Det er bare gamle damer som snyter seg på bussen

Noen ganger bare funker det ikke å være effektiv.

Dagen før forelesningene og skole-stresset skulle starte, hadde jeg lagd meg en liste. En såkalt "to-do-liste". Den så omtrent slik ut:

1. Få fungern ut av ræva å begynne på punkt 2.

2. Skaffe seg fastlege

3. Kjøpe varmeovn

4. Sjekke pensumlista til skolen

5. Betale husleie

Punkt 1. gikk ikke helt smertefritt for seg, da jeg har blitt fryktelig lat og vrangsøvd av jula. For meg begynner ikke dagen før Rachael Ray er ferdig. Sånn ca. klokka 14. Evt senere, avhengig av aktiviteter kvelden før. Men jeg var nede i byen før 16:00. Score! Bare fire punkt igjen. Når jeg hoppet av bussen på solsiden møtte jeg allerede første hinder. Choco Boco, en viss Marianne på jobb, og en fryktelig koselig bok i veska. Dessuten sa Ingvild at hun også kom til byen klokka 17:00. Ingen vits å gjøre gjøremål alene, når man kan gjøre dem sammen. Right? Sant. 

Så jeg killed an hour på sjåkkåbåkkå. Men helt meningsløs var den ikke. Jeg fiksa nemlig stamkort. Hurra for meg. Satt på kafeen til Marianne var ferdig klokka 18:00, også durte vi alle sammen inn på Clas i søken etter en snerten, men billig varmeovn. Mission accomplished, tre punkt igjen. Og de kunne jeg gjøre hjemme. Hvis man bare hadde kommet seg hjem!

Fordi DET skal jeg si deg, er ikke bare-bare!

Vi gikk mot bussplassen, og så at 7'a stod parat. Vi løp over veien, risikerte liv og lemmer, løp foran bussen, viftende med busskort, Clas Ohlson-poser og lange øyenvipper. Når vi kom fram til døra var den akkurat blitt lukket. En NORMAL bussjåfør ville ha åpnet døren, og sluppet oss inn. Men DENNE bussåføren var langt fra normal! Det han gjorde så var å se begge to demonstrativt i øynene og bare kjøre videre...! Her er man i sjokk.

Vi hadde ikke noe annet valg enn å overgi oss. Gikk på kafeen igjen, tok en kaffe, mista neste buss, var veldig påpasselig på å rekke neste buss igjen og, som kronen på verket (our cunning plan) unngikk å si hei til bussjåføren på denne bussen.

- It's a go!

- Roger.

De neste punktene gikk heller ikke som smurt da jeg ikke vet hvor noen legesenter er, og jeg ikke trengte å betale leia før torsdag.

I dag stod jeg opp klokka 06:00, skreiv litt melding med Joakim, som ikke hadde lagt seg enda (BURN) dro på forelesning, kjøpte sinnsykt dyre bøker, og spiste middag klokka tolv som en gammel kjerring. (før Marianne hadde stått opp)

Mhm.