fredag 26. juni 2009

Allergien

Den ene jeg har.
Jeg har èn allergi. Men til gjengjeld kan jeg dø av den.
Jeg er allergisk mot stikk - spesielt vepsestikk. Nå skal det sies at å bli stukket av veps er en sjelden fare og sannsynligheten for dødsfall er veldig lav. Likevel vet jeg å utnytte:

-"Mammaaaaaa?"
-"Jaaaaaaa?"
-"Det e en veps på rommet mitt"
Mamma kommer inn og slipper inntrengeren ut"
-"Æ kunne dødd"
-"Hadde jeg visst at det bare var ei lita flue, så skulle du fått tatt den sjøl"


torsdag 18. juni 2009

Detektimen, tilståelser og Idyll

Detektimen

I går var det duket for mord og mysterier og seks skarpe jenter troppet opp klar til kamp. Ingvild stilte opp med nødvendigheter, Sunniva med åsted og flickorna fra Raissa organiserte snacks. Vi har nemlig hatt Cluedokveld. Tre mord ble begått den kvelden. Astrid ble utnevnt som "Mesterdetektiven Smart" med litt ugjevnt grunnlag fordi hun hadde feil svar, men så viste det seg at Malin hadde gjemt bort et kort uten å vite det selv, også hadde Astrid rett likevel. Skal sies at Ingvild, Astrid og Sunniva var de mest drevne detektivene. Marianne fortalte med stor iver at hun hadde Harry Potter-versjonen av Cluedo. Hjalp ikke mye, Marianne løste ingen mord den kvelden. Men det gjorde heller ikke jeg. Malin noterte så mye at hun til slutt måtte ta i bruk godteriposen som notat-ark. Det hjalp heller ikke, fordi hun løste heller ingen mord. Det er godt vi har noen til å gjøre sånt for oss.

Også spiste vi. Jeg spiste ikke så mye, fordi jeg hadde fortsatt vondt i halsen, og det irriterer meg grønn, fordi det var dritgod mat, og i det øyeblikket jeg kom hjem funka voltarenen som den aldri har gjort før og jeg spiste to rundstykket. Fattig trøst, når jeg heller kunne ha spist meg ihjæl på chicken tikka-tikka-tikka. I dag har jeg ærklært meg selv som frisk, og nekter å spise mat som må spises med skje.

Også snakket vi. Kom inn på det lille mysteriet her på bloggen.

Mysteriet rundt Anonym

Har allerede slått fast at noen mesterdetektiv Smart er jeg ikke. Så jeg legger bare fram et forslag på måfå: Jeg tror Anonym er Astrid. Fordi: Det meika plutselig sense, og hvem andre kunne for eksempel nevnt Scarlett utav det blå? Det kan ikke være Ingvild, fordi ingvild ville aldri ha utnevnt noen andre enn seg selv som Scarlett, dessuten så har hun kommentert før med navn. Så ja, Astrid, alle bevis peker mot deg. Det er bare å tilstå.

Tilståelse

Og når vi snakker om sånt, så fant jeg ut at det kanskje var lurt å fortelle pappa om tatoveringene på magan. Det er jo sommer, og det er greiere å fortelle enn at han ser det selv. Så jeg fortalte, han blei litt småsur, jeg gikk.
Så kom han ned og spurte om han fikk se tatoveringene. "Dæm va jo ikke så ille" var svaret jeg fikk og en litt bekymra "Men no e det nok tatoveringe?"
I ettertid har vi kommet fram til at han syns de var tøff, men syns at det er hans plikt som far å være motstander til sånt.

Idyll

Og helt tilslutt i bloggen vil jeg fortelle om idyll. (Ikke sangen av DeLillos-ellerhvemdetnåvar. gawd forby) Med idyll. Det er sol ute. Sol i Nordnorge er fantastisk når den først slår til. Det er sol 24/7 og alle er lykkelige. Solbriller på natta og blankstille. Marianne forteller i sin blogg at det er da man skal på fisketur. Jeg er enig. Fisketur i midnattsola på blankstille hav = Idyll.
I dag har jeg sittet i solveggen på verandaen i flere timer. Jeg har lest bok og drukket brus med isbiter i (Skulle jo gjerne hatt en kald pils, men det ryktes at piller og pils er en dårlig kombinasjon) Boka jeg leser er Beatles av Lars Saabye Christensen. Den trodde jeg at jeg hadde lest før, men det viser seg at det har jeg ikke gjort. Og det er jeg glad for. Fordi det er en bra bok, og jeg klarer ikke helt å legge den fra meg.

