TYVERI - Eller PR om du vil.

Joda. Inspirasjonen min er fortsatt over bakkar og berg ut mot havet.
Derfor har jeg i den anledning tenkt å spre litt reklame om Elines blogg:

Den kreative skribenten har gjort det igjen!

Eline har klart å skrive et hylende morsomt innlegg om bussing.
Et innlegg som vi alle har hatt lyst til å skrive, men aldri fått til.

Ladies and gentlemen, I give you:

En Bussendes Bekjennelser!
http://elinebjerkan.blogspot.com/2009/03/en-bussendes-bekjennelser.html

Trainspotting.

Tog til Tromsø!
Ja. Det var vel egentlig bare det jeg ville si om den saken. Var liksom en grei måte å linke overskrifta til innlegget. Og ferdig med det.

Fortsatt søndag, og fortsatt like hardt å være blogger. Føler meg ikke kreativ i det hele tatt.
Har jo skjønt, etter å ha opplevd (og overlevd) opptil flere søndager i mitt liv, at søndag er ikke dagen for å skape.
Min skapervilje er så langt ned i dass akkurat nå at jeg kjøpte meg pannekakemix på hydro texaco til middag. Sjappa heter vel strengt tatt Best, men da hadde ingen skjønt at jeg kjøpte middagen min på en bensinstasjon. En bensinstasjon, folkens. Man skulle tro jeg var en figur fra filmen Robotene eller Wall-E. Men det er jeg altså ikke.
Ære være TORO og pannekakemix.

Akkurat nå går det en typ kunstnerisk film på NRK2 ved navn Monsieur Ibrahim og Koranens Blomster. Den er fransk, det er puling, jazzmusikk og deprimerte og gale mennesker i hytt og gevær. Nå burde jo inspirasjonen flomme over, men nei, det eneste jeg klarer å tenke på er om jeg muligens skal steike meg en til pannekake, og kanskje være så dristig at jeg smører nugatti på den i tillegg. Som mitt forrige innlegg heter så fint. Make Food Fashion. Jeg gjør ihvertfall en hederlig innsats her jeg sitter.

Carbonaraen som jeg lagde i går står fortsatt på bordet, og begynner smått å lukte litt som hermetisert sjampinjong. Den burde jeg fjerne før jeg legger meg. Nei, jeg rydda ikke opp etter middagen hverken i går eller i dag. Rock&roll.

Nå poppet det nettopp opp en melding fra Astrid på Facebook om at jeg må skrive ferdig dette innlegget, fordi hun venter i spenning. omg - I have a deadline. Hun sier at hun er lei av alle Pokemon-testene som driver å spammer news-feeden hennes på facebook, og vil lese noe artig.

Presset for å prestere noe hysterisk morsomt blir enda større.

Oookei. Jeg stilte forresten nettopp klokka mi, og reaksjonen var ikke uventa. "WHAT? e klokka TOLV?!"
Gleder meg til å stille klokka i høst igjen. Forhåpentligvis skjer det i en helg, slik at man kan være ute lengre. Det er digg. Eventuelt ikke digg, da man kanskje er sliten etter flere timer med gøy.

Sukk.

Uansett hvor mye jeg prøver, så blir dette innlegget bare mer og mer bedritent. Jeg tror nesten bare jeg skal gi opp, og kanskje begi meg ut på en liten natt-økt med semesteroppgaven.

Farvel folkens - Hei Habermas.

Make food fashion

Tjukk er in. Fedon har gått konkurs.
Det er søndag og det er hardt å være blogger.

Tenkte jeg skulle skrive et helt sjukt kreativt innlegg om mote på 90-tallet, fyllesjuke, diabetes type 2, imperialisme og fingermaling, men så så jeg at Stranger than Fiction går på NRK, så da venter vi med det.

Hej.

Spectacular!

På busstoppet i dag var det en mann som stod å speida etter bussen med kikkert.
En vanlig kikkert var det heller ikke, det var en kikkert av typen sjørøver, sånn som man bruker på bare ett øye.

