... Gjør no' unødvendig!

En ny og spennende lek på Heimtun er "Gjør noe unødvendig- leken".
Den går ut på at når noen sier "gjør noe unødvendig!", så må man altså gjøre noe unødvendig. Dette har vi nå erfart at er en veldig morsom, dog særdeles unødvendig lek.

Leken har også vist seg å være en litt farlig lek. Det har Per Georg erfart, etter 3 timer på legevakta, 400kr i legeregning, krykker og kallenavnet "Cripple".
PG skulle nemlig gjøre noe unødvendig, og bestemte seg for å hoppe ned fra peisen.
Nå går han på krykker.

Andre folk, med litt mer forstand... Nei, vent. Sa jeg forstand? Jeg trekker det tilbake. Andre folk gjør ting som er litt mer teit, litt morsommere, og litt mindre farlig. Bare for å nevne noen unødvendige ting som har blitt gjort:
-> Ole kastet sokken sin i peisen, smurte mr.lee i håret, spiste smør, smurte brunsaus i ansiktet, klipte en betydelig mengde hår fra hanekammen, tømte kaffe på seg selv, kastet ett brettspill med en million små brikker på gulvet, kledde av seg klærne i peisestua, og tømte Hanne og Poi sin skittentøyskurv over hodet.
-> Jo sigve putta en bolle i buksa, og spiste den etterpå. Hentet en potteplante og satt den langt ute på parkeringsplassen, snudde alle stolene i peisestua, spytta i hånda og snorta spyttet opp i nesa, og smurte blomstejord i ansiktet
-> Benedicte slapp en silent ninja (en stille-fis, altså)
ellers er det mye vann på klær og ting i ansiktet,
OGSÅVIDERE.

Og mamma, sånn at du ikke tror at vi holder på med hærverk og roting på skolen: Hele greia med unødvendig-leken er at du må rydde opp igjen. Sånn at det unødvendige du har gjort blir enda mer unødvenig. Sånn som feks når Ole kastet brettspillet på gulvet, det som gjorde det enda mer unødvenig var at han måtte sitte i ett kvarter etterpå å rydde opp igjen.

Andre unødvendige ting som har skjedd?
Vel. På lørdagen hadde vi en slags markedsdag på skolen til inntekt for Abrahamsentret på Gaza. Da gjorde vi forskjellige ting. Teater hadde forestilling, Mote og Design solgte smykker vi hadde lagd, Kunst og Bilde solgte kunst og Rock og Metall blåste flammer. Og det her her dagens historie kommer:

Historien handler om Espen H.
Espen er den på skolen som er best å blåse flammer. Han får lager SVÆRE flammer som han kan holde på lenge. Dette visste Espen på lørdag. Han hadde stort publikum som klappet og oppmuntret. Dette gjorde at Espen ble veldig dristig og overmodig.
Og hva tror du skjedde?
Joda, skjegget til Espen tok fyr. Espen hadde lampeolje på henda, i skjegget, på genseren og generelt over hele seg. Heldigvis var Geir raskt til stede og slukket skjeggbrannen. Espen har nå 1. og 2.grads forbrenninger i ansiktet.
Men han ler av det selv, og han kommer ikke til å få noen varige men. Og det er bra :)

Men uannsett, det var jo litt unødvendig det óg.


Her ser vi Espen før skjegget brant bort.

Vivienne Westwood

Jepp. Internasjonal uke. Smykkelaging uten lærer og en smule morratrøtt Heidi resulterer i at Ina og jeg sitter i peisestua og "jobber" med en oppgave om designere. Jeg har spist en god kopp med rett-i-kroppen tomatsuppe. Snart skal jeg gå i dusjen og fikse meg litt. Burde egentlig dusja i går, siden jeg var å spilte fotball i gymsalen, men nei. I dusjen var det kø.
Vi vant forresten, Rævje-bataljonen slår til igjen. Heidi, Sigrid, Espen B og Ole, slår til igjen og vinner glatt. Hele finalen endte med straffespark, og JEG scorte vinnermålet.

Jeg må også i dusjen fordi jeg skal være modell for Lovise, og modell for Yvonne under prosjektuka som heter "Skal vi handle?". Lovise vil at jeg skal være enslags hore-greie, og Yvonne vil at jeg skal ligge i en dunge med mobiler.