Til middag fikk jeg servert pannekaker. To med blåbærsyltetøy og en med sukker.
Spiste den med sukker til slutt.

onsdag 17. juni 2009

Nå går det bra.

Men jeg utnytter meg av pasient-rollen så langt det går. Jeg er jo tross alt sykemeldt helt til neste mandag. I tillegg har jeg fått en sånn morsom nase-greie av Maria, og siden jeg ikke har noe å gjøre om dagen, så tok vi likegjerne et bilde. Kos deg!


søndag 14. juni 2009

cheeseburger uten ost

Hei og hva i allverden.
Man skulle tro at når man har gått rundt i ei uke og ikke gjort noe som helst (les: absolutt ingenting) bortsett fra å sove og klage, så skulle man ihvertfall ha fått fingern ut og skrevet noe morsomt og konstruktivt i bloggerten. Men neida.

Jeg tenkte jeg skulle klage og oppdatere om den store operasjonen, men det mest spennende på den fronten er vel at jeg mistenker en feilkobling, fordi hver gang jeg drikker vann så kommer det ut av nesa. (red.anm veldig bra måte å underholde gjester ) Jeg har det vondt i bølger, sover til midt på dagen, spiser lollipop og klager til mamma. Som til gjengjeld er verdens snilleste. Men, nå erre' bare ei uke igjen til jeg i følge skjema skal være tipp topp, så i'll hang in there.

I mellomtiden svarer jeg kun til navnet: PASIENTEN. (store feite bokstaver er en selvfølge)
Ellers kan jeg fortelle til noens glede andres ikke-glede (i mangel på et bedre ord) at jeg har plukka ut alle piercingene i trynet og farga håret - ikke med vilje - brunt. Og selvfølgelig bryr alle seg om hva jeg gjør med håret mitt, derfor skriver jeg det i bloggen. Nå skal jeg gå å legge meg, klokka er jo tross alt 00:15 og jeg stod tross alt opp klokka 15:30 i dag. Man skal jo ikke slite seg ut heller. I mellomtiden kan du kose deg med Banksy.


<3

søndag 7. juni 2009

"Heidi betyr edel"

Det står det ihvertfall på kaffekoppen min.

Nå sitter jeg og min mor og hører på, som min mor så fint sa; "Gamle schlägere fra tilogmed før jeg ble født". Vi hører på P1. Jeg anbefaler å skru på P1 en søndagsformiddag, vel og merke etter gudstjenesten. Da kan man treffe på gull, nemlig.
Jeg kan forresten nevne at man ikke akkurat trengte å være et sangtalent for å synge revysanger i det herrens år nittentreogførti. Programmet er slutt og P1 har begynt å sende DDE. Jeg tenker for meg selv at det er på tide å skifte til P3. Mamma forteller at programmet vi nettopp har hørt på het Nostalgia.

Det er nemlig ikke så mye action når man er hjemme. Det er rolig og det er koselig.
Gårsdagen trultet forbi med lapskaus, rødvin, sykehuset i Aidensfield og sex & singelliv-filmen. Vi planla i går, når vi satt å så på midnattsola, at vi skulle spise frokost ute.
Søndagen kom og sola var fortsatt fremme. Vi troppet ut på verandaen med kaffekoppen, godt mot og en smule klimaforvirret:

Mor: I en oversized ullgenser fra bestefar og piratbukse
Barn: Bermudashorts, ull-lester, cardigan og svært skjerf.

Innså etter omtrent 5 minutter at det ble for kaldt. Vi kapitulerte. Vi satt oss inne med kaffekoppen foran hver sin data for å spille Las Vegas Kabal. (les: Familien Mathiassens største avhegighet) Og her sitter vi fortsatt.

Oppdatering om den store operasjonen:

Dårlig nyhet: "Pasienten må faste fra 24:00 dagen før"

God nyhet: "Vær oppmerksom på at selv de enkle arbeidsoppgaver kan virke slitsomt for pasienten"

hehehe.

fredag 5. juni 2009

Varsko her.

Fra og med neste uke er jeg sykemeldt. Ja, du hørte rett. Jeg skal nemlig fjerne mandlene. En operasjon som krever narkose. Sympati mottas med takk. Under hele sykemeldingsperioden er jeg å finne via mobil, facebook, mail og blogg. Og hvis ikke det går, så finner du meg helt garantert i skoleveien uti havgapet på Skjervøy, i andre etasje helt til venstre i bygget foran en TV.

Og bloggene mine framover kommer til å handle om forskjellige ting som opptar meg, som for eksempel hvorfor de sender en dubbet versjon av Hannah Montana på Disney Channel klokka 01:30. Come on.

Gled eder.