Høstferie!

Etter en knapp måned på Heimtun var det plutselig høstferie.
Det føles rart å dra hjem på ferie, når skolen egentlig føles litt som en ferie allerede.
Ikke det at vi ikke jobber...! altså. Men siden det er så gøy.
Høstferien begynte fredag 29.september, og hoi for en dag det var! Så mange opplevelser, atte ^^
Fredag var som kjent "red shirt for Burma"-dagen, og som den flinke og engasjerte ungdommen jeg er, trålet jeg Karl Johan (jepp, bare Karl Johan. Jeg er jo tross alt bonde i byen) med min røde skjorte.

Opplevelse nr.1:
Jeg hadde vært på Free Record Shop og sett meg rundt. Kommer ut av butikken og aner fred og ingen fare, når jeg ser en dame pløye seg gjennom folkemengden rett mot meg. Det første som slo meg var har dama hadde gått seg vill, og syntes jeg så såpass urban ut, at jeg kanskje var innfødt Osloværing. Det var feil.
"Hei, jeg kommer fra P4. Er det greit at jeg stiller deg noen spørsmål?"
"eeh, ja, fyr laus"
"Jeg ser du har på deg rød skjorte. HVORFOR DET?"
På en veldig morgentrøtt og nordnorsk måte, klarte jeg på mirakuløst vis å stamme fram noe som i mitt hode hørtes veldig fornuftig ut, om solidaritet med munker fra burma, og noe om at ett det var bra at folk fra norge og andre land viste at de brydde seg. En slags demonstrasjon her også, liksom-liksom-liksom. Litt usikker på hvor intelligent jeg hørtes ut, men hey. all PR er god PR. eh-hehe.

Opplevelse nr.2:
Samtale med han ene fra Gatas Parlament i do-kø på Oslo City.
Han kjente meg igjen fra den gangen han var på Skjervøy, og fra RU-leiren for en million år siden. Respekt. Eh, ja.

Opplevelse nr. 3
Møte med Maxim, koreograf i dansefeber, danser i Elektriske Fugler (oppsetninga som min kjære Hanne og Linn var med i), og gjestelærer på Kongsbakken.
Det foregikk slik:
Begge går med høretelefoner og ser på hverandre. Begge tar av seg høretelefonene og jeg sier:
"eeehm, hei Maxim. Huske du mæ?"
Han: "Ja, selvfølgelig! Blablablablabla, dans, blablablablablabla"
Sånn foregikk det i omtrent ett kvarter, før vi gav hverandre en klem og gikk hver vår vei.

Opplevelse nr.4
Møtte Hanne og hennes dansevenn Bendik, for forøvrig var veldig koselig. Vi gikk på en kafé som het Bare Jazz, hvor vi tok oss en øl og snakket om dans. Egentlig var det vel Hanne og Bendik som snakket mest om dans, imens jeg kom med innspill, eller lo hvis det var noe som var morsomt. Men det var forsåvdt ikke det som var opplevelsen. Fordi inn på kafeen kom nemlig... Nora Brocksted! Voi voi. Now THATS a diva. Shit hun er kul. Bare å se henne var en opplevelse. Hurra.

Etter møtet med Hanne og Bendik dro jeg ned på Karl Johan igjen, fant ut at Benedicte og Hanne Greger hadde dratt på kino og at jeg var helt alene i Oslo. Ringte Ina for å klage, og imens jeg stod der å klagde til Ina om at jeg var helt alene, møtte jeg plutselig Bjørn. heihei, også plutselig var man ikke lenger alene. Dro på Hotell Bondeheimen og snakka tull helt til Benedicte og Hanne Greger var ferdig på Kino. Møtte the ladies, dro på Roxy og tok oss en øl, før vi dro på Gardermoen, og senere hjem til Tromsø.

Again. What a day!

... Og nå sitter jeg her. På skjervøy. Alle er enten på jobb eller på skole. Mamma har rømt til Trondheim og pappa jobber lange dager. Mine dager inneholder soving, spising og en daglig tur til bestemor. Det er forsåvidt greit, siden denne hverdagen er totalt motsatt fra Heimtun-hverdagen hvor man er sosial 24/7.