...Spesielt.

Kjære mamma og pappa:

Tusen takk for abonnementet på Framtid i Nord.
Jeg lo høyt når jeg så den i posthylla, med overskrifta: "Lutefisken snart klar".

Dette blir bra vinterlesning. Nok en gang, tusen takk :)

Jeg har lovd mamma noen bilder fra skolen og det som skjer, så jeg tenkte kanskje jeg skulle legge ut noen nå. Sånn at mamma blir glad :)

Ina elsker meg, og jeg elsker ina!

Her ser vi Pui Yeng aka. Poi, Ole (en av heimtuns morsomste) og i bakgrunnen Jo Sigve (også en av heimtuns morsomste)

Her ser vi Jo Sigve og den gærne metal-læreren Peter Kantor under den første heimtunkvelden. Jeg holdt på å le meg ihjel.

den lokale kroa: Hummer & Kanari! <3>

Happy campers på Jønndalsturen. Her ser vi Yvonne (stående), Erik med blå jakke, Sigrid med gul lue, Hanne, Poi, Ina og en jeg tror kanskje er Benedicte.

Men nå er det seint, og hvis jeg skal rekke frokosten i morra, så burde jeg vel egentlig gå å legge meg nå. Håper dette hjalp litt. Skal legge ut flere bilder senere, sånn at mamma får se hva jeg holder på med :)

Natta!

Samira; Verdens tøffeste kvinne

Shalom.

Jassågitt.

Jeg begynner dette innlegget med en liten historie fra mandags morgen:
08:20 Heidi står opp, tar seg ei brødskive og labber ganske så søvnig (les: halvveis i koma) til morgenmøte. Det første jeg møter er ett ark der det står:

Nettverksseminar - Nye abrahamsenteret på Gazastripa
Formål: Sjå på mulegheitene for å etablere eit solidaritetsprosjekt.

Jeg tenker... "hæ? I dag?" Jeg visste vi hadde snakket om prosjektet, og at vi skulle velge ut noen som skulle dra til mandagen, som tilfeldigvis var denne mandagen, og vips var Benedicte, Martin og meg valgt, og vi skulle reise om en time.
Jepp, reise. Vi skulle nemlig til Seljord FHS, hvor vi skulle diskutere temaet. Mandag til tirsdag. En overnatting. Okei, tenkte jeg. En time til å fikse på fasaden og pakke det jeg skulle ha med. Jeg endte opp med en fjong fasade, tannbørste, tannkrem, og ei ekstra truse. Men shit-au. Er fasaden fin, så er alt fint, eller hur?

Jepp. Etter omtrent to timer buss med en særdeles snakkesalig dame fra Danmark som snakket om alt fra tollen til heftig Seljords-orm guiding var vi endelig framme. Seljord fhs er en veldig fin skole, som har en fantastisk kunst/formingshus, hytte-tendenser, badestamp og sære linjer. De har kapasitet til å ta inn 100 elever, men i år var det bare 36 stk. Det var rart å se så få elever, det var omtrent like mange elever som møter opp til frokosten på en søndag klokka 10:00, etter en fuktig kveld på Hummer % Kanari. Altså: Få elever.

Også ble vi sendt rett inn på møte. Først ble vi informert om hva Abrahamsenteret faktisk er:
Abrahamsenteret er en skole i Gaza som ble startet i 1994. Skolen prøver å følge folkehøgskoleideen. Altså kan man kalle det en slags folkehøgskole i Gaza. Det som er så fint med denne skolen er at den tar inn både Israelske elever og palestinske elever, de underviser både i hebraisk og arabisk, og på den måten skaper forståelse mellom de to statene. Kort sagt, altså.

Deretter kom kvinnen som leder hele skolen. Samira, som etter min mening er verdens tøffeste dame:
Samira jobber som rektor og direktør på skolen. Jeg tror aldri jeg har møtt en mer engasjert og inspirerende dame før i hele mitt liv. Uansett hvor mye motgang hun får, og uansett hvor mye Hamas herjer i Gaza så sier hun: "I will never give up". Hun sa det sikker 100 ganger i løpet av innlegget sitt. Samira er ikke akkurat en stor folketaler, men når hun snakker, så snakker hun med ett enormt engasjement, og man ser hvor mye hun virkelig bryr seg om at skolen skal fungere.
Oi, dette ble dypt.
Hun er gift med en mann som heter Sam som bor i Israel. Sam og Samira kan bare møtes når de reiser ut av landene, pga av de strenge reglene og grensen mellom Gaza og Israel. Det er helt utrolig at de holder sammen. Før vi møtte Sam sa Arild (rektoren) at "Sam, til tross for mye motgang, så er han en glad om smilende mann, og når han smiler, så smiler han med hele ansiktet". Arild kunne ikke hatt mer rett. Han smiler virkelig med hele ansiktet.

