"The soup nazi"

Åhå! Tittelen på innlegget tilsier yet another innlegg om mat. Men nei, det blir faktisk yet another innlegg om eksamen. Herlig tema som aldri blir passè, syns du ikke?

Fredag hadde vi eksamensvisning. Altså en visning som hadde tilknytning til en av eksamensoppgavene. 

På fredag klokka 12.15 trampet hele cirque de tjohei av medievitere inn på aud.15, alle spente på hva slags faenskap den ene oppgaven skulle handle om. Hørte snakk i hytt og gevær om gamle kult-filmer, grusomme hybrid-filmer som ikke lar seg plassere i noen genre at all, reklamefilmer og bilder. Salen stilnet og foreleseren sier:

"...I dag skal vi se to programmer. Vi skal se en episode av Seinfeld og en episode av Prison Break"

Og alle bare: "...!!!!..."

Føljetong og serie, altså. Og jeg bare: "GOODIEBAGS!"

Nå er det lørdags formiddag, eksamen er på mandag. Jeg har en pause i lesinga før jeg på ny begir meg ut i Larsen og Hauskens fantastiske verden. (Her kan man øyne et snev av ironi)

Så her er altså planen min: Jeg leser så godt jeg kan til eksamen, gjør så godt jeg kan på eksamen, står jeg blir jeg glad, hvis jeg ikke står tar jeg den opp igjen. No stress. 

Og etter det er det juleferie. Kan det bli bedre? 

Helt til slutt: Det beste med eksamen er eksamensfest.

Hei pappa

Åjada. Kokebok er fiffige greier. Mamma lurte veldig på hvorfor ikke mr.Lee var med på lista, fordi som pappa så fint sier:

"Heidi har jo finansiert hele mr.Lee"

Vel, ikke nå lengre. FORDI en eller annen rabagast har fortalt meg at i én nuddelpakke er det like mange kalorier som i et bløkakestykke. Og det, som den helsefriken jeg er (HAHA), killed my lust for mr.Lee. Og uansett så kjøper man ikke mr.Lee lengre, fordi det er dyrt. 6 spenn for én pakke? neitakk. Da kjøper jeg heller de multipakkene til en tier.

Så det er det livet mitt handler om for tia, altså. Mat. Mat og lesing, for å være nøyaktig.

I dag har jeg pløyd meg igjennom boka "Blikkfang", med alltid like kreative titler på kapitlene. 

Synd at ikke "Ansvarsbevisst slyngel-TV: om barne-TV generelt og kykelikokos spesielt" ikke er på pensum-lista. Det som derimot er på pensumlista er et helt kapittel om Hotel Cæsar, fult utstyrt med analyser og hva som har skjedd siden oppstart i 1998 og fram til Albert blei pappa. Jada, jeg visste ingenting om Hotel Cæsar i morges, nå vet jeg ALT. I tilleg har jeg lest et helt kapittel om vignetter. O store lesergleder.

Joda, man har det fint. Marianne og jeg sitter med to dyner over oss, varmeflaske i senga og hver sin store vannflaske og leser som noen helter. Og hva har vi lært av lesinga? Lesing gir god humor, og alltid like fornøyelige samtale-emner i pausene. I dag har jeg prøvd å overbevise Marianne om at vannseng burde bli trendy igjen.

Og det var alt jeg hadde å melde.

the shitznitz!

Jeg fikk nettopp en idè.
Etter en alltid like inspirerende og oppkvikkende forelesning i bildekommunikasjon, hvor vi snakket i hovedsak om webmedier, kom jeg på den brilliante ideen om å lage ei kokebok.
Alle som kjenner til mine ekstremt gode kokekunnskaper, vet at denne kan lett bli en suksess, og en fin og ny inntektskilde.

Hittil har jeg tre veldig enkle og fine retter som jeg tenkte jeg skulle dele med dere.

Fiskegrateng:
Fås kjøpt overalt. På ICA får du den fra Euroshopper til 10 kr, og den er digg. Er du heldig er den fra Findus på tilbud. Den er diggere.
Fiskegratengen skal kastes i ovnen på en varme som er over 200 grader, vil jeg tro, og stå så lenge at den ikke lenger smaker fisk, men bare crust og macaroni. Nam.

