Jazzkonserter og fiskedag.

Når man går på en skole hvor man ikke har det mer gøy enn man lager selv, så er det helt naturlig å bli veldig opptatt av hva man får til middag.

Etter lange kvelder med spekulasjoner har jeg kommet fram til hva som er den beste middagen. Den beste middagen er nemlig fiskemiddagen. Ja mamma, du hørte rett.
Fiskemiddagene er definitivt de beste. De er alltid kjempevariert, full av smak, dill og dall. Det virker som om de som lager mat gjør sitt beste for å gjøre fiskemiddagene til en kulinarisk smaksopplevelse.

Og hva er da grunnen til dette? Hvorfor er ikke kjøttkakene like kulinariske og dilldalliske?
Dette har jeg spurt meg selv om mange ganger, og har tilslutt kommet til en konklusjon.
Grunnen er nemlig den gamle myten at ingen liker fisk, og at fisk både smaker og lukter stygt.
Eller som Peter Kantor, lærer i Rock&Metall sa: "Fisk stinker som ei uvaska fitte" (uttales på norsk med en øst-europeisk vri)

Ahem. Derfor tror jeg at matlagerne gjør sitt beste for at fisken skal være supergod og det alle gleder seg til. Og det har de vel egentlig fått til, bortsett fra ett fåtall som alltid roper "Kroa!" når det nevnes fisk til middag. Javell, da får de kose seg med burger på kroa, imens jeg sitter og nammer meg med fisken min.

Nå ble jeg sulten av alt matpraten. Takkoglov for at det er kveldsmat snart. Det vet jeg forresten fordi Ina har kjøkkentjenste.

Og nå: Jazzkonserten.
Sist onsdag, det vil altså si onsdag 11. oktober var vi på jazzkonsert i Kongsberg. Med vi mener jeg Ina, Hanne, Benedicte, Poi, Espen, Oda og meg. Sigrid, Geir, Adam og Ole Emil var også der, men de jobbet frivillig som vakter. Det vil si at de måtte rydde opp etter oss, og passe på at alt gikk greit for seg. Vi som var betalende gjester (ja jøss, 30 spenn for ingangen. En formue!) fikk lov av lærerene å ta oss en øl eller ett glass vin (til vaktenes store ergelse). Til gjengjeld fikk vaktene gratis inngang, gratis kaffe, og lov til å bli herset rundt av oss. Ehe.

Konserten var på en plass som heter EnergiMølla og bandet het The Core.
Utrolig fin konsert, kjempe stemningsfull og dyktige musikere. Hadde det kjempefint.
Bandet hadde for anledningen en innleid saksofonist ved navn Jørgen, og det var ikke akkurat ett minus vil jeg si. Ikke bare var han helt sinnsykt dyktig, neida, han var helt sinnsykt PEN også. Shit man, jeg tror nesten jeg er forelska. Ikke så overraskende at resten av den kvinnelige delen av publikummet antageligvis var like forelska som meg. Ina har allerede annonsert forlovelsen, og Benedikte mener hun skal bli mor til hans barn. Jeg skjønner jo at for å kapre saksofon-Jørgen, så må det sterkere middel til enn bare å vifte med øyenvippene.

Ellers?
Jo! EnergiMølla, dritkul plass som tilfeldigvis har konsert med Timbuktu og Damn! neste helg.
Juhu! Inngangsbilletten koster 250, så jeg tror jeg skal spareblusse litt til helga, sånn at jeg ENDELIG får sett Timbuktu live. Det er nesten ett must, siden jeg er den eneste nordlendingen som ikke har sett han i det hele tatt. Alle andre har sett fyren 2-3 ganger allerede.

Så det så.