Norske talenter

Når jeg var liten fortalte jeg mamma og pappa at jeg skulle begynne på Paul McCartney-skolen i liverpool. Når moderskipet spurte meg hvorfor sa jeg:
"Det e fordi æ har et voksende talent!"
Hva det talentet er, har jeg enda ikke funnet ut, men gudene vet at jeg har prøvd. Og prøver fortsatt. Teorien bak talent-jakta er selvfølgelig når jeg innser at medievitenskap ikke akkurat var et safe bet, så er det greit å ha noe å falle tilbake på, så here goes:

Forsøk nummer syvhundreogfem på å finne et talent:
Squash.
Her er jeg i mitt rette element. Etter en 2 timers (les: en og en halv. Vi smører tjukt på, serru) lang noobie-squash økt med Malin, som vi har valgt å kalle: "This is how we do it: Squash Edition", så har jeg funnet ut at dette muligens kan være mitt nye voksende talent. Selv om vi ikke kan reglene, så var det skikkelig gøy og jeg er ganske sikker på at man tjener fett som squash-proff.

Forsøk nummer trettitotusen på å finne et talent:
Barnepass.
Dette er en sport for to deltakere. Min kompanjong er Marianne. Dream team! Etter en lørdagskveld med pass av det fryktelig sjarmerende barnet Mikael til hr. og fru. Husvert, så har vi funnet ut at dette går som en drøm. Dette er i tillegg en sport som gir deg tilfredstillelse i form av snacks, TV, lønn og evig kjærlighet. Marianne tar seg av de ubehagelige tingene som gråt og bleieskift, imens jeg leker. Noe som også resulterer i at jeg er best likt. Skulle nesten bare mangle, sier nå jeg, som er støl i ræva etter å ha tilbrakt store deler av kvelden på gulvet forran en plastleke fra Frisher Price, et barn og en plastkork.
Skal sies at da Mikael begynte å gråte høyt og lenge grunnet en tapt smokk, øpplevde jeg et fryktelig rørende øyeblikk da Marianne klarte å stilne gråten og barnet sovnet i hennes armer. (om det var på grunn av at det endelig ble stille og jeg kunne gå tilbake til TVen og Paradise Hotel, eller livmora mi som brølte ut et østrogensjokk er uvisst, men fint var det)

Forsøk nummer åtte på å finne et talent:
Trylling. Ikke utprøvd enda, men veldig populært på Norske Talenter. Og hvis en 6åring kan gjøre det, så kan faenmeg jeg også! David Copperfield, Sigfried & Roy og 6-åringen på norske talenter: Ta dere en bolle, fordi når jeg får kjøpt meg et magic-kit på lekebutikken, så er det no stopping me!

og hvis det viser seg at jeg er helt ribbet for talent, så følger jeg bare Plan C:
RealityTV.