Here we go again.

Ja, da var altså ferien slutt. Min stakkarslige 5 uker lange ferie. Ferien sluttet med et pang, og forelesningene har begynt for fullt. Nå skal det sies at jeg fortsatt er i Tromsø, og nowhere near NTNU. For min del begynner skole og slit på onsdag. Stress er for nybegynnere. Satser på at Eline har skrevet flotte og oversiktlige notater fra det jeg ikke har fått med meg, og at It's Burning er like oppdatert og informativ som alltid.

Og hva har skjedd ellers? Vel, her vil jeg gjerne begynne med en trip down memory lane:
16/17-årsalderen var en glanstid for min politisk-aktive karriere. Jeg gikk med palestinaskjerf, nagler og buttons hvor det stod bl. a "Ja til atomkraft - få morsomme barn", "Spradebassen Kjell Magne" (fjernet etter at jeg møtte pappan til Ina, nemlig Kjell Magne) "Bombing for peace is like fucking for virginity" og diverse andre som jeg syns var fryktelig morsomt. Vi dro på globaliseringskonferanser, hadde demonstrasjoner hvor vi bygde et demokratisk samfunn av lego og kom på TV. Joda, dette var palestinaskjerfets glanstid. Hvis noen spurte hvorfor, svarte vi enkelt og greit "Fordi vi er for et fritt palestina", og det var egentlig det.

Nå føler jeg at jeg burde slenge på meg skjerfet igjen. Fordi nå er jeg litt irritert.
Som Marianne så godt sa: NOEN ikke har fått med seg at krig er ut og fred er in. NOEN oppfører seg som noen drittunger, og burde stille seg i skammekroken og tenke litt over hva de gjør. Vold avler vold, som det så fint står i samfunnsfagbøker verden over.
For flere glimrende synspunkter på dette punktet, les Mariannes blogg. (og antageligvis Lone sin, kjenner jeg denne kommunisten rett)

Nå skal det sies at engasjementet mitt har hittil bare resultert i ivrige diskusjoner, og en ekstra mening når jeg har brukt mitt politisk ukorrekte, dog trendy grønne palestinaskjerf. Buttons er forøvrig helt passè, bortsett fra den med et kirsebær på, og den med en brystvorte. Kanskje jeg skal invistere i en " I heart Gilbert"? Takk, men neitakk.

Nå begynner det å bli sent. Jeg kjenner at jeg kanskje burde sove. Det er alltid viktig å være skikkelig opplagt på fly, sånn at du virkelig kan irritere deg over de 2-3 hylende barna, som av en eller annen grunn (jeg har en knapp på dårlig karma her) havner ved siden av, og rundt deg. Er du ekstra heldig havner det et barn i alderen 4-7 år rett bak deg, som syns at stol er kjedelig, og at det er mye morsommere å henge i setet ditt i to timer, med snørr-slevja klint over hele det nyvaskede håret ditt. Jeg kjenner en dirrende lykkerus komme over meg bare ved tanken.

Så ja. Det var det jeg hadde å si i dag.