broke ass hoes and jobless bros

MJ: "Hei, vil du ha litt rettferdig sjokolade?"
Heidi: "Wow. Har du kjøpt fair-trade sjokkis?"
MJ: "Den va på tilbud."

Studentlivet er fett. Man får penger av staten hver måned, man lever godt, man går på forelesninger og leser litt i bøker i ny og ne, livet er bekymringsløst, og så kommer påska. Etter påska kommer eksamenstida. Pang! Der kom den! Den evige bakrusen og fylleangsten etter 7-8 måneder med hollabong. Nå er det bare å finne frem de fargerike markeringstusjene. Skoleveska har aldri vært så tung, og svetten på ryggen har aldri vært så kald. Vi leser så det freser, og om et par måneder får vi vite om et er verdt det. Eneste trøst er at hvis man leser som en gud, og mot all formodning stryker hele dritten, så kan man si til seg selv "jeg gjorde så godt jeg kunne, kanskje mediesosiologi ikke er noe for meg likevel?". Dette forutsetter selvfølgelig at man har tatt tak i seg selv og jobbet. Det er det vi holder på med nå. Vi jobber for å bestå, eller eventuelt for å kunne rettferdiggjøre en stryk.

Eksamenstida er også merkelig nok den tida på året når bostedet er så reint som det aldri før har vært. Bofelleskapet Ranheim avd. kjeller er ihvertfall flunkende rent i alle kriker og kroker (bortsett fra inni skapet mitt, men det er et kapittel i seg selv. Fretex kommer til å fryde seg i flyttesesongen). Her har man gjort alt man kan for å utsette å lese det gørrkjedelige kapittelet som du har gruet deg til i en hel uke. (og selvfølgelig de sjuogsøtti andre pensumbøkene)

Men det går da som smått framover. Leiligheta vår er lagt ut på hybel.no og en ny leilighet er lokalisert. Vi har den i kikkerten, og har lagt fram slagplanen. Marianne har just skrevet et herlig innlegg om det å sikre seg drømmeleiligheta, og jeg tar meg selvfølgelig friheten til å skrive litt om det selv. fritt etter Mariannes innlegg.

Å kapre drømmeleiligheta er et spill. Det spiller ingen rolle hvor shabby leilighet, strøk eller bolighai. Husverten leter nemlig ikke etter en leietager som matcher leiligheta. Husverter vil helst ha rene, pene, ikkerøykende, kristne, allergiker-jenter i bopelen. Og det skal de fanden-meg tro at de får! Vi kan nemlig også spille spill. På med finstasen jenter! Vi skal på boligjakt!
Leiligheten vi har i kikkerten er billig, passe stor og... I sentrum! Hurramegrundt.
Det største argumentet for å bo i sentrum er: Jeg vil ha muligheten til å drikke kaffe, uten å måtte koke den sjæl. I sentrum kan man nemlig strekke hånda ut av døra og vips! Uno pappkopp med kaffi til 10 spenn. Koppen kan du kaste og hurra x3: Ingen oppvask.

Ellers kan jeg fortelle at jeg mista bussen i dag av ymse grunner, og brukte tida på å vente på neste buss til å se på at isbiter smelta i te-koppen min.