I første omgang er det snakk om hva man kunne gjøre for å lage kontinuerlig engasjement og samarbeid mellom folkehøgskolene, utvekslingselever, nettverk og aksjoner. Vi elevene ble bedt om å være med for å komme med nye ideer og selvfølgelig for å bli engasjert.
Vi fikk noen problemstillinger vi skulle jobbe med, og senere presentere. Vi elevene tenkte vel egentlig at de ideene vi kom med var litt åpenlyse, men lot seg gjøre, og ville være effektive.
Til våre store glede viste det seg at "de voksne" ble overbegeistret over ideene, syns de var kjempebra og revolusjonerende, og at de aldri ville kommet på de selv.
Det var jo positivt. Det er fint å kunne bidra.

Men ja. To be continued.
Og for å avslutte på en fin måte, så skal jeg avslutte med en sang som en palestinsk sanger (ei jente som var med, men som hadde ett veldig komplisert navn som jeg ikke husker) sang til oss på mandagen. Her sangen, oversatt til engelsk: (litt gebrokkent, ikke bry deg om feil ordstillinger)

With peace, we started with peace
The globe answered us with peace
with peace, with love the world became sweet

Why are people on one side,
and other people on the other side?
Whatever we are, and whatever you are.
You and we have the right to life and peace

We extended our hands to the beloved
All nations welcomed us from every valley
Light gives life to every nation
We see the truth when we are far from darkness

Lukas Kasha og nattevakt.

Hei igjen!

Det er torsdag, og jeg sitter i den rene og nyvaska hybelen. Synd ikke jeg er nyvaska. Det burde jeg jo egentlig vært, sånn at jeg kunne matchet rommet. Men siden jeg har storvasking på klær, og alle håndklærne mine er til vask, så lar ikke det seg gjøre akkurat nå. Dessuten har jeg sjokomelk i håret.



I går var det konsert med Rock&Metal-gjengen i peisestua. Jeg blir fortsatt like overrasket over hvor utrolig flinke de er til å spille. Og da mener jeg FLINK. Man skulle tro de ikke hadde gjort annet enn å spille musikk hele livet (noe de antageligvis også har gjort). De fleste kan tilogmed synge. Fikk helt sjokk når Jon-Anders plutselig tok mikrofonen og begynte å synge. DET hadde jeg ikke trodd.

Prøvde hardt å få tatt noen kule bilder, men siden jeg var så dum at jeg absolutt skulle begynne å fikle med instillingene, så blei de fleste ikke spesielt bra. Men bare for å vise litt så skal jeg legge ut ett her. Som sagt, ikke spesielt bra bilde, men det er jammen meg på tide å få slengt inn bilder her uansett, så hvorfor ikke nå?




Her ser vi bandet Cannibal Torsk med Tord på vokal/gitar og Oscar på bass/ekstem headbanging.
Metall. Ikke helt min favorittsjanger, men for all del, det er jo show :)


Og imens vi snakker om metall og musikk:
Jeg hadde jo egentlig tenkt til å dra på Timbuktu på lørdag, den planen er nå endra. TO ganger!
Først bestemte jeg meg for å dra på Red Harvest med Benedicte, Geir, Jon-Anders og Per Georg. Jeg tenkte: "Jeg hører jo egentlig ikke på metall, men what the hell, det blir jo sikkert gøy! Dessuten er det billigere enn Timbuktu." Men SÅ så jeg en reklame for MSN music week i Oslo. Hipp hurra! MSN music week er en festival som er fra 18-20.oktober, og som har alt fra hip-hop til punk. På lørdagen er det rock, elektronika og punk- kveld, det er 14 band som spiller og det koster bare 200 for festivalpass. Lukas Kasha, King Midas og China Crisis er hovedattraksjonene og jeg gleder meg som ett lite barn! Dit skal jeg! Hurra. Jeg og Sigrid har allerede bestemt oss for å dra, og nå prøver vi å overtale Ina til å være med.

