Og det er etter første base at man må begynne å legge en strategisk plan. I min strategiske plan har jeg disse grunnprinsippene:

1. Konsentrasjon - For å kunne gjøre minst mulig med mest mulig utbytte

2. Næring 

3. Tilstrekkelig med pauser.

Det er dårlig luft både på toppen av fjell og i kåken 5, så pauser er faktisk livsviktige. 

I likhet med verdens høyeste fjell, så er det også veldig kaldt i leiligheta mi. Og som de fleste erfarne turfolk/studenter vet, er det bare en ting å gjøre: kle på seg klær.

Så her sitter jeg, fullt påkledd med (se det for deg, dette blir gøy)

Superundertøy -str. 16 år, så den er temmelig kort og stram.

Hettegenser - av type skitten.

Skjerf - av typen svart

Badetruse - fordi den var den største jeg fant

Joggebukse i størrelse XXXXL

Sokker

Gigantiske ull-lester

og gigantiske slippers med Hello Kitty.

Jeg er et herlig syn for øyet.

Og med de periodiske rastløse øyeblikkene som kommer med eksamenslesning, som ofte innbærer dansing, synging og klaging, så vil jeg også tørre å kalle get-upen min for et kostyme.

Helt til slutt vil jeg bare nevne at akkurat nå er det så kaldt at jeg vurderer drastic measures for å sikre min overlevelse i dette harde landskap:

Ta med dyne, pute og pensum med inn på badet, hvor varmeapparatet står på full guffe, og fikse meg en liten oase i badekaret.

Worlds best idea.

 

Jøss.

Klokka er bare 16:39.

Det føles som om klokka er 21:30 på kvelden.

... Sånn går det når man for en gangs skyld står opp tidlig.

Tidlig i denne sammenhengen betyr klokka 12. Men det er tidlig for meg. Klokka er fortsatt bare halv fem, og jeg har gått tom for ting å gjøre.

Men det skal vi nok klare å fikse.

Sett på makan!

Bloggen har fått en renovasjon. 

Og veit du hvorfor? 

Fordi klokka er føkkings 03:32 og jeg fikk plutselig dagens absolutt lyseste idè om at NÅ vil jeg fikse BLOGGEN min. Helt normalt. Helt utrolig. 

Men joda, så fin og hvit atte.

Dette blogginnlegget skulle egentlig handle om the Prodigy-konserten, men så leste jeg Marianne sin blogg, hvor hun hadde lagt ut en ønskeliste til jul, også fikk jeg mye heller lyst til å gjøre det.

Løsningen blir derfor:

Prodigy

Knallfett. Roskilde, ta'ræi en bolle, fordi ingen slår THA PRODIGEEY!

Mista balansen og falt i moshpiten under Warriors Dance, noe som i følge alle "guide to a safe rock-concert help-book" er døden selv. Men det viste seg heldigvis at alle (guttene, I must add) som stod rundt meg hadde lest den boka. Man kunne se skrekken i alles øyne, før noe som føltes som en billiard sterke mannehender kastet meg opp på beina igjen. Jeg ble forelsket i alle sammen.  Falt igjen under Breathe, same story different men. (heeehee)

Så da var det gjort. Next matter of buisness:

MIN ØNSKELISTE TIL JUL 

(1.utgave)

1. Ny og fresh linse til kamera (hvilket og hvordan kommer senere, etter noen kjappe søk på e-bay.

2. Biekso. (Det er sånn det uttales, ihvertfall) Og for dere urbane byfolk som ikke veit hva det er, så er det samesko. Jævla dyre, jævla kule. 

3. Roskildebillett.

4. Fribillett og jævla mye cash. 

Mimring

Jeg har begynt å jobbe i RadioRevolt, og som følge av det så hører jeg også på den radiokanalen.
Og syns det er gøy. Men jeg gjorde èn feil. Jeg satt på radio når mamma var til stede og det som surret og gikk var Maggasinet med reportasjen om Aqua. 20-åringer mimrer om 90-tallet, midtskill, slengbukse, boybands, buffalosko og platå.

Og mamma ropte ut: "FREAKSHOW!"

I følge min mor får 20-åringer rett og slett ikke LOV til å mimre. Vidar Lønn Arnesen får lov til å mimre. Rune Larsen får lov til å mimre. Det er derimot IKKE lov til å mimre om en tid da det var fargebilder og tilogmed digitalbilder! Mamma følte seg urgammel. Jeg mener at siden 90-tallet var et såpass utprega tiår, så må det va vitterlig være lov å mimre tilbake til plysj-genserne, musikken og det man brydde seg om. Men som sagt har mamma satt ned foten, og mener at det er altfor tidlig å begynne å mimre.
Som sluttpoeng sa hun:

"... og hvis du tror mordi er ei gammal kjerring, så tar du FEIL! Selv om jeg ikke går i tights så er jeg særdeles oppegående."