Helsekost til 30 kr.

Ja, jeg kommer fra et møbelert hjem,
jeg er sjeldent sulten, fordi jeg ikke har penger til mat
og ja, jeg er en lykkelig småtjukk norsk jente.

Men likevel. Jeg, og alle andre studenter som ikke har ekstrajobb lever under fattigdomsgrensa. (sett bort i fra shitzkidz som ikke betaler leie, og som lever fett på et stipend som går bare til snacks)
I god eksamensoppgave-spirit, så skal jeg sitere litt fra Wikipedia: (jaaada, verdens mest pålitelige kilde)

Når man måler fattigdom har man en fattigdomsgrense. Er man under fattigdomsgrensa er man fattig.
Man har to mål for fattigdom

• Absolutt fattigdom
• Relativ fattigdom

I følge wikipedia, så er jeg relativt fattig. Relativ fattigdom har ingenting med sult og fordervelse å gjøre. Relativ fattigdom er når man ikke har råd til å leve et anstendig liv sammenlignet med sammfunsstandaren man lever i. Altså er jeg relativt fattig.
Ihvertfall akkurat nå.

MEN, det skal sies at jeg og Marianne er skikkelig flink til å være relativt fattig. I dag hadde vi 30 kr på deling til å kjøpe middag. Vi raida matbutikker i sentrum etter billig mat. Vi hadde allerede spagetti i kjøleskapet som vi følte burde spise. Vi endte opp med en pakke egg til 15.50 og en pakke tomatsuppe til 8 kr. Tilsammen 26.50, og 3,50 kr til overs! Til middag spiste vi tomatsuppe med fullkornsspagetti og stekt egg. Veldig bra med tanke på at en grændiz koster 29 kr på Bunnpris.
Sunt, godt og billig. Vi er fornøyd. Mett og fornøyd.
Nå sitter vi og funderer på hva vi skal gjøre med sukkerkicket. Vi har mel, sukker, egg og nugatti, så noe bra klarer vi nok å få ut av det.

Ellers vil jeg bare nevne at jeg har levert eksamen i dag. Satser på en E, karakteren over F. Men Maria har fortalt meg at E står for "Exellent!" og "Exceed Expectations!", så da er jo alt glimrende.
Nå står bildeanalysen for tur, den skal inn på fredag. I dag skal jeg ha litt fri. Vi tar'e i morra. Har en good feeling på den. :)

Heidå!

Top of the pops

Jada, jeg jobber fortsatt med samma skitten som jeg gjorde tidligere i dag.
Jeg må bare nevne en liten morsomhet i hverdagen:
Har begynt nytt kurs i dag som heter MV1001 Bildekommunikasjon. Under første foredrag, introduksjonen, fikk vi den herlige meldinga om at VÅR MANN PÅ BYGDA Roland Barthes med igjen, den herrrrlige artikkelen Bildets Retorikk har klart å snike seg inn i dette kompendiumet også.
Et drønnende sukk spredde seg over hele auditoriumet.

Jeg er så LYKKELIG akkurat nå.

Fucked beyond comprehension.

Helt til sånn ca forrige uke var jeg helt sikker på at studentlivet var dritkult, og virkelig noe for meg.
Nå, 24 timer før eksamen i ex.fac skal bli levert inn, er jeg ikke så sikker lengre.
Jeg har omtrent halve oppgaven igjen, og det som er igjen er den vanskelige delen.
Jeg ser ett stort rødt skilt som blinker "FAILIURE" forran nesa mi.
Jeg har vel fortalt at det jeg gjorde på min første dag som student var å spy på Gløs? Jepp, ser ut som suksessen fortsetter med styk i ex.fac.
Bildeanalysen fikk vi på fredagen. Den ser sånn cirka okei ut, men man skal aldri si aldri. Det kan jo vise seg at jeg er en fullstendig inkompetent student. I såfall har jeg bare dette å si:
"Hallo mor og far! Jeg flytter hjem for å jobbe full-tid på Lerøy for resten av livet"

I natt drar jeg en all-nighter. Funker det, så funker det. Funker det ikke skal jeg drukne mine sorger i leiligheta. Blir vel foran TV'en med restemat eller i dusjen, fordi masse penger har jeg heller ikke.
Det vi har av mat i leiligheta nå er koktorsk, soltørka tomater fra den gangen vi lagde pizza, og ett egg.
Det blir vel en middag av det, hvis man setter kreativiteten i sving.

