Nord og ned

Jeg vil bare informere alle sammen om at nå er det påskeferie. Joda-neida, semesteroppgaven er vel ikke helt 100% ferdig enda, men jeg har etter mye om og men kommet meg til Tromsø.
Men det var ikke bare-bare det, skal jeg fortelle deg!
Og i anledningen min tilbakevending til det kalde nord vil jeg lansere mitt nye innlegg:

Trondheim, Heidi og SAS Braathens presenterer:
Nord og ned - Og litt opp igjen.

Min reise begynte en tidlig morgen den 1. april. Mine planer var å reise til det kalde nord senere på dagen. En tilsynelatende enkel oppgave, kan vi nok si oss enig i. Men du skal vite at hovedpersonen er en distrè karakter, med hyppige tendenser til å blinkse på klokka og gjøre nesegrusende planleggingsfeil. Og dette skulle man da erfare, atter en gang.

I god tid før flyet skulle gå, møtte jeg Eline i byen for å ha "en veldig intellektuell samtale og diskurs" om semesteroppgaven og planlegging av videreføring av arbeidet, da jeg skulle dra senere på dagen. klokka 17.05. Glem ikke det mine kjære lesere. Plutselig var klokka 16. Og det er her det går galt. Jeg skjønte plutselig at min brilliante utregning om at hvis jeg tok flybussen i firetida så ville jeg ha god tid, var riv ruskende gal. Skjønte plutselig at hvis man tok bussen fra byen, så bruker bussen 51 minutter, i motsetning til hvis man tar den fra KBS (som jeg ellers gjør) så bruker den bare 27 minutter. I tillegg skjønte jeg at det bare er èn time mellom 16 og 17, i stedet for TO som jeg hadde kommet fram til. (Og ja, jeg er glad for at jeg bestod matte på vgs, men jeg skjønner det fortsatt ikke) Og det er her jeg vil komme med noe jeg velger å kalle:

Tips til distrè reisende:

- Ring SAS. Alltid. Flyvertinner er født og oppvokst til å hjelpe deg. Uansett hva, uansett hvor.

- Alltid dobbeltsjekk. (Her er man etterpåklok. Dette skjer ofte hos meg, og jeg håper at min etterpåklokskap behjelpelig for andre)

Altså. Det var helt garantert at jeg kom til å miste flyet. Minner om den gangen jeg mista flyet i London, de 20 ventetimene og 3000 kronene som forsvant kom knusende ned i hodet mitt, og jeg kasta meg på telefonen til SAS.

"Heeeeeeeei. Æ har mista flyet mitt"
"Joda, men da kan vi sette deg på stand-by til 19. Da mister du plassen på 17.05 flyet, men..
"Det har æ allerede gjort."
"...Men da har du sjangsen på 19."

Fett nok. Mitt alltid så coole image holdt på å falle en smule fra hverandre, men jeg holdt maska. Ringte mamma og Maria, og ba på mine knær om at de ikke skulle fortelle det til pappa. Pappa er den som blir oppgitt, skjønner'u. Flink å oppfostre yngstedattra, men distrè har hun alltid vært.

Kom på flyplassen. Løp til service-stasjonen. Fikk billett. Ropte til SAS-dama i ren lykkerus:

"Æ elske DÆ, og Æ ELSKE SAS!!!"
(Her skulle jeg selvfølgelig ha slengt inn "Og æ elske FINANSKRISA!" da det antageligvis er grunnen til at jeg fikk plass. Men det gjorde jeg heldigvis ikke)

Svaret jeg fikk var:
"Ja, jo det er fint. Fortsett med det..."

Dagen var reddet.
Men det er ikke slutten på innlegget mitt, for hva er vel en reise uten historier fra flyturen? INGENTING.

So here goes:

1. NOEN ga et barn på flyet ei fløyte!
EI FLØYTE. Å fy faen. Og jeg spør meg selv: Hva slags reindyrket ondskapsfull og sadomasochistisk handling er dette?
La oss nu i samme slengen gi meg en pistol, også ser vi hva som skjer? HÆ?

2. Du vet du er på et fly til nordnorge når du overhører en samtale som denne, mellom to gamle menn med en stemme som er så dyp at det dirrer i flyet, opprevet at flere tiårs misbruk av Rød mix- rullings:

"Åjasså, e du også ombord i båten?"

Det er bare å innse det.
Sjarken er avleggs.
Fly er trendy, også blandt feskar-folket.

Og helt til slutt;

Hederlig omtale til Anders:
Som kom å henta meg på flyplassen uten å nøle. Denne mannen er verdens kuleste.

Hederlig omtale til Maria:
Som hadde lagt herlig sunn pizza/piccolinis til jeg kom. Og som alltid var i herlig humør og en god støtte under mitt nesten-nervøse sammenbrudd.

Det skal ikke så mye til enn en strabasiøs ferd for å sprite opp inspirasjonen.