Svada

Jeg er alene.
Marianne er i nordligere strøk og Ingvild er hos Tore. Har bange anelser om at Ingvild er hos Tore for å få en pause fra meg, som viser seg å være i overkant sosial. To timer alene, og ingvild har fått to ubesvarte anrop og meldinger av typen:

"Det va ingenting, æ ville bare tørrprate, altså. Du treng ikke ringe tilbake"
og
"Heia! kommer du hjem i dag? Skal du ha nokka på butikken? KOZ"

Men nå går det greit. Trikset er å holde seg i aktivitet. I kveld har jeg holdt meg i aktivitet ved å se Paradise Hotel og... Nøkkelhullet på Kvasir! Tada! Remember nøkkelhullet? Det er en side på kvasir hvor man kan se hva andre søker. Det er skikkelig gøy, og nå skal jeg lage en liste over de morsomste søkene (med kommentarer) den neste halvtimen:
(Warning: Folk er pervo, og det syns jeg er gøy)

Slå av lyset
Her kan jeg hjelpe: Det finnes nemlig en bryter på veggen, ofte nært døra, trykk på den og vips!

baby drikker mye og gulp
Her er det tydelig at baby har et problem. Jeg foreslår å kanskje kutte ned på drikkevarene til baby, eller begrense det til kun øl.

Paradise Hotel Mats
Dette kunne vært mitt søk.

Espen utro
Noen lurer på om espen er ei flyfille.

Oppned kake
?????????????? (you're doing it wrong!)

Whiskey lullaby
Regner med det er samme person med en drikkende baby.

sex tube (og 3 sek etterpå:) porntube (...og han gir seg ikke:) redtube
Haha. Det heter youporn! Dust.

keep it simple, slik som disse har gjort:
Naknedamer
xxx
fitte
eller Høner

Urinsyregikt
Au! Finnes det? Isj.

Pinlige sykdommer
LOL. Hva slags sykdom sa du?

Engler, finnes de?
Hvis ikke du finner svar på Kvasir, så anbefaler jeg å spørre en kompis av meg, han er kjempkul og han heter Jesus. (HAHA) eventuelt:
http://www.jeg-er-prinsesse-og-engler-er-kult.blogspot.com.

privat amatur porn
Her ser vi en herlig potpurri av engelsk, norsk og skrivefeil.

Skjærvøy
What? Øya Skjervøy i troms? Min hjembygd? Det skrives Skjervøy.

Finansminister Pung
Finansministeren i Kina heter Tom Peng Pung. Det er allmennkunnskap. (eller var det tung peng pung? Nuvel)

Skorpe piercing i penis
Ja, hva gjør du nå? Her er et tips: Ta den ut! Ut med den! UUUUUT

Flere morsomme søk:
Tissestrålen deler seg - Hihi. Deler tisse-visse-strålen seg i tosse-losse?
Skibuss til saudiarabia - Jotakk, og jeg vil ha en solseng og en cabbana-boy på Grønland.
Klør i rompa og rød på penis
www massasje eskorte no - fydda.
she-male
transeklær
Ranheim - !!!
Hvorfor jeg ble nazist - Er det noen som angrer?
Analknulling - Her er det en som er ute etter KVALITETSPORNO, folkens!

Og helt til slutt:

Turistdiarè!

Håper du har hatt det lke gøy som meg.

Æ drikk solo!

I dag:

Shitkid Express.
På busstoppet i dag stod det en gutt på omtrent 15 år. Jeg tenkte for meg selv: Enten er denne gutten stappfull av ADHD, eller så er han stappfull av stoffer av typen hard drugs.
Det viste seg at denne gutten antageligvis var full av begge (og noko attåt). Og selvfølgelig tok han samme buss som meg.
Da han kom inn på bussen (syngende, vel og merke) satte han seg først ned bakerst. Etter omtrent 30 sekunder bestemte han seg for å sette seg hos en totalt fremmed. Veldig heldig jente. Etter 3 sekunder begynte han og lage noen veldig høye lyder som bare kan beskrives som en blanding mellom fødende ku-lyd og en veldig stressa griseunge, samtidig som han skalv, snufset og klenget seg opp mot et stk. veldig brydd kvinnfolk.
Dama klikka til slutt og sa:

"Vil du sitte her aleina?!
Det sjer ut som du TRÆNG det!"

