can i haz a cheezburger?

"We are all joined in misery." Sa han kort og knakk de lange, knoklete fingrene sine imens han så ut av vinduet med øyne som lyste av lengsel. (Hååå! Se man det. Nå klarte jeg faktisk å gjøre meg selv flau) Tror jeg hadde blitt en populær vampyr-kiosklitteratur-emoporno forfatter. Fordi hvem vil vel ikke ha en tynn, knoklete mann med øyne av lengsel?

Nok om det.

"Vi e alle sammen i elendigheta."

Leste en nyhet engang om en mann som hadde blogget negativt om jobben sin og fått sparken. Den fella skal ikke jeg gå i. Første jobbdag i dag, nemlig. Første dag med nytt system, nemlig. Første dag med utallige stopp i produksjonen, nemlig. - Men til gjengjeld, første dag med overtid. Nemlig! KA-ching!

Neida, så joda. Etter å ha jobba fra 08:00 til 19:30 (det er nesten tolv timer det folkens). Så vil jeg nok si (som jeg sir alle år) at jeg har det vondt. Det føles hvert år som om kroppen min dør og fødes på ny inn i en tilværelse som arbeider. Proletar. Han på gølvet. Kaffekvern.

I dag var det som sagt nytt system her og der, og derfor skulle vi bare produsere noen få tonn. 60 tonn, for å være nøyaktig. Og førr å sei det sånn: Gjennomsnittet har som regel vært på 10-16 tonn i timen. Og det vil si at lille frk. Mathiassen så fram til en kort dag. Men dengang ei.
Det var tungt, jeg var lei og fisk stinker. Og de som hadde det værst var: "Girlsa på sortering". Girlsa: Meg, ei spretten dame på 60, ei ikke så spretten dame fra romania, den tidligere omtalte misse-dronninga fra Djupvik (smule gal? Vi tror nemlig det) og the new one: Pluggen. Fra øst-europa? Jeg aner ikke. Vi er ihvertfall helt forskjellig. Men i dag, når vi alle sleit, var vi... Åjoda: Sammen i elendigheta. (Satan æ e dyp)

Men, Lerøøø' var så grei at de spanderte en romantisk middag med take-out på det lokale gatekjøkkenet med drikke til alle søtten. (Cheeseburger med cola- Aiiiit!)

Det må til.