Da var jula over.
Jeg har nettopp lest Mariannes blogg, og siden hun sa det så godt, så copy/paster jeg likesågodt og jeg siterer:
"Jula er over, thats it, det fins ikke noe som heter 3.juledag, selv om vi må spise de 7 sorter til neste påske. JULA er over. Finito. Phu."
Merker at jeg er eldre, når jeg syns det er helt okei å bare få fem julegaver, imotsetning til barneskolen, når man fikk i overkant av femti. Når jeg tenker litt mer på det, så syns jeg kanskje ikke det er helt okei likevel, siden jeg sikkert har nevnt antall julegaver og hvor okei jeg er med det minst søttisju ganger sia julaften. Og det er under ei uke siden den aftenen.
I mellomtiden, eller "romjula" som det også blir kalt, har jeg vel egentlig ikke gjort så ufattelig mye. Jeg har da selvfølgelig deltatt i den obligatoriske 2.juledagsfeiringa. Den foregikk i Reisa.
Og hva kan man si om Reisa? Hele bygda er som ei stor mølje av Days of Our Lives, Glamour, Two and a Half Men og Jepoardy. Mye drama, altså. Heldigvis er jeg ikke fra denne plassen og kan gå ut uten å bry meg.
Just nu sitter jeg på hytta. Og JA vi har internett på hytta og tusenmillion andre faciliteter. Jeg sier som mamma: "Man drar på hytta for å slappe av og kose seg". Jeg for min del ville tenkt meg om to ganger, hvis en dotur ville betydd en tur i skogen og en dusj ville si kokt vann fra en brønn. I like my toilets to flush. Men nok om det. På hytta så spiser vi mat, bader i badestamp, spiser mat og koser oss egentlig veldig sammen som familie :)
Her kommer vi også til forklaringen på overskriften. Med en så knallhard kjernefamilie som vi er just nu, følte jeg for å ihvertfall skrive ett stygg-ord. I den grad fitte er et stygt ord. Det kan jo debatteres. Bring me en Ottar-feminist og en vestkantsgutt, så får vi fart på sakene! :D
Nå gikk jeg helt tom for ting å skrive.
tirsdag 30. desember 2008
fredag 12. desember 2008
Oppdatering:
Nå gjør jeg det igjen. Hver gang jeg jobber, så er det det eneste jeg snakker om. Samme skjedde i sommer, hvor eneste samtale-emne var laks og arbeid. Fikk høre det støtt og stadig på Roskilde, vel og merke av Ole, som snakka om sin jobb i hytt og gevær. "rætte ræva som skit" altså, på godt norsk.
Nå skal det sies at jobben på Lerøy ikke er spesielt givende i seg selv, (hvis man ser bort i fra lønn) en FOLKA som jobber der, derimot...! Gud for en gjeng. Du har selvfølgelig en gjeng med koselige folk, også har du de som er spik spenna gærn. Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om noen av disse individene, og for å unngå saksmål og ukoselige greier, så har jeg valgt å bruke kallenavn. Jeg tenkte vi kunne begynne med den lille damen med de altfor store støvlene:
Missedronninga fra 1963:
Dama som alltid er stressa, og har en kopp i baklomma som hun tar fram og shotter vann med i en salig fart hver gang hun er sliten. Denne damen har også skeiv hornhinne. Og det forteller hun gjerne opptil flere ganger daglig. en skeive hornhinna gjør at hun bare kan stå på høyre side av sorteringsbordet. Hvis hun står på venstre side, så spyr hun. I følge henne selv. En annen dame (en av de koselige) sier at dette er bare tull, fordi hun har selv skeiv hornhinne og kan stå hvorsomhelst uten å spy. Missedronninga vil bare stå på høyre side, fordi da får hun stå ved det bra bordet. Grunnen til at jeg kaller henne missedronninga er fordi hun går rundt med et bilde av seg selv fra når hun var med i en missekonkurranse i 63', som hun viser til gud og hvermannsen. Måten bildet blir som regel vist på denne måten: Hun sniker seg inn i en samtale, og midt i en annen samtale viser hun bildet og spør;
"se her! Ser du kæm det her e?"