Etter denne hendelsen begynte gutten å spytte. Gjett om vi var glad for å komme oss av bussen.
Eventelle frivillige støttekontakter kan bare melde seg på Reppe, fordi med tanke på tilstanden til et stk. fuckup, så sitter han antageligvis på et endestopp enellerannen plass i retning Stjørdalen.

og PS. SOLO = PÅSKE. Og det vet ALLE. In yo faces, Kaspar og Simen!

Norske talenter

Når jeg var liten fortalte jeg mamma og pappa at jeg skulle begynne på Paul McCartney-skolen i liverpool. Når moderskipet spurte meg hvorfor sa jeg:
"Det e fordi æ har et voksende talent!"
Hva det talentet er, har jeg enda ikke funnet ut, men gudene vet at jeg har prøvd. Og prøver fortsatt. Teorien bak talent-jakta er selvfølgelig når jeg innser at medievitenskap ikke akkurat var et safe bet, så er det greit å ha noe å falle tilbake på, så here goes:

Forsøk nummer syvhundreogfem på å finne et talent:
Squash.
Her er jeg i mitt rette element. Etter en 2 timers (les: en og en halv. Vi smører tjukt på, serru) lang noobie-squash økt med Malin, som vi har valgt å kalle: "This is how we do it: Squash Edition", så har jeg funnet ut at dette muligens kan være mitt nye voksende talent. Selv om vi ikke kan reglene, så var det skikkelig gøy og jeg er ganske sikker på at man tjener fett som squash-proff.

Forsøk nummer trettitotusen på å finne et talent:
Barnepass.
Dette er en sport for to deltakere. Min kompanjong er Marianne. Dream team! Etter en lørdagskveld med pass av det fryktelig sjarmerende barnet Mikael til hr. og fru. Husvert, så har vi funnet ut at dette går som en drøm. Dette er i tillegg en sport som gir deg tilfredstillelse i form av snacks, TV, lønn og evig kjærlighet. Marianne tar seg av de ubehagelige tingene som gråt og bleieskift, imens jeg leker. Noe som også resulterer i at jeg er best likt. Skulle nesten bare mangle, sier nå jeg, som er støl i ræva etter å ha tilbrakt store deler av kvelden på gulvet forran en plastleke fra Frisher Price, et barn og en plastkork.
Skal sies at da Mikael begynte å gråte høyt og lenge grunnet en tapt smokk, øpplevde jeg et fryktelig rørende øyeblikk da Marianne klarte å stilne gråten og barnet sovnet i hennes armer. (om det var på grunn av at det endelig ble stille og jeg kunne gå tilbake til TVen og Paradise Hotel, eller livmora mi som brølte ut et østrogensjokk er uvisst, men fint var det)

Forsøk nummer åtte på å finne et talent:
Trylling. Ikke utprøvd enda, men veldig populært på Norske Talenter. Og hvis en 6åring kan gjøre det, så kan faenmeg jeg også! David Copperfield, Sigfried & Roy og 6-åringen på norske talenter: Ta dere en bolle, fordi når jeg får kjøpt meg et magic-kit på lekebutikken, så er det no stopping me!

og hvis det viser seg at jeg er helt ribbet for talent, så følger jeg bare Plan C:
RealityTV.

bill.mrk Botaniker76

Dagens observasjon:

Akkurat nå sitter jeg og Eline på bibliokteket på Dragvoll.
Vi jobber hardt og trutt på semesteroppgaven, og det eneste jeg klarer å tenke på er:
Fy-ti-katta det er mange planter her!
Hele avdeling 6E på biblioteket er sprengfull av dem. Og da snakker vi ikke en søt liten rondodendron i hjørnet. Neida, vi snakker buskvekster av størrelse palme. Det er nesten som å være i syden. - men bare nesten. Akkurat nå sitter jeg i et hjørne med dårlig utsyn, men likevel ser jeg 13 gigantiske vekster, alle på hver hjørne.

