Detektimen, tilståelser og Idyll

Detektimen

I går var det duket for mord og mysterier og seks skarpe jenter troppet opp klar til kamp. Ingvild stilte opp med nødvendigheter, Sunniva med åsted og flickorna fra Raissa organiserte snacks. Vi har nemlig hatt Cluedokveld. Tre mord ble begått den kvelden. Astrid ble utnevnt som "Mesterdetektiven Smart" med litt ugjevnt grunnlag fordi hun hadde feil svar, men så viste det seg at Malin hadde gjemt bort et kort uten å vite det selv, også hadde Astrid rett likevel. Skal sies at Ingvild, Astrid og Sunniva var de mest drevne detektivene. Marianne fortalte med stor iver at hun hadde Harry Potter-versjonen av Cluedo. Hjalp ikke mye, Marianne løste ingen mord den kvelden. Men det gjorde heller ikke jeg. Malin noterte så mye at hun til slutt måtte ta i bruk godteriposen som notat-ark. Det hjalp heller ikke, fordi hun løste heller ingen mord. Det er godt vi har noen til å gjøre sånt for oss.

Også spiste vi. Jeg spiste ikke så mye, fordi jeg hadde fortsatt vondt i halsen, og det irriterer meg grønn, fordi det var dritgod mat, og i det øyeblikket jeg kom hjem funka voltarenen som den aldri har gjort før og jeg spiste to rundstykket. Fattig trøst, når jeg heller kunne ha spist meg ihjæl på chicken tikka-tikka-tikka. I dag har jeg ærklært meg selv som frisk, og nekter å spise mat som må spises med skje.

Også snakket vi. Kom inn på det lille mysteriet her på bloggen.

Mysteriet rundt Anonym

Har allerede slått fast at noen mesterdetektiv Smart er jeg ikke. Så jeg legger bare fram et forslag på måfå: Jeg tror Anonym er Astrid. Fordi: Det meika plutselig sense, og hvem andre kunne for eksempel nevnt Scarlett utav det blå? Det kan ikke være Ingvild, fordi ingvild ville aldri ha utnevnt noen andre enn seg selv som Scarlett, dessuten så har hun kommentert før med navn. Så ja, Astrid, alle bevis peker mot deg. Det er bare å tilstå.

Tilståelse

Og når vi snakker om sånt, så fant jeg ut at det kanskje var lurt å fortelle pappa om tatoveringene på magan. Det er jo sommer, og det er greiere å fortelle enn at han ser det selv. Så jeg fortalte, han blei litt småsur, jeg gikk.
Så kom han ned og spurte om han fikk se tatoveringene. "Dæm va jo ikke så ille" var svaret jeg fikk og en litt bekymra "Men no e det nok tatoveringe?"
I ettertid har vi kommet fram til at han syns de var tøff, men syns at det er hans plikt som far å være motstander til sånt.

Idyll

Og helt tilslutt i bloggen vil jeg fortelle om idyll. (Ikke sangen av DeLillos-ellerhvemdetnåvar. gawd forby) Med idyll. Det er sol ute. Sol i Nordnorge er fantastisk når den først slår til. Det er sol 24/7 og alle er lykkelige. Solbriller på natta og blankstille. Marianne forteller i sin blogg at det er da man skal på fisketur. Jeg er enig. Fisketur i midnattsola på blankstille hav = Idyll.
I dag har jeg sittet i solveggen på verandaen i flere timer. Jeg har lest bok og drukket brus med isbiter i (Skulle jo gjerne hatt en kald pils, men det ryktes at piller og pils er en dårlig kombinasjon) Boka jeg leser er Beatles av Lars Saabye Christensen. Den trodde jeg at jeg hadde lest før, men det viser seg at det har jeg ikke gjort. Og det er jeg glad for. Fordi det er en bra bok, og jeg klarer ikke helt å legge den fra meg.

Til middag fikk jeg servert pannekaker. To med blåbærsyltetøy og en med sukker.
Spiste den med sukker til slutt.