Det som er ett lite problem her, er at jeg har sagt meg frivillig til å være nattevakt i helga.

Nattevakt vil si at man ikke er på kroa, men er på skolen og passer på at folk er stille når de kommer hjem, og er der hvis det er noen som trenger assistanse. Ehehe.
Skal være det på fredagen, men må skaffe vikar til lørdag. Det burde egentlig ikke være noe problem. Jeg kan jo feks spørre frk. Juvente.



Andre ting?
Jo, Home and Away har blitt en hit. De fleste vet sånn ca. hva som foregår. Martin og Espen B er hardcore fans og har en fast home and away-date hver dag etter middag.

Jazzkonserter og fiskedag.

Når man går på en skole hvor man ikke har det mer gøy enn man lager selv, så er det helt naturlig å bli veldig opptatt av hva man får til middag.

Etter lange kvelder med spekulasjoner har jeg kommet fram til hva som er den beste middagen. Den beste middagen er nemlig fiskemiddagen. Ja mamma, du hørte rett.
Fiskemiddagene er definitivt de beste. De er alltid kjempevariert, full av smak, dill og dall. Det virker som om de som lager mat gjør sitt beste for å gjøre fiskemiddagene til en kulinarisk smaksopplevelse.

Og hva er da grunnen til dette? Hvorfor er ikke kjøttkakene like kulinariske og dilldalliske?
Dette har jeg spurt meg selv om mange ganger, og har tilslutt kommet til en konklusjon.
Grunnen er nemlig den gamle myten at ingen liker fisk, og at fisk både smaker og lukter stygt.
Eller som Peter Kantor, lærer i Rock&Metall sa: "Fisk stinker som ei uvaska fitte" (uttales på norsk med en øst-europeisk vri)

Ahem. Derfor tror jeg at matlagerne gjør sitt beste for at fisken skal være supergod og det alle gleder seg til. Og det har de vel egentlig fått til, bortsett fra ett fåtall som alltid roper "Kroa!" når det nevnes fisk til middag. Javell, da får de kose seg med burger på kroa, imens jeg sitter og nammer meg med fisken min.

Nå ble jeg sulten av alt matpraten. Takkoglov for at det er kveldsmat snart. Det vet jeg forresten fordi Ina har kjøkkentjenste.

Og nå: Jazzkonserten.
Sist onsdag, det vil altså si onsdag 11. oktober var vi på jazzkonsert i Kongsberg. Med vi mener jeg Ina, Hanne, Benedicte, Poi, Espen, Oda og meg. Sigrid, Geir, Adam og Ole Emil var også der, men de jobbet frivillig som vakter. Det vil si at de måtte rydde opp etter oss, og passe på at alt gikk greit for seg. Vi som var betalende gjester (ja jøss, 30 spenn for ingangen. En formue!) fikk lov av lærerene å ta oss en øl eller ett glass vin (til vaktenes store ergelse). Til gjengjeld fikk vaktene gratis inngang, gratis kaffe, og lov til å bli herset rundt av oss. Ehe.

Konserten var på en plass som heter EnergiMølla og bandet het The Core.
Utrolig fin konsert, kjempe stemningsfull og dyktige musikere. Hadde det kjempefint.
Bandet hadde for anledningen en innleid saksofonist ved navn Jørgen, og det var ikke akkurat ett minus vil jeg si. Ikke bare var han helt sinnsykt dyktig, neida, han var helt sinnsykt PEN også. Shit man, jeg tror nesten jeg er forelska. Ikke så overraskende at resten av den kvinnelige delen av publikummet antageligvis var like forelska som meg. Ina har allerede annonsert forlovelsen, og Benedikte mener hun skal bli mor til hans barn. Jeg skjønner jo at for å kapre saksofon-Jørgen, så må det sterkere middel til enn bare å vifte med øyenvippene.

Ellers?
Jo! EnergiMølla, dritkul plass som tilfeldigvis har konsert med Timbuktu og Damn! neste helg.
Juhu! Inngangsbilletten koster 250, så jeg tror jeg skal spareblusse litt til helga, sånn at jeg ENDELIG får sett Timbuktu live. Det er nesten ett must, siden jeg er den eneste nordlendingen som ikke har sett han i det hele tatt. Alle andre har sett fyren 2-3 ganger allerede.

