Pjalt!

Da var skoleuka nok engang begynt igjen. Igjen med friskt mot. Denne gangen friskere enn andre mandager. Helga ble nemlig tilbrakt på Røros. Åjada. Fredag formiddag trappet fire sunne norske ungdommer opp på Trondheim Sentralbanestasjon med ryggsekk og pølser, klar for å ta bussen raka vegen til sagnomsuste Røros. Ah, Røros. Byen hvor Jul i Blåfjell ble spilt inn, og hvor de har spilt inn den berømte scenen i Pippi Langstrømpe, hvor hun lager en gigantisk snøball som hun sender nedover gata. Røros-helga ble tilbrakt på hytta til familien Strand. Jeg kan fortelle at hytta er en ekte seter, som står på en plass som heter "Småsetra", så håper jeg du skjønner akkurat hvor idyllisk det var. Vi ankom hytta på fredagskvelden. Kvelden ble tilbrakt med ett kveldsmatgilde uten like for studenter; vi hadde nybakt (aiai, sånn halvstekt du stapper i ovnen) brød, stekt egg og pølse, og masse forskjellig pålegg. Vi skjønte motvillig at man begynner å bli litt voksen, når man sitter og har en lang kveldsmat og alle utbryter minst en gang "nei, no har vi det koselig!". Kvelden fortsatte med mashmallows grilla i peisen, sjokolade og noen nervepirrende runder med junior fantasi.

Lørdags morgen var det kulturvandring i Røros. Vi hadde med oss en egen guide ved navn Marianne. Det var dritkult. Jeg føler at jeg har virkelig fylt kulturkvota mi for en stund nå. Vi var innom keramikkverksted med vulgære statuer (deriblandt en 3 meter høy penis, med pupper, småpeniser og tagger på. Epic.), koselige kafeer, matmesse, gammelhuset til bestemora til Marianne og sist men ikke minst et bakeri. Bakerier i Røros er ikke som andre bakerier, fordi på bakeri i Røros får man nemlig kjøpt Pjalt. Pjalt er et slags søtbrød som ligner på pita, og som er farlig godt. Pjalten førte til mang en vits, noe man bare burde forvente hvis man kaller noe for pjalt.

Pjalt-inspirert pjatt:

En trudelutt: "No skal vi pjalte du Malin, pjalte du Heidi, jeg tror nok jeg må pjalte litt me deeeg"

melodi: No skal vi skilles johanne - Sputnik

Vitser om hvor avhengighetsskapende pjalt er: "Harru no pjalt eller?" og "Vi må skaffe mer pjalt"

Småseksuelle antydninger: "Skal vi pjalte?"

Jeg tenkte jeg skulle legge ut noen bilder fra turen, og i den anledning har jeg vært så frekk at jeg lånte noen av Elines bilder fra Facebook:

Garva kirkevandrere. Dette er da utfor den veldig kjente Røroskirka. Var nesten obligatorisk å ta bilde av det.

Her leker vi Røros-gangstahz i et smug

Heidi: overlykkelig over å ha funnet en kongle.

Den obligatoriske morgenkaffen ute på trappa på setra. Utrolig koselig :)

HER HAR PIPPI VÆRT! Den kjente gata hvor snøballen ruller ned.

UT PÅ TUR, ALDRI SUR! Gåkke ann i Røros, vett!

Hurra!

Sånn helt til slutt vil jeg bare nevne skoleting:

Ex.fac oppgaven er bestått. Det har jeg nevnt, sant? Kan ikke tro at etter så mye klaging og masing om en eksamen, så har jeg glemt å nevne at jeg bestod. Og ikke bare nesten bestod, tatt mine stryk-forventinger i betraktning, så vil jeg si at I NAILED IT.

Sjekka også karakteren min på eksamen i bildeanalyse: NAILED IT TOO. Hurra!

Og med den gladmeldinga sier jeg takk for i dag.

Men at work: Land down under

Ja, godt hjemme i Trondheim igjen, etter en vill helg i Oslo med koselige kafemøter og reunion på Heimtun. Det var utrolig koselig å møte alle igjen. Spesielt rektor Arild. Mitt møte med Arild started med et lite hyl, løping, en god klem, snakk om studier og endte med at jeg fikk Arild til å innrømme at vi var tøffere en de som går der nå. Noe, etter å ha vært der, jeg kan konstantere. Heimtun 07/08 er tøffere enn 08/09.
Etter oslohelga var det på'an igjen med studiene. Rett opp på skolen mandags morgen med intensjoner om hard jobbing med semesteroppgaven i bildekommunikasjon.
Den intensjonen var god og endte godt. Eline og jeg har jobbet som noen helter og er snart ferdig. Hurra for oss! Nå har vi sagt oss ferdig for dagen, og har begitt oss ut på litt velfortjent internett-tid, som blir brukt på facebook, blogger og youtube.

