Nå sitte jeg i Tromsø på biblioteket (les: NORGES FINESTE BIBLIOTEK) som inneholder alt et bibliotek skal inneholde: Turtelduer som kliner i enn comfy sofa, mennesker som snakker høyt og lenge på et språk jeg ikke skjønner, men regner med er fra varmere strøk av typen midtøsten, ivrige studenter med sinte blikk, små barn i nederste etasje og en ivrig mobilbruker som ikke har skjønt konseptet "Her bruker vi innestemmen, folkens".
Og her sitter altså jeg, på en maskin som fortsatt bærer preg av fotsvetten til maskinbrukeren før meg. Men det er greit.
Jeg er en fattig student, og tar til takke med det jeg får. Om det så er en skarve time på en maskin i et område som er forpestet av en annen manns fot-fis.
Angsten tar tak i meg, og jeg innså nettopp at hvis ikke tå-fjerten forsvinner før min time er omme, så vil folk tro at det er mine bein som har et flatulensproblem.
Folk er ikke som man tror. Det var kanskje ikke mannen før meg som hadde gassende føtter, men noen var det ihvertfall. Og det ække meg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
oooh, I beg to disagree! heheh. neida. du lukte allid blomster.
Legg inn en kommentar