It's sick.

cuz i haz to

Blogg. Elsket av mange, hatet av enda flere.

Som den trend-hora jeg er (eller fæshioniiista om du vil) så har jeg selvfølgelig (og ty-de-lig-vis) også en. Jeg begynte som alle andre å blogge når blogg var kult. Nesten like kult som facebook. Eller nettby. Nettby er for de spesielt interesserte. Jeg for min del er ikke med i nettby, jeg har da litt moral. Problemet her er at jeg, i motsetning til mange andre, slutta liksom aldri å blogge. Jeg bare fortsatte. Og her sitter jeg, 5 år etter at jeg skreiv mitt første blogg-innlegg, og blogger videre. Det blir nesten litt tragisk. Men likevel ikke så tragisk at jeg føler at jeg må slutte.

Det er forresten litt viktig for meg å nevne at tidligere blogger er sletta fordi de var full av fjas, i motsetning til denne som bare er full av hyper-aktuelle og interessante tema for gud og hvermannsen. (HAHA)

Grunnen til at dette kommer på bane, er en herremann ved navn Mr.Beck, populært kalt Simen, som syns det er gøy å kritisere blogging. Selv slutta han å blogge sist sommer, så han kan jo selvfølgelig kritisere så mye han vil, uten at det blir slengt tilbake. Aiiit? Neida. Simen er allright, og han snakker ikke bare tull. Han sier nemlig at de beste bloggene er nemlig de som ikke handler om bloggerens liv, av typen “I dag spiste æ potetgull. I morra må æ trene det bort”, men de som skriver om tema, greier and the entire shitznitz. Jeg er enig. Men likevel. Vi har for lengesiden etablert det faktum at jeg har et ekstemt eksponeringsbehov, og jeg velger å tro at folk er genuint interessert i hva jeg spiste til middag. Og det er nemlig noen som er det. Jeg har jo tross alt 6 følgere til bloggen min.

(Proud much?)

Det vi kom fram til tilslutt var selvfølgelig at Simen uansett ikke var min bloggs målgruppe, og at det omtrent er det samme som om en 80 åring skulle sett Waschera og irritert seg over at det ikke var no' gøy.

Konklusjonen her er selvfølgelig at Simen er en 80åring som ser Waschera.

LØGNHALSEN

Det er torsdags kveld. Det er nesten begynnelsen på helga, tenk det! Og begynnelsen på helga starta fryktelig fint. Jeg har nemlig stora-syrran på besøk, Maria. Skal sies at hun fikk en pangstart på Trondheim-tripen sin med en storbrann i en by-gård. På bussturen forbi brannstedet var det to stykker på bussen som ble skikkelig gira over å høre sirener og over å se ambulanser, politibiler og brannbiler. Det var, ikke vanskelig å tenke seg, en to år gammel gutt med sirene-fetish og Maria. Haha!

Anywhoo: Når jeg var liten så fortalte Maria meg at jeg var adoptert. Hun har også fortalt meg at hun i en lang stund har vært bombesikker på at jeg var adoptert siden vi var så forskjellig. Vi er forskjellig. Hun går medisin, jeg går medievitenskap. Jeg gikk et år på mote & design på fhs etter vgs, hun gikk et år romfysikk på universitetet. Needless to say again: Vi er skikkelig forskjellige, men likevel, dette er et slektskap man ikke klarer å sno seg unna. Sjekk bare selv:

Konklusjon: Maria var en løgnhals når hun var yngre.

(hun fortalte meg også at grunnen til at jeg heter Heidi og ikke har noe mellomnavn var fordi bokstaver er skikkelig dyrt, og at mamma og pappa ikke hadde råd til noe mer)

Men ja, vi koser oss glugg ihjæl. <3

No talking in the library!

Yet another tirsdag. O hellige gledje! (siden dette er en blogg så kan du desverre ikke føle den bitende sarkasmen jeg nettopp utbasunerte)

Fuck blå-mandag. Mandager er alright. Blå-tirsdag er det nye sorte.