Grunnen til at jeg skriver dette blogginnlegget i dag var egentlig for å fortelle om dagens morsomheter. Men jeg tenkte at jeg kan ikke starte ett innlegg å skrive om dagen i dag, uten å fortelle om helga, siden den har vært så innholdsrik. Så ja, der fikk du den. Helga var gøy.
Nå over til dagens morsomheter:
I dag når jeg stod på badet og prøvde å få skikk på utseendet, hørte jeg på radioen. Det er verken en nyhet eller en morsomhet, men det jeg hørte på radioen var morsomt. Nei, er heller ikke dagens morsomhet. Dagens morsomhet er det jeg tenkte når jeg hørte en setning på radioen. Nå skal jeg slutte å gå rundt grøten å fortelle det som var morsomt. Nå fikk jeg lyst på grøt. Nei, det var ikke morsomt.

På radioen i dag hørte jeg en setning som fikk meg til å tenke på ordtak som virker veldig narkotikarelatert, men som ikke er det. Men man må jo lure litt.
Første setning:

"Satt som et skudd"
Jeg og Marianne har fundert litt rundt uttrykket og kommet fram til at det antageligvis ikke er snakk om narkotika, men heller et pistol-skudd, eller hagleskudd. Den andre steninga:
"Sprøyte gal" er litt mer bokstavelig.

Når jeg tenker på det nå, i ettertid, er det vel egentlig ikke så morsomt. Men morgenstund har gull i munn, og hvis man ikke er gretten, så er det meste morsomt.

Videre om dagens morsomheter kan jeg nevne at Maria har vært ganske morsom. eller "a hoot" som vi sier på engelsk. Hun sier at etter 8 timer på lesesalen, så blir man ganske morsom, enten man vil eller ikke. Når jeg tenker litt på det, så innser jeg at hun har rett, fordi her sitter jeg etter 7 timer, og kjenner at morsomheten begynner å komme seg.

Maria hadde en morsom kommentar til dagens status på facebook:
Dagens status: "Heidi er konkurs, sliten og med stengt mobil. Semesteroppgaven er ei liten innpåsliten hore. Men æ e gla' læll!"
Marias kommentar:
"Ikke fortvil:-P. Hvis det ikke blir mediaviter av dæ så kan du sikkert alltids få jobb i en amerikansk bank:-D"

HAHA!

Og for mamma sin del: It's all good. Semesteroppgaven går så det suser. Jeg og Eline er flink.

Og for å avslutte hele innlegget skriver jeg min nåværende status på Facebook og legger ut et bilde av den særdeles sjarmerende regissøren av kortfilmen vi anlyserer. I give you dagens facebook status og Bobbie Peers:

"Heidi is O' herlige vomfyll. Hilsen Heidi og Eline og den raske klipperytmen som bare ikke GAGNER seg. "
Internvits.

I rauva.

I dag var det en jævli irriterende dame på bussen.
Denne dama snakka i telefonen med sin sønn, som enten er en baby, jævli tunghørt, dum eller all the above. Eller så var det bare dama som var stokk dum.
For det første så satt hun under hele bussturen min på 15 minutter (og fortsatte når jeg gikk av) å VRÆLTE i telefonen. Og jeg skriver vrælte med store bokstaver, bare for å understreke dette forferdelige kvinnemenneskets volum. Vræl høyere, pliz'a, tror ikke folka i Røros hørte helt hva du sa.
Også kom hun med verdens dummeste spørsmål. Årets dummeste spørsmål hittil. Jeg lo høyt inni meg, når forslag til svar på dette helt utrolig dumme spørsmålet poppet opp i hodet mitt.
Ladies and gentlemen, i give you årets dummeste quote:

"Har du fått en laus tainn?
Kor hen?"

KOR DU TROR?! Herrejeebus det kom mange humoristiske og ganske grove svar hoppende inn i hodet mitt når jeg hørte det. Ingen jeg kommer til å nevne her, siden mamma leser bloggen. Men du kan jo tenke deg ting man kan svare.

Ellers? Jada. Heidi leter etter jobb, og til jobbsøkinga har jeg lagd et lite dikt:

Hei hei
ansett meg

Har levert CV litt rundtomkring på uteplasser og kafeer. Ikke helt et sjakktrekk å levere CV på samme kafe som Marianne, som faktisk er en barista, men jeg håper at en eller annen sjef kommer til å falle for min uslåelige sjarm, og se forbi manglende jobberfaring. Man skulle forresten tro at med jobberfaring som både drillinstruktør og fabrikkarbeider, så burde man få jobb overalt, men nei, på kafeer må man kunne lage kaffe. Neste stopp på jobb-planen er å sende en killer søknad til Pair-a-Dice/Brukbar, og være råtøff og 50's. Fo SHO.