Tomatsuppe:
Igjen, her får du billigalternaltiver. Det finnes en som koster 14 for TO poser. omg omg omg.
Er du rik kan du steike ett eg ved siden av og samtidig få i deg hundrevis av flotte proteiner.
Kokes med vann.

Brokkoli:
Kjøp en pose brokkoli og blomkål-grateng til 30 kr, litt dyr, men ma-hasse mat, pop it in the oven i en sånn ildfast form, og kos deg.

Det var de tre tingene i kokeboka mi så langt. De tre tingene jeg kan lage uten assistanse eller uten å sette fyr på noe, og også de tre tingene jeg har spist/spiser/kommer til å spise i år.
Heldig for meg at det er dritdigg.

70 % COCOA

Jeg velger å tro at soving er oppskrytt.

Søvnrytmen min er i total ubalanse, og den har tydeligvis bestemt seg for å holde seg sånn.

I dag hadde jeg store planer om å få snudd rytmen, har runda Katamari, det vil si én mindre ting å gjøre i stedet for soving, i tillegg til at jeg har vært på pirbadet i utallige timer i dag og trøtta meg litt opp. Gleda meg til å sove når jeg kom hjem, men neida. Ingvild har nemlig introdusert noe jeg liker å kalle "djevelens verk" i livet mitt.

Djevelens verk kommer i mange former. I fjor kom den i form av kabal- Las Vegas style, Sex og Singelliv-boksen o.l, nå har den kommet som det fryktelig vanedannende spillet Dolphin Olympics 2. Her er det snakk om å få en delfin til å hoppe så høyt som mulig, gjøre flest mulige triks, og selvfølgelig få mest mulig poeng. Som alle andre hjernedøde vanedannende spill er det så enkelt at det blir helt dust. Jeg er selvfølgelig hekta. Tok tre sekunder, og her sitter jeg.

Nå skal jeg flytte meg fra sofa til seng. God natt.

...OG til alle dere som har sagt at dere har lest i bloggen, både fans og non-fans. I følge statistikken min; flere ikke-fans enn fans, men dog: kommenter. Jeg vil ikke høre om det på facebook, jeg vil høre om det HER. 

Hva gleder vi oss mest til?

Joda.

PIRBADET!

Malin har nemlig fått lov til å bestemme fredagens aktivitet, og hun har bestemt at vi skal til pirbadet å bade. Etterpå har Astrid begynt å legge skumle planer om tog i vannsklia o.l.

Joda, bading er gøy.

Som student uten egentlig noen planer om å nærme seg et svmmebasseng i løpet av semesteret er selvfølgelig mangelen på korrekt "bade-uniform" (som Marianne så fint kaller det) et problem.

Men, som de sier på Barne-TV : "Problem er til for å løses!" 

Digresjon:

Sånn egentlig er jeg uenig i det utsagnet. Det jeg mener er at problem er til

slik at man har en grunn til å syns synd på seg selv. Og når man syns synd på seg selv kan man gjøre ting man egentlig ikke burde, uten dårlig samvittighet. Det er greit fordi man har et problem. Skjønner du?

Digresjon slutt.

Dette problemet er da til for å løses. Kreativ problemløsning! Marianne får låne en badeuniform av Malin, som av en eller annen uforklarlig grunn har to (?!)

Undersøkte litt og fant ut at både jeg og Marianne hadde bikinitopp. Hurra tenkte jeg, og sprang inn på badet for å finne ut hvilken jeg skulle velge; den røde eller den grønne.

Det viste seg fort at ingen av toppene var aktuell, siden de var av den typen og størrelsen som bare ikke egner seg i et basseng hvor det kan være både barn og eldre menn.

Aight, tilbake til scratch. 

Men SÅ fant jeg en ballett-drakt i lycra! Hurra, ballettdrakt av den typen som jeg sjeldent brukte til å danse i. Hvordan den har havnet i Trondheim er meg et mysterium, men hurra. Badeuniform for morgendagen er i boks. Så da blir det bading i en ballettdrakt med lange ermer. knis.

Joda. Det kommer til å bli gøy, det.

Håper for all del at ingvild tar med seg slettetanga.

(åherregud for et irrelevant innlegg)

Russiske handymen

I dag skal jeg fortelle deg hvordan man reparerer en "ødelagt" vaskemaskin.