Mandager har vi nemlig ikke forelesning før klokka 14:00, det vil si en myk overgang fra helg til ukedag, en lang morgen med god frokost etterfulgt av skole fra 14 til 18:00 (og muligens lengre, hvis ånden kommer over oss). Tirsdag, derimot. Mådderfåkkin' tirsdag, begynner klokka 08:15. Snakk om smooth overgang, du liksom. At forelesningene begynner så satanisk tidlig vil si at jeg må stå opp klokka 06. Det er ikke digg, og som du kanskje har skjønt by now, så er det denne forelesningen yours truly mange ganger velger å overse. Noe som igjen resulterer i ekstra lesestoff på sengekanten og minst to time

r av livet viet til notater på it's learning. 

Men, jeg er glad i søvn og noen dager, slik som denne så sier jeg som Odd Børresen: Noen ganger er det årlæit.

Men fra ditt til datt. Briller! Joda, forrige mandag ble jeg den stolte eier av et par briller. Trendy også, If I may say so myself. Og etter et par dager med tilvenning og vondt i hodet fikk jeg en liten åpenbaring: Jeg kan LESE. åoh maij gad. 

"Så det e faktisk en grunn til at folk bruke brilla...!"

Kan vi høre biblotekaren rope: "DET SKAL VÆRE STILLE I BIBLIOTKET!"?

Hirr hirr. Trændy med Ray-Bans. Eg e fornøyd.

Nå skal jeg igjen begi meg ut i Elisabeth Eides ekstremt grundige rapport om "Kvinnebildet i norsk dagspresse ved inngangen til 1990-årene" O joyz.

Det minner meg på at det var kvinnedagen i går; Gratulerer allihopa. Jeg for min del feira dagen med å barbere leggene mine ekstra grundig. Hva gjorde du?

Dating på skating

Det er lørdag, nærmere bestemt klokka 12.54 en lørdags formiddag og jeg har vært våken i over 5 timer allerede. Thats right! Jeg stod opp klokka 07:30 på en lørdag av egen fri vilje. 

Grunnen til dette er noe jeg vil kalle:

Forsøk nr. 346 på å finne et talent.

Talentet i dag var skøyter. 

Så derfor troppet jeg og Malin stolt opp til Dalgård Ishall (etter langt om lenge, og lengre en langt) for å se om kanskje Malin var den nye Malin Koss, eller jeg var den nye Sonja Henie. 

Heidi Shampoo Mathiassen, muligens? 

Viser seg at skøyter er langt fra et talent, men heller en veldig morsom lørdagsaktvitet for kjernesunne ungdommer (haha). Ishallen var full av barn i full fart og uten dødsangst, dog med hjelm. Noe Malin og jeg ikke hadde, og derfor hadde vi naturlig nok et snev av dødsangst når vi svingte oss i isdansen.

Men, selv om talentet ikke viste seg, så kan jeg ikke si at det ikke kom noe konstruktivt ut av turen heller. Vi kom nemlig fram til at hvis du vil ha en småkjekk småbarnsfar, så er ishallen en lørdags formiddag virkelig the way to go.

Vi skal dra flere ganger. Ikke for å sjekke aktive fedre, men fordi det var skikkelig gøy! Anbefales.

Ikke bare var det gøy i ishallen, men det var et evig langt eventyr å komme seg dit. 

Noen stikkord som beskriver vår strabasiøse ferd er:

- Mister Piss-der. (eldgammel mann med headphones som pissa i snarveien)

- General Bang (Finnes en gate som heter det. Fakta faen.)

- Jødiske julesanger, som av en eller annen grunn sneik seg inn i hjernebarken

- Elendige forsøk på å synge Rihanna-sangen "Distuuurbia! lala...?"

- "Nittan?! Æ ska tell sjuuukhuse' æ sjø!"

Aiiiight. Nå skal jeg snart hjem å vaske klær. Enda en post på min oh-so-productive day. ^