... også står hun og ser på vedkommende, imens hun gliser sitt bredeste smil. Lenge. Helt til den forvirrede og pinlig berørte bildetilskueren sier;
"eh, nei"
"DET E MEG! Fra da eg va missedronning i 63'. Jada, eg va no så pen. åhjaaa, og håre' va heilt naturlig blondt. Så du ikke at det va meg? Ja, det e meg. Fra da eg va missedronning i 63'"
Andre gullkorn fra miss63':
"Eg kan ikke bruke sånn derrane penicillin. Da får eg underlivssopp. Eg fikk det engang, men da smurte eg bare yoghurt naturell der nede, også blei det borte" (sagt HØYT i kantina)
Husker også at hun snakka om underlivet sitt engang i sommer, men det eneste jeg kan huske er noe om å føde mange barn og være i svømmebassenget.
Så ja. Det var alt for i dag.
Staaaay tuned!
Nå skal det sies at jobben på Lerøy ikke er spesielt givende i seg selv, (hvis man ser bort i fra lønn) en FOLKA som jobber der, derimot...! Gud for en gjeng. Du har selvfølgelig en gjeng med koselige folk, også har du de som er spik spenna gærn. Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om noen av disse individene, og for å unngå saksmål og ukoselige greier, så har jeg valgt å bruke kallenavn. Jeg tenkte vi kunne begynne med den lille damen med de altfor store støvlene:
Missedronninga fra 1963:
Dama som alltid er stressa, og har en kopp i baklomma som hun tar fram og shotter vann med i en salig fart hver gang hun er sliten. Denne damen har også skeiv hornhinne. Og det forteller hun gjerne opptil flere ganger daglig. en skeive hornhinna gjør at hun bare kan stå på høyre side av sorteringsbordet. Hvis hun står på venstre side, så spyr hun. I følge henne selv. En annen dame (en av de koselige) sier at dette er bare tull, fordi hun har selv skeiv hornhinne og kan stå hvorsomhelst uten å spy. Missedronninga vil bare stå på høyre side, fordi da får hun stå ved det bra bordet. Grunnen til at jeg kaller henne missedronninga er fordi hun går rundt med et bilde av seg selv fra når hun var med i en missekonkurranse i 63', som hun viser til gud og hvermannsen. Måten bildet blir som regel vist på denne måten: Hun sniker seg inn i en samtale, og midt i en annen samtale viser hun bildet og spør;
"se her! Ser du kæm det her e?"
... også står hun og ser på vedkommende, imens hun gliser sitt bredeste smil. Lenge. Helt til den forvirrede og pinlig berørte bildetilskueren sier;
"eh, nei"
"DET E MEG! Fra da eg va missedronning i 63'. Jada, eg va no så pen. åhjaaa, og håre' va heilt naturlig blondt. Så du ikke at det va meg? Ja, det e meg. Fra da eg va missedronning i 63'"
Andre gullkorn fra miss63':
"Eg kan ikke bruke sånn derrane penicillin. Da får eg underlivssopp. Eg fikk det engang, men da smurte eg bare yoghurt naturell der nede, også blei det borte" (sagt HØYT i kantina)
Husker også at hun snakka om underlivet sitt engang i sommer, men det eneste jeg kan huske er noe om å føde mange barn og være i svømmebassenget.
Så ja. Det var alt for i dag.
Staaaay tuned!
mandag 8. desember 2008
Hey ho silver, awaaay!
Juleferien har begynt. Ferie. Hos meg er tydeligvis ferie synonymt med jobb. Eller barnearbeid, som jeg liker å kalle det.
Joda, jeg har tatt meg en jule-jobb hos gode gamle Lerøy. Jobba første dagen i dag, fresh and clean klokka 06:45. Ikke fullt så fresh and clean når jeg var ferdig i halvfire-tida, men dog.
Det å begynne å jobbe igjen i en fysisk jobb som begynte tiiiidlig på morgenen, kan jeg mildt sagt si var et sjokk for kroppen min. Min skjøre studentkropp, som syns at å stå opp før klokka ti er et jævla mas og herk. Kroppen er heller ikke vant til å stå oppreist i flerfoldige timer.