Vaskemaskinen vår sa nemlig takk for seg for noen dager siden. Trodde vi.

Den tømte nemlig ikke ut vannet i maskinen. Siden vi trodde den var ødelagt, lot vi den stå et par dager, imens skittentøyskurvene bare ble større og større, og valgmulighetene i klær bare ble mindre og mindre.

I går, når vi alle tre gikk på siste rest av rene klær, fant vi ut at for å opprettholde en relativt god personlig hygiene, så var det kritisk viktig at vi fikk fiksa den fordømte maskinen.

Det var da vi kom fram til den geniale ideen å se i bruksanvisningen.

Først var det egentlig ikke til så stor hjelp. Vi (som i JEG, som den vaktmesteren jeg tror jeg er) begynte nemlig å rote bak maskinen, dra litt i et rør som va fant ut var røret som vannet fra maskinen kom ut av, og blåste litt i det.

Heidi: "Okei-okei, Ingvild, stikk haue inn i maskina å se om du ser nåkka no!" *BLÅS!*

Ingvild: "Ja! Det kommer bobla i vannet! Men bare på høyre sida. Koffør e det bare på høyre sida? Æ prøve å snurre litt på den"

Heidi: "Ja, prøv det. Æ blås bare litt mer"

Ingvild: "Niks, fortsatt bare på høyre sida"

Etter litt mer blåsing og snurring, tenkte vi at vi skulle konsultere bruksanvisningen igjen.

Da fant vi ut at man skulle tømme maskinen med en bitteliten slange på forsiden av maskinen. Så vi gjorde det. Vannet kom ut. Og vi var ett steg videre på veien til en funksjonell vaskemaskin og god personlig hygiene. Neste hinder: En kork som skulle skrus ut.

Denne viste seg å sitte helt utrolig godt fast. Men etter en stund med "hhhnnng!" og "haaaang!", noen redskaper og eksepsjonell muskelkraft kom troppen ut, og med den to hårspenner som var grunnen til hele vaskemaskin-streiken.

Som en avslutning på hele historien vil jeg si at det var mer eller mindre Marianne som gjorde hele jobben, imens jeg og ingvild stod og sang en russisk kommunist-sang høyt i bakgrunnen, som et ekte kor.

Så da vet du hva du skal og ikke skal gjøre hvis vaskemaskinen plutselig ikke vil tømmes for vann.

Medieviteren slår til:

Operasjon Reklame er herved utført.

Ja, jeg har nå for første gang reklamert for bloggen min.
Og det fins ingen bedre plass for reklame enn Facebook.
På facebook reklamerer man for seg selv uansett, så hvorfor ikke slenge med en blogg i tillegg?
Genialt. (ja, fordi det var fult og helt min egen idè, og jeg har aldri før sett noen gjøre noe lignende. Æresord)

Så da hilser jeg alle nye velkommen, og ber ALLE kommentere. Hvis ikke må jeg synke så lavt som å begynne å blogge på facebook. Noe må jeg jo gjøre for å få folk interessert i livet mitt.

Jeg følger min egen trend og avslutter reklameinnlegget med en vits:

"Hva er forskjellen på sand og mensenblod?
- Man kan ikke gurgle sand"

(Vitsen er laget av ingvild. Copyright og cred goes your way)

Morragretten hele dagen

Ja, det kan skje. Nå er klokka fem, jeg sitter på Dragvoll, og kjenner at jeg fortsatt er morragretten. Eller bare gretten. Men siden det er grumpyness fra morgenstunden så velger jeg å tro at det er morgengrettenhet.

Det er kanske ironisk at jeg ble morragretten akkurat i dag. (jada, i know you people out there som nå tenker: "Heidi, du er alltid morragretten". Shut it)

Ironien er fordi i går tenkte jeg på setninga "morgenstund har gull i mund". Og fant ut at jeg var egentlig ganske enig i det utsagnet. Jeg tenkte: Det er egentlig ganske koselig å stå opp tidlig, spise en god frokost, ha god tid og bare kose seg med folk i nærheta.

Så feil kan man altså ta.

Når jeg våkna i morges tenkte jeg "Æ E SYK" og sovna.

også våkna jeg igjen og tenkte : "Ka slags syk skal æ være?" og sovna.