Så det så.

Høstferie!

Etter en knapp måned på Heimtun var det plutselig høstferie.
Det føles rart å dra hjem på ferie, når skolen egentlig føles litt som en ferie allerede.
Ikke det at vi ikke jobber...! altså. Men siden det er så gøy.
Høstferien begynte fredag 29.september, og hoi for en dag det var! Så mange opplevelser, atte ^^
Fredag var som kjent "red shirt for Burma"-dagen, og som den flinke og engasjerte ungdommen jeg er, trålet jeg Karl Johan (jepp, bare Karl Johan. Jeg er jo tross alt bonde i byen) med min røde skjorte.

Opplevelse nr.1:
Jeg hadde vært på Free Record Shop og sett meg rundt. Kommer ut av butikken og aner fred og ingen fare, når jeg ser en dame pløye seg gjennom folkemengden rett mot meg. Det første som slo meg var har dama hadde gått seg vill, og syntes jeg så såpass urban ut, at jeg kanskje var innfødt Osloværing. Det var feil.
"Hei, jeg kommer fra P4. Er det greit at jeg stiller deg noen spørsmål?"
"eeh, ja, fyr laus"
"Jeg ser du har på deg rød skjorte. HVORFOR DET?"
På en veldig morgentrøtt og nordnorsk måte, klarte jeg på mirakuløst vis å stamme fram noe som i mitt hode hørtes veldig fornuftig ut, om solidaritet med munker fra burma, og noe om at ett det var bra at folk fra norge og andre land viste at de brydde seg. En slags demonstrasjon her også, liksom-liksom-liksom. Litt usikker på hvor intelligent jeg hørtes ut, men hey. all PR er god PR. eh-hehe.

Opplevelse nr.2:
Samtale med han ene fra Gatas Parlament i do-kø på Oslo City.
Han kjente meg igjen fra den gangen han var på Skjervøy, og fra RU-leiren for en million år siden. Respekt. Eh, ja.

Opplevelse nr. 3
Møte med Maxim, koreograf i dansefeber, danser i Elektriske Fugler (oppsetninga som min kjære Hanne og Linn var med i), og gjestelærer på Kongsbakken.
Det foregikk slik:
Begge går med høretelefoner og ser på hverandre. Begge tar av seg høretelefonene og jeg sier:
"eeehm, hei Maxim. Huske du mæ?"
Han: "Ja, selvfølgelig! Blablablablabla, dans, blablablablablabla"
Sånn foregikk det i omtrent ett kvarter, før vi gav hverandre en klem og gikk hver vår vei.

Opplevelse nr.4
Møtte Hanne og hennes dansevenn Bendik, for forøvrig var veldig koselig. Vi gikk på en kafé som het Bare Jazz, hvor vi tok oss en øl og snakket om dans. Egentlig var det vel Hanne og Bendik som snakket mest om dans, imens jeg kom med innspill, eller lo hvis det var noe som var morsomt. Men det var forsåvdt ikke det som var opplevelsen. Fordi inn på kafeen kom nemlig... Nora Brocksted! Voi voi. Now THATS a diva. Shit hun er kul. Bare å se henne var en opplevelse. Hurra.

Etter møtet med Hanne og Bendik dro jeg ned på Karl Johan igjen, fant ut at Benedicte og Hanne Greger hadde dratt på kino og at jeg var helt alene i Oslo. Ringte Ina for å klage, og imens jeg stod der å klagde til Ina om at jeg var helt alene, møtte jeg plutselig Bjørn. heihei, også plutselig var man ikke lenger alene. Dro på Hotell Bondeheimen og snakka tull helt til Benedicte og Hanne Greger var ferdig på Kino. Møtte the ladies, dro på Roxy og tok oss en øl, før vi dro på Gardermoen, og senere hjem til Tromsø.

Again. What a day!

... Og nå sitter jeg her. På skjervøy. Alle er enten på jobb eller på skole. Mamma har rømt til Trondheim og pappa jobber lange dager. Mine dager inneholder soving, spising og en daglig tur til bestemor. Det er forsåvidt greit, siden denne hverdagen er totalt motsatt fra Heimtun-hverdagen hvor man er sosial 24/7.