Og hvorfor jobbe? Jo fordi jeg har som nevn ingen penger. Hvorfor jobbe nå? Fordi jeg trenger penger nå. Jeg drar nemlig til Oslo på torsdag, noe som jeg er ganske sikker på kommer til å bli et herlig pengesug uansett hvor økonomisk jeg har planlagt å være. Man trenger altså jobb for å kunne unne seg KOS. Kos er digg.

Nå skal jeg kose meg. Med varm saft og grays anatomy. Langt borte fra vrælende kjerringer og relativ fattigdom.

Brukbart.

Nå er det på tide at folk begynner å kommentere innlegg.
Noen ganger føles det som om jeg skriver til en vegg. BUHUU.
Bortsett fra Hanne og Lone, flinke kommenterere. Lone kommer med krasse synspunkt med tanke på min studenttilværelse og reklame for byggfag. Til Lone (og pappa, forsåvidt) vil jeg si at jeg har da IKKE råd til pils tre dager i uka. Det er et helt sinnsykt utsagt basert på løgn og fanteri. Fysjda.
Hanne skriver søte meldinger som bare Hanne kan :)

Så JA FOLKENS, MAKE A STATEMENT, lizm. Skriv et hei.

Hei Maria!

Jada! Og med et hakkende webcam så har jeg prøvd å fange essensen av El Bofelleskapo.
Okei, så hva får du se på denne videoen? Vi starter på Marianne sitt rom, hvor vi viser fram den eminente tapeten i hvitt og gull og et lite møte med hr. Gullfisk. Det er forøvrig der Gullfisk står når han skal se på TV. Dette er selvfølgelig fordi Marianne har størst TV og Gullfisk fortjener kun det beste.
Videre fører jeg dere med inn på mitt rom (Det RÅSA rommet), hvor vi kan se limited med veggkunst, men mor og far får ihvertfall se hvor rent og pent det er. (Åhåhåhå, dere skulle sett inni klesskapet. Det er en grunn til at det er lukket, for å si det sånn. hø hø hø) Legg spesielt merke til tapeten og den gigantiske TV'en. Da blir jeg fornøyd. Ingvild sitt rom var stengt denne dagen. Denne videoen er forørvrig dediktert til min kjære søster Maria ("søster Maria" hehe. nonnish) Storesøster Maria, altså. Fordi vi begge gjør narr av Mote.no. :)

Maria og jeg slår forøvrig ofte av en prat. Disse telefonsamtalene skjer som regel når maria skal gå lange strekninger, og kjeder seg. Jeg føler meg fryktelig verdsatt. I går snakket vi lenge sammen, og ler fortsatt av vitsen hun fortalte:

"Æ har fått så sterke jerntabletta at det sir: KLONK! når æ tar dæm..."

Og apropo vitser, så kom jeg på flere av gullfiskvitsene våre!
Når gullfisk blir flytta fra rom til rom, så er vi på fisketur.
Vi tenkte vi skulle kalle han Per, og vi tenkte vi skulle kalle han hans, men så blei vi usikker, fordi det var jo mulig han var utenlandsk!

Helt til slutt vil jeg si at gutter er teite.

Nytt familiemedlem!

Aller først vil jeg bare prise mamma opp i skyene, fordi hun rett og slett er verdens beste mamma.

Videre vil jeg introdusere alle mine lesere (hei hei, begge to) til det nye tilskuddet til Familien Prestuhusveien 36, avdeling kjeller, nemlig Gullfisk!
En gullfisk i en lten bollevolle fra Nille som heter Gullfisk. Etter at fisk kom i hus har vi fått en en horde av fiskevitser. Når vi kjeder oss, blir gullfisk til en pausefisk. Gullfisk bor i en fiskebolle. Når han står på gulvet er han en gulvfisk. Hvis han ikke er kvikk en dag så er han "slapp i fisken". I dag er Gullfisk "fast i fisken".
Forøvrig er Gullfisk den feiteste fisken vi fant. Nå kom Astrid på besøk for å hilse på Gullfisk og oss.
En stor diskusjon om størrelsen på Gullfisk sin buk. "sprekkferdig" er ord som blir bruk. "Smellfeit" blir også brukt. Samtalen glir over på Ingvilds frustrasjon over at ingen fortalte henne at vi ikke stekte lasagne fordi Astrid kom. Nå vet hun det.


Her får dere et bilde av de sunne, friske og overlykkelige fiske-eiere, sammen med en litt kamerasky gullfisk. Alltid i dyp samtale med Gullfisk. "blubb blubb!"