Når jeg da våkna for tredje gang tenkte jeg: "fuck det. Æ e ikke syk, æ e gretten. World, be ware!" Også stod jeg opp og dro på skolen.

På skolen kjøpte jeg meg en kaffe, møtte Marianne og Malin, fortalte om min grumpyness (som by the way har vært dagens eneste samtale-emne hittil) også gikk det litt over.

Okei. Da bryter vi dagens onde sirkel og starter med et nytt samtale-emne:

Jeg er forelska i Are Kalvø.

Var på samfundsmøte på samfundet på lørdag, og hørte på Are kalvø snakke om politisk satire. Og i løpet av de timene han var der, klare jeg å bygge opp en ganske solid forelskelse. Det er fint.

Skulle ønske blader som Topp og lignenende hadde funnet ut at han var en kjekkas og hadde lagt inn en poster av han. Fordi da ville jeg begynt å kjøpe Topp. Med tanke på at Are er en etablert mann med barn som antageligvis er på min alder, så er det vel større sjanse at det dukker opp en poster av vedkommende i blader som for eksempel KK og Hjemmet. So be it. Noen burde fikse meg en plakat.

Ellers har jeg klipt meg og igjen blitt hekta på Katamari Damacy. Som avslutning på dagens meningsløse babling skal jeg legge ut et bilde som viser min nye hairdo og gjenopptatte avhengighet:

manipulativ mobilfreak

Ansettelsestiden hos Norfakta blei kort.

Kort og godt fordi det har helt mindfuckingly kjedelig. Etter andre time på jobb første dagen begynte jeg å savne Lerøy. O herlige Lerøy. Godt betalt, gode arbeidstider, og en mulighet til å være deg selv.

Hadde veiledningstime hos Norfakta der jeg fikk høre at jeg var altfor manipulativ. HAHA! Jeg er faktisk en dårlig markedsundersøker, who would have known? Ikke det at jeg ser på DET som er så jævla stort tap. Å være markedsundersøker går ut på dette:

Enten blir du kjefta på i telefonen, eller så må du foreta en gørre hakke kjedelig undersøkelse om f.eks det ekstremt interessante tema melk. Og når du gjør denne undersøkelsen du har blitt tildelt for dagen, så skal du absolutt ikke gjøre samtalen litt interessant for dette stakkars mennesket som må svare. Neida, fordi da er du manipulativ.

Ellers fikk jeg høre at jeg hadde sagt noe totalt respektløst og uprofesjonelt ovenfor norfakta, noe som var så ille at det var oppsigelsesgrunnlag. Men siden jeg var ny, veilederen ikke hadde hørt meg si det, og siden det bare var en engangshendelse, så gikk det fint.

Det grusomme utsagnet:

"De her svaralternaltivan e fryktelig kronglate, men bare bear with me, så går det greit:"

For å være helt ærlig så har jeg advart folk når det gjelder det spørsmålet flere ganger. Så fydda. 

Så: For at ikke faderskibet skal få helt sapder over at jeg har sagt opp jobben min så vil jeg bare si dette: Jeg skal søke på nidar etter jul (fordi FABRIKK ER DIGG) og jeg har fått jobb på Lerøy i jula. So I'm good to go.

Sånn. Da var jeg ferdig med kjedelig jobbsnakk. Nå kan jeg gå over til mer interessante tema, som for eksempel mobilen min. Min herlig mobil, kjøpt for 300 kr på Clas Ohlson. Hittil har jeg sett noen ha samme telefon TO ganger. 

Første mobil-sighting: Verdens mest eksentriske dame på bussen, som helt garantert hadde strikka ALT hun hadde på seg av restegarn i hylende farger.

Andre mobil-sighting: En gutt på TV i en reklame om u-land og aids.

Som dere skjønner er mobilen min hypermoderne.

Den kan for eksempel ha sånn ca. 30 meldinger i innboksen, noe som fører til sparing på de morsomste meldingene. Og for å avslutte hele dette innlegget sier jeg som Sveinung sa til meg på en melding, rett etter at jeg hadde fått meldinga og var helt ekstatisk over alle funksjonene:

"Rapid roll, er det der hvor man sitter i en gummibåt? Og skal ikke du skrive oppgave nå, din mobilfreak."

Whats the name of this club?!