Helt til slutt vil jeg bare si HEI til Hanne, som er helt fantastisk, og som har innrømmet at hun er fast leser av bloggen, hurra! <3

This is me

Helt alene på biblioteket. Jobber rævva av meg for å fullføre en drittoppgave i Ex.Fac.
Ikke spesielt motivert, men lar det bare stå til.
Har allerede informert foreldre om at muligheten for stryk er ganske så tilstede, hvis ikke ting plutselig tar seg opp og jeg plutselig skjønner alt.
Det er lite sannsynlig. Fordi hvis det skal skje, så må plutselig jeg være ferdig utdanna semiolog og litteraturforsker (Føles det som). Den dagen det skjer, er samme dagen som jeg står og kaster snøballer i helvete.

Jaja. Back to work.

E-rubadub!

Hurra!
I dag er det torsdag.

Hurra for onsdag!
I går var vi på gratiskonsert på Blæst med skrangle-impro-jazzbandet "Muha!", det var i følge meg altfor skranglete og rote-jazz, og ikke helt min greie. Fant ut at det eneste jeg gjorde var å lete etter de områdene i musikken hvor det var ett snev av rytme. Det morsomste med slike konserter er folka som står og ser på. Jeg lurer alltid på om de faktisk liker sånn musikk, eller om de bare står og digger "4 show". Jeg tror selvfølgelig at fordi jeg ikke liker det, så er det no way at noen andre kan like det.
Det endte med at vi satt ut oss ute, hvor det var varmelamper, ikke så høyt volum og snakket om tv-serier fra barndommen og god elg. Den glade onsdagskonsertgjengen bestod forresten av Marianne, Sveinung, Stian og Meg.

Hurra for torsdag!
Som nevnt tidligere, så er det altså torsdag i dag. Jeg sitter hjemme og sympatileser med Marianne, om har latin-prøve i morgen. Jeg leser fortsatt på den samme gamle ex.fac'en. Eller ex.fuck, som det også blir kalt.
Skal lese så mye som mulig i dag, fordi etter i kveld blir det nok ikke så mye lesing. Ina kommer på besøk i kveld, NEMLIG. Også er det konsert med Anger Management på lørdag. Noe som resulterer i en strøm av
heimtunere til Trondheim. Det blir gøy :)

hurra for helga.

Og i gd gammeldags bloggerånd, skal jeg avslutte hele innlegget med to herlige sitater fra Terje, foreleseren vår i bildeanalyse:

"For eksempel må vi kunne forstå at tomaten i reklamen faktisk er en tomat, og ikke et slips"

Eksempel på metafor: "Trøtt som et slips"

Og et lite hurra for Terje, spitting image av Jon Skolmen.

Brenn Barthes Party!

Ny event på facebook, med allerede mange gjester. Alle sammen gr medievitenskap og sliter med den samme greia som meg. Vi vet ikke hvor, vi vet ikke hvordan, men vi vet hva. Vi skal brenne Ex.Fac eksamensoppgaven. og datoen er den 30. september.
Nemlig Roland Barthes herlige artikkel om tegnenes liv i bildet. Bildets Retorik heter atrikkelen, og den er selvfølgelig oversatt til, nei, ikke norsk, men dansk. Bare for å gjøre det litt mer koselig å lese. Jeg tror ikke det du.

"Artikkelen er skrevet for et akademisk publikum. Den er begrepsteknisk avansert, men ikke ubegripelig."

Det er virkelig ikke en trøst akkurat nå. Fordi akkurat nå sitter jeg med en million notater rundt meg, en kaffekopp, flere bøker og det herlige kompendiumet som er skrevet for kunst og medievitenskap.
Nå tenker sikkert du, mamma "men Heidi, hvorfor sitter ikke du og jobber med den vanskelige oppgaven, i stedet for å skrive i bloggen din?" Fordi jeg har tatt en pause! En pause for å fortelle alle hvor vanskelig oppgaven min er, sånn at alle skal gi meg litt sympati. Neida. Joda.

Forresten så har den herlige lille maskinen min ett webcam, og jeg har benyttet sjansen til å ta bilde av hvordan dagen min har sett ut hittil i dag:

Herlige kompendium. Jeg stråler av lykke.

-En kjæft kaffe...

- Og jeg er KLAR.

Under Dusken

Akkurat nå sitter jeg i kantina på Dragvoll. Marianne har dratt for å kjøpe seg en frappuchino, og Malin sitter i telefonen. Jeg syns dette var ett glimrende tidspunkt å skrive ett blogginnlegg.
Egentlig, hadde jeg vært kjempesmart, så hadde jeg skrevet litt mer på eksamensoppgaven min, men det er jeg ikke. Jeg er mett, og mett og smart er ikke spesielt enkelt å kombinere just nu.

