Trainspotting.

Tog til Tromsø!
Ja. Det var vel egentlig bare det jeg ville si om den saken. Var liksom en grei måte å linke overskrifta til innlegget. Og ferdig med det.

Fortsatt søndag, og fortsatt like hardt å være blogger. Føler meg ikke kreativ i det hele tatt.
Har jo skjønt, etter å ha opplevd (og overlevd) opptil flere søndager i mitt liv, at søndag er ikke dagen for å skape.
Min skapervilje er så langt ned i dass akkurat nå at jeg kjøpte meg pannekakemix på hydro texaco til middag. Sjappa heter vel strengt tatt Best, men da hadde ingen skjønt at jeg kjøpte middagen min på en bensinstasjon. En bensinstasjon, folkens. Man skulle tro jeg var en figur fra filmen Robotene eller Wall-E. Men det er jeg altså ikke.
Ære være TORO og pannekakemix.

Akkurat nå går det en typ kunstnerisk film på NRK2 ved navn Monsieur Ibrahim og Koranens Blomster. Den er fransk, det er puling, jazzmusikk og deprimerte og gale mennesker i hytt og gevær. Nå burde jo inspirasjonen flomme over, men nei, det eneste jeg klarer å tenke på er om jeg muligens skal steike meg en til pannekake, og kanskje være så dristig at jeg smører nugatti på den i tillegg. Som mitt forrige innlegg heter så fint. Make Food Fashion. Jeg gjør ihvertfall en hederlig innsats her jeg sitter.

Carbonaraen som jeg lagde i går står fortsatt på bordet, og begynner smått å lukte litt som hermetisert sjampinjong. Den burde jeg fjerne før jeg legger meg. Nei, jeg rydda ikke opp etter middagen hverken i går eller i dag. Rock&roll.

Nå poppet det nettopp opp en melding fra Astrid på Facebook om at jeg må skrive ferdig dette innlegget, fordi hun venter i spenning. omg - I have a deadline. Hun sier at hun er lei av alle Pokemon-testene som driver å spammer news-feeden hennes på facebook, og vil lese noe artig.

Presset for å prestere noe hysterisk morsomt blir enda større.

Oookei. Jeg stilte forresten nettopp klokka mi, og reaksjonen var ikke uventa. "WHAT? e klokka TOLV?!"
Gleder meg til å stille klokka i høst igjen. Forhåpentligvis skjer det i en helg, slik at man kan være ute lengre. Det er digg. Eventuelt ikke digg, da man kanskje er sliten etter flere timer med gøy.

Sukk.

Uansett hvor mye jeg prøver, så blir dette innlegget bare mer og mer bedritent. Jeg tror nesten bare jeg skal gi opp, og kanskje begi meg ut på en liten natt-økt med semesteroppgaven.

Farvel folkens - Hei Habermas.