Nye teorier om fattigdom, eller rettere sagt nye setninger som definerer fattigdom. Vår fattigdom.
Jeg og Marianne har filosofert en del og kommet fram til at som student har man alltid to valg.
For eksempel:
Rik og tynn, eller tjukk og fattig. Vi kan føre denne setninga litt lengre, og si "Rik, pen og tynn" eller "Fattig, stygg og tjukk". Og med en slik gjennombruddsfilosofi kommer det selvfølgelig også en rasjonell forklaring. Man har da altså valget mellom å bruke penger på mat og bli tjukk, eller ikke bruke penger på mat og bli tynn. Man kan bruke penger på øl og bli tjukk og få kviser, eller unngå å drikke øl og bli pen og tynn. Når man sier det slik, så er vel egentlig valget ganske enkelt, men jeg vil heller være fattig, tjukk og lykkelig enn rik, tynn og ulykkelig.
Dessuten er det bevist at hvis ikke jeg får mat, så blir jeg særdeles hurpete og en byrde for samfunnet.

Derfor ser jeg det som min plikt å spise og drikke godt, slik at mine medmennesker også har det bra.

Ellers vil jeg snakke om mitt herlige budsjett før stipendet kommer. Ett såkalt budsjett med baksmell. (baksmellen kom i dag)
Busskortet mitt er nemlig tomt, og jeg har ikke cash til å fylle det opp før på onsdag. Det jeg derimot har, er penger til å kjøre buss (med nøye planlegging) til og fra det jeg må helt til onsdag.
I går satt jeg meg nemlig ned å regna ut hvor mange bussturer jeg måtte ta fram til onsdag, og hvordan jeg skulle få dette til å gå opp i opp. Fant ut at hvis jeg gikk til skolen på mandag og tirsdag, da har jeg penger nok til å ta buss til og fra jobb på tirsdag og onsdag, helt til jeg fikk mulighet til å fylle på kortet mitt.
Som du sikkert skjønner krevde dette mye planlegging, og det var derfor jeg ikke akkurat ble overlykkelig når jeg kom over baksmellen.
Ringte nemlig kontofonen min, som etter min oppfatning bare var tom. Men neida, ikke bare var den tom, men den var 115 kr i minus. Dvs at jeg har AKKURAT ikke nok til å fylle på busskortet mitt.

MADDAFAKKA.

Men det årne sæ.

Dagens fun-fun:
Når jeg går til skolen går jeg gjennom flere gårdsbruk. I dag hadde jeg på meg en rød kåpe, og jeg har aldri fått så mye oppmerksomhet fra kyr før i hele mitt liv. Tenke jeg skulle stoppe opp å klappe kyrne, men så kom jeg på at rød visstnok var en farge som gjorde okser og kyr hissige.
Etter å ha kommet på dette satte jeg opp tempo og småsprinta tilbake til sivilisasjonen.

Obama, Oh baby

ÅHÅ! nå trodde du vel at jeg skulle gjøre akkurat det samme som en milliard 14 år gamle jenter med mote & livsstilsblogg, og skrive et hyper-engasjerende innlegg om Obama og presidentvalget?

Obama vant. There you go.

Dette innlegget er by request. Maria, min største blogfan, favorittsøster og en av mine.. tja, TRE faste lesere har bedt meg skrive mer, og spesielt nevne at hun, som den fantastiske søstra hun er, donerte en sum cold hard cash til meg forrige lørdag, slik at jeg kunne spise. Det var veldig fint. Jeg er glad for at det er noen der ute som ikke deler samme mening som lånekassa. Lånekassa mener tydeligvis at studenter skal sulte. Spesielt i tidsrommet 5. - 15. i hver måned.

WELL, I'M FIGHTING BACK!

Åjada, fordi denne frøken har skaffet seg jobb. Working class hero, yet again. Og det er ikke hvilkensomhelst jobb. Denne jobben irriterer og engasjerer både gud og hvermann. Jeg jobber nemlig hos Norfakta Markedsanalyse, hvor jeg i dette øyeblikket ringer DEG og spør om DU er fornøyd med ditt medlemsskap i Sparebank1. Fryktelig givende. Etter bare en dag på jobb har jeg allerede møtt noen interessante mennesker per telefon. Du har for eksempel en mann jeg velger å kalle "Tyskern". Vedkommende svarer med å ta telefonen å si "ja, hallo?" jeg svarer med min remse om at jeg heter Heidi Mathiassen og ringer fra Norsk Gallup og etter det begynner vedkommende å bare snakke på gebrokkent tysk. Den episoden just made my day. Ellers har vi skjønt at mange gamle damer er notoriske nektere (som slenger på røret) og gamle senile menn liker bare å snakke i telefonen, uansett hva det måtte handle om.