For alle de som er kjent med my line of work, veit at etterens på slakteriet er killer. Hånda mi er erklært død og jeg kommer igjen til å få usymmetriske armer, hvor den ene er normal, imens den andre har klart å bygge opp en biceps. Uhyre sexy.
Jeg tenkte nå at jeg skulle fortelle litt om det å være rooky på jobb. JEG er nemlig ikke en rooky, JEG har jobba der før, og vet hva jeg skal gjøre. Det tror imidlertid ikke de rumenske folka som jobber der. (SELV OM de begynte der når jeg allerede var en vel erfaren arbeider på jobben og de var noobs) Språkproblemer oppstår lett, siden de ikke kan et spøtt norsk, engelsk, tysk, fransk eller noesomhelst språk bortsett fra rumensk. Dermed går det mye i "tegnspråk" med store gåseøyne, og misforståelser. Mange misforståelser. Derfor tenkte jeg at det var bare like så greit å holde kjeft å la de tro at jeg var noobis. Det skjønte jeg etter at jeg skulle prøve å forklare at "denne fisken er veldig liten" og frk. romania aka."the bearded lady" (nei huff, den var stygg) trodde jeg hadde slengt to laks i et kar hvor det bare skulle være én og brukte den neste halve timen med rævva i været for å lete etter the second fish (som ikke fantes).
Andre morsomme øyeblikk for dagen var en samtale med en bitteliten (og da mente hun bitteliten, ca. 1.30 høy) dame fra muligens Fillipinene eller i området rundt der. Damas alder er helt fullstendig umulig å plassere siden huner liten og uten rynker. Midt i en samtale om Ipod så skyter hun ut med:
"du, voor gæmml er doo?"
"eh, tjue."
"Tchjuuue? oooja, jaij tenkte poo min sonn, ongdoomskol. Hihihi-hohoho-HIHIHI!"
Her tror jeg hun mente at hun trodde jeg gikk på ungdomskolen og passet derfor for hennes sønn, eller at HAN gikk på undgdomsskolen og passer derfor for meg. Jeg lo det bort og sprinta til pause. Det er forresten lett å gå fra denne damen, siden hun har veldig korte bein.
Ellers tenker jeg litt på gullfisken i Trondheim. Hadde det vært omvendt så hadde gullfisk jobba på et menneskeslakteri i jula, og det er jo ikke så koselig. Vurderer å holde det hele hemmelig.
Nå er jeg trøtt som fy, men kjemper som en gal for å holde øynene åpen til "the L word". Pappa har nettopp gitt meg en pils. (ikke uten men, han prøvde seg på en liten "BARNA får ikke øl", men det funka ikke) Pilsen kan slå to veier, enten kollapser jeg, eller så holder den meg våken.
Stay tuned.
Joda, jeg har tatt meg en jule-jobb hos gode gamle Lerøy. Jobba første dagen i dag, fresh and clean klokka 06:45. Ikke fullt så fresh and clean når jeg var ferdig i halvfire-tida, men dog.
Det å begynne å jobbe igjen i en fysisk jobb som begynte tiiiidlig på morgenen, kan jeg mildt sagt si var et sjokk for kroppen min. Min skjøre studentkropp, som syns at å stå opp før klokka ti er et jævla mas og herk. Kroppen er heller ikke vant til å stå oppreist i flerfoldige timer.
For alle de som er kjent med my line of work, veit at etterens på slakteriet er killer. Hånda mi er erklært død og jeg kommer igjen til å få usymmetriske armer, hvor den ene er normal, imens den andre har klart å bygge opp en biceps. Uhyre sexy.
Jeg tenkte nå at jeg skulle fortelle litt om det å være rooky på jobb. JEG er nemlig ikke en rooky, JEG har jobba der før, og vet hva jeg skal gjøre. Det tror imidlertid ikke de rumenske folka som jobber der. (SELV OM de begynte der når jeg allerede var en vel erfaren arbeider på jobben og de var noobs) Språkproblemer oppstår lett, siden de ikke kan et spøtt norsk, engelsk, tysk, fransk eller noesomhelst språk bortsett fra rumensk. Dermed går det mye i "tegnspråk" med store gåseøyne, og misforståelser. Mange misforståelser. Derfor tenkte jeg at det var bare like så greit å holde kjeft å la de tro at jeg var noobis. Det skjønte jeg etter at jeg skulle prøve å forklare at "denne fisken er veldig liten" og frk. romania aka."the bearded lady" (nei huff, den var stygg) trodde jeg hadde slengt to laks i et kar hvor det bare skulle være én og brukte den neste halve timen med rævva i været for å lete etter the second fish (som ikke fantes).