Nå kom Marianne tilbake, litt småtrist over at SiTkafeen var stengt.
Malin er ferdig i telefonen. Jeg har egentlig ingen grunn til å skrive her.

Det jeg egentlig skulle skrive om var noe som stod i Under Dusken.
En idè om en vekkeklokke som hver gang man trykket på slumreknappen, donerte penger til veldedige formål. Jeg har veldig mange tanker om tema, men ingen tid til å skrive om det nå.

Samtaleemnet har nå flyttet seg til små jenter som drar til Thailand med kjærester. Det er vi imot. Jeg skal hive meg med i samtalen.

Fortsettelse følger.

(dette innlegget var helt meningsløst)

Dagens:

Dagens beste sitater kommer begge to fra Marianne:

"Så du han kjekke mannen med pigmentflekkan?!"
Sagt i fullt alvor.

"Heidi! Det e greit at du e stor jente og bor i egen leilighet, men ka tror du mor di ville sagt hvis ho så dæ no?"
Marianne, mektig oppgitt over at jeg skjærte inn i ridderosten.

Rødvin, ritz og ridderost.

Og det var dagens bokstavrim.

Morsomt at jeg nevner rødvin, fordi i følge trønderbuss så er ikke jeg gammel nok til sånt.
Neida, fordi hele TRE ganger nå har jeg blitt spurt om jeg skal ha barnebillett på bussen.

Første gangen:
- Barn eller voksen?
- HØ? Æh, voksen.

Tok det som en liten morsomhet i hverdagen, og prøvde å finne på logiske forklaringer av typen "Æ hjalp jo en barnevogn på bussen" (Noe jeg faktisk gjorde. Flinke meg)

Andre gangen:
Jeg og PG skulle ta bussen, og fleipa med at kanskje jeg fikk barnebillett igjen.
Jeg går på bussen og sier ett barn og en voksen, og tror du FAENIKKE jeg fikk det?!
-Hæ?! æ kødda altså. To voksen. Sorry, altså, trodde du kom til å flire av det.
Men bare for the record, kæm ville vært barnet?
- Æ trur kanskje det hadd blitt hainn me skjægg, shø.

Tredje gangen:
I dag:
-Barn?
-HÆ? nei, voksen.


Neste gang skal jeg bare si barn, og betale halvparten enn det jeg skal. In YO face trønderbuss!
I tillegg til at jeg er gammel nok til å kjøpe sprit. hahaha. I WIN.
Jeg ser visstnok ut som om jeg er 15, men I WIN.

FYDDA.

Dette blogginnlegget skriver jeg på trass.
Bare fordi jeg og ingvild har i skrivende øyblikk en diskusjon om blogger. Ingvild har tydeligvis ett problem med blogger og bloggere. Spesielt blogger og bloggere som utleverer seg selv og livet sitt regelmessig. Alle ups and downs, lizzm. Horeblogger, kaller hun det. HOREBLOGGER. Dessuten irriterer hun seg over skrivefeil. Jeg er vel forsåvidt enig, men liker å tro at min blogg har en viss underholdningsverdi utover skadefryd og slike ting.
Skrivefeil kan jeg forresten ikke gjøre noe med. Jeg har ett bittelite tastatur, så at man bommer litt på bokstavene er helt normalt. Jeg kunne jo ha retta skrivefeilene etterpå, men jeg er rett og slett for lat.

Så ja. Blogginnlegg skrevet på trass. Værsågod Ingvild, denne er til deg:

Livet er good. Skolen happy bissniss, bortsett fra den føkkings semesteroppgaven som vi skal skrive, som Eline så godt sa det, kunne likegodt ha vært skrevet på gresk.
og ELLERS. Sosialt er alt bare fryd og gammen. Leiligheta er herlig, the roomies er herlig, og Trondheim er herlig. Jeg har, etter tre kafebesøk blitt stamkunde på brukbar. Som stamkunde på brukbar får man den herliuge fordelen med billigere øl. Det er jo veldig hyggelig. Jeg håper og tror at jeg fikk stamkundekort fordi jeg er så jævla kul. Det kan også muligens ha noe med at alle kjerringene på brukbar har en crush på PG. Ikke vet jeg, men jeg satser på det første.

Nå begynner playboyjentene på TV3, og det ville vært en fryktelig waste av meg å ikke se det, siden jeg har en SVÆR tv. stor TV er grunn nok til å se masse på TV.

Heihei.