I dag skal jeg ikke jobbe, fordi i dag kommer nemlig moderskipet på besøk, og vi skal kooose oss helt til lørdags morgen. Jeg gleder meg, og kom nettopp på at jeg må re opp senga.

Så, for å avslutte det hele sier jeg som Rachael Ray, en liten treat for alle dere som er like stor fan av daytime television som meg:

THIS is whats for dinner today!

"Min elskede er en rose"

... er en død metafor. Eller ihvertfall en kjempestor klisjé, ifølge min foreleser Asbjørn. Jeg er forsåvidt enig. Det jeg på en annen side ikke er enig i er hans andre merkelige utsagn for dagen, en setning jeg aldri i mitt liv hadde trodd jeg skulle få høre i 2008:

"Fordi Sissel Kyrkjebø er en stjerne!"

Åhå. Hvor kom DEN fra?

I mens du lurer på det skal jeg fortelle litt om helga.
Fredagen gjorde jeg ett økonomisk sjakktrekk og dro på halloweenfest. Øl til 60 kr kan jo ikke være så økonomisk ødeleggende vel? Åjoda. Til tross for morsom fredagskveld og vel brukte 60 kr på øl, så endte det hele med konkurs på lørdagen.
Men tror du vi satt oss ned og gråt av den grunn? Åneida. Malin, Marianne og meg, tre mer eller mindre bankrupte studenter klarte å lage hjemmelaget pizza med potetgull og dip til dessert til 30 kr hver! Hvorfor ikke vi får ett eget TV-program som handler om fattige studenter er meg et mysterium. Virkelig, hvis du, sjefen for TV2, NRK, TVNorge eller muligens FEM leser dette, vi er veldig interessert. Jeg er ihvertfall det, og tror det kan bli fryktelig god TV.
Men nok om det. Lørdag var fryktelig hyggelig.
På søndagen fant vi ut at vi begynte å bli feit, så vi gikk en lang tur rundt på Ranheim, bare for å se hvor det var vi egentlig bodde. Tror også vi fant kilden til fiselukta på Ranheim. Fordi det er nemlig en sang som heter det "fiselukta på Ranheim". Det kommer fra en elv. Elva fiser.

Nå er det mandag, og FOR en mandag det har vært!
Vi starta dagen med et hyggelig møte med Frans fra Adecco om deltids/vikarjobb, deretter hang-out på Dragvoll før forelesningen begynte. Og HER kommer det inn en gløyal historie som jeg allerede har fortalt en million ganger til gud og hvermann som vil høre:
Jeg sitter på facebook, minding my own bizznizz, når tre jenter kommer bort til meg

Jente: "Hei, vi kommer fra en avis, og lager en stil-reportasje om hva folk har på seg, kan vi ta bilde av deg?"
Meg: "Stil-reportasje? JADA! Æ har alltid hatt løst til å være med på sånt. Dritkult! Ka slags avis e det?"
Jente: " Det er en gratisavis som heter Grus, som skal begynne å bli gitt ut i Trondheim"
Meg: "Grus? Kødde du? Æ har vært på alle nesten alle Grusfestan, no får æ endelig en ordentlig grunn til å være med. Fett"

Kjempefornøyd!
SÅ hadde vi forelesning, så hadde Marianne ett jobbintervju på ChocoBoco, så drakk vi kaffe, så gikk vi hjem, så spiste vi middag, så så vi på TopModel og nå sitter vi (Malin, Marianne, Eline og meg) og ser på Ylvis møter veggen. Kort oppsummert.

Helt til slutt: Gratulerer og lykke til til Marianne som har prøvejobbing i morra (You'll nail it!) og JEG GLEDER MEG TIL MAMMA KOMMER.

Ha en fin mensen, hej! (Quote: Ingvild)