Andre morsomme øyeblikk for dagen var en samtale med en bitteliten (og da mente hun bitteliten, ca. 1.30 høy) dame fra muligens Fillipinene eller i området rundt der. Damas alder er helt fullstendig umulig å plassere siden huner liten og uten rynker. Midt i en samtale om Ipod så skyter hun ut med:
"du, voor gæmml er doo?"
"eh, tjue."
"Tchjuuue? oooja, jaij tenkte poo min sonn, ongdoomskol. Hihihi-hohoho-HIHIHI!"
Her tror jeg hun mente at hun trodde jeg gikk på ungdomskolen og passet derfor for hennes sønn, eller at HAN gikk på undgdomsskolen og passer derfor for meg. Jeg lo det bort og sprinta til pause. Det er forresten lett å gå fra denne damen, siden hun har veldig korte bein.
Ellers tenker jeg litt på gullfisken i Trondheim. Hadde det vært omvendt så hadde gullfisk jobba på et menneskeslakteri i jula, og det er jo ikke så koselig. Vurderer å holde det hele hemmelig.
Nå er jeg trøtt som fy, men kjemper som en gal for å holde øynene åpen til "the L word". Pappa har nettopp gitt meg en pils. (ikke uten men, han prøvde seg på en liten "BARNA får ikke øl", men det funka ikke) Pilsen kan slå to veier, enten kollapser jeg, eller så holder den meg våken.
Stay tuned.
Pausebilde.
onsdag 3. desember 2008
Urban
Siste dagen før jeg drar hjem til gode nord.
Og hva har skjedd siden sist? Jo, det skal jeg fortelle deg. Nada, njet og ingenting.
Jeg har hatt eksamen, joda. Den gikk sånn halvveis. Jeg har samme filosofi som alltid, står jeg så blir jeg glad, styker jeg så tar jeg den opp igjen. Easy as that. Noen har fortalt meg at man kan stryke tre ganger før stipendet drar til helvete, og det er jo fint. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke gjør mitt beste....(!) Etter eksamen er det tradisjon å ha eksamensfest, og det hadde vi. Bare at jeg ikke var med. Etter å ha et ekstemt snudd døgn, var det grusomt å stå opp klokka 06:30 for å rekke eksamen, og i sju-toda på kvelden var jeg slått ut. Dét, i tillegg til å være konkurs igjen, gjorde at jeg ikke ble med på festen. Men bildene på facebook tyder på en vellykket fest og hurra for det.
Dagen etter eksamen sov jeg til klokka 14:30. Har man juleferie, så har man juleferie, right?
Døgn snudd, mission accoplished.
Nå sitter jeg på kafè, Choco Boco, for å være mer nøyaktig. Marianne jobber som en helt, og jeg drikker kaffe som en helt. Tenkte kanskje det var lurt å komme seg ut av leiligheta minst en gang før jeg drar til Tromsø. So thats what I did. Martin har vært kafè-buddy. Fryktelig hyggelig.
Så ja, i morgen den dag drar jeg til Tromsø. Hurra! Det blir koselig. Ina skal komme på flyplassen og hente meg, også drar vi raka vegen på kafè. Hørte Verdensteatret ble nevn, og det er jo absloutt ikke å forakte. På fredag er det planlagt konsert på BlåRock. Bandet heter Tommy Tokyo and Starving for MY gravy, visstnok med assosiasjoner til Arcade Fire, Buildt To Spill, David Bowie, Nick Cave, Bob Dylan, Neil Young og tidlig Pink Floyd. Det er ihvertfall det det står på Facebook-sida. Høres BRA ut! Jeg gleder meg.
Det neste som står på timeplanen er å slå ihjel tid til Marianne er ferdig på jobb, som er om en halv time. Det skal jeg klare. Jeg har jo DOLPHIN OLYMPICS! Hurramegrundt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
