B L O G G F I T T A

Sett på makan

2010-03-30T08:37:00.000-07:00

mamma liker ikke den nye bloggtittelen:

"jeg skjønner jo at jeg ikke er i målgruppa her, men jeg leser bloggen din enten du vil eller ikke"

"Det høres faktisk ut som om du gjør noe helt annet enn å studere der nede"

"Og jeg syns absolutt at du burde fjerne det og skifte til noe annet. Og for guds skyld håpe at ikke fardin leser det OG DET GJØR HAN. Og forøvrig er Onkeln din også inne og leser.

Det kommer til å bli brukt mot deg for alt det er verdt"

"Vi kommer faktisk fra et møblert hjem med piano, selv om vi bytta det mot en steamdusj"

Håhåhåhå. REBELSK.

Whats new pussycat?

2010-03-25T09:34:00.000-07:00

Sett på makan. Nå har'a skifta overskift på bloggen sin til "bloggfitta". Det var da ikke særlig pent.

Vil du vite hvorfor?

Fordi et par ræppere som vi alle kjenner til, har jo laget en catchy tune hvor de sier "stikk å blogg litt'a bloggfitta". Etter å ha hørt denne setninga fra utallige folk, så var det på tide å skifte. Det har seg tilfeldigvis sånn at kjært barn har mange navn.

Dessuten får det alle til å tro at jeg har en super selvironi.

I tillegg vil jeg nevne at bloggmotstande numero uno har fått seg blogg. SVEINUNG. Men han sier det er greit fordi hans blogg har et "konsept". yeah righty-o.

og ELLERS?

Joda, grunnen til at jeg faktisk skriver noe her er fordi min kjære faste leser (i entall her, altså)
syns jeg har vært lat på blogginga. Og siden jeg er all about crowd pleasing, så skriver jeg altså et innlegg.

Men noen oppdateringer kommer ikke enda, fordi det gidder jeg ikke. Og dessuten skal jeg hjem i påska, og da kan jeg likesågodt catche up med lesern min face to face over vin, vin og mere vin.

Win win.

Hjemmelekse

2010-03-18T08:08:00.001-07:00

Jeg har fått meg kjæreste. Han heter Sjur.

Sånn.

Goodbye cruel world

2010-01-27T10:09:00.000-08:00

I går holdt jeg på å dø.
Jeg klarte nemlig å sette fast en bit mat i halsen når jeg var på Peppes med min mor.
Hele nær-dødenseansen varte i 4 høylytte minutter og absolutt alle fikk med seg at jeg var ved enden nær.

Har vel egentlig ikke mer å si om det- Ville bare nevne det sånn at alle kan være glad for at jeg lever.

hej.

wai to kei

2010-01-04T17:26:00.000-08:00

Da var det sannelig blitt tjue-ti. Sett på makan.
Har overlevd 90-tallet, Spice Girls-tida, y2k, fugleinfluensa, 9/11, take that og westlifes comeback, svineinfluensa og sannelig overlevde jeg 2009 også.

Og i tradisjonens tro lager man seg noen nyttårsforsett.
En veldig kjent liten strofe er selvfølgelig "Nyttårsforsett er til for å brytes". Nå er ikke jeg personen til å gå imot eldgamle utsagt, men jeg har valgt å lage en liten vri.

Man planlegger nemlig aldri å bryte nyttårsforsett. Det er ikke sånn at hvis du sier at du skal slutte å røyke, men det går i dass likevel- så nekter jeg å tro at det var planlagt.
Derfor;

Nyttårsforsett jeg har tenkt til å bryte:

1. Starte 3. verdenskrig
2. Bli en hårete mann
3. Anskaffe meg en gammel bikkje som ikke er stuerein
4. Gnage av meg en tå.

Nyttårsforsett jeg planlegger å holde:
1. Bli ett år eldre
2. La håret gro
3. Smile og være glad
4. Være snill og grei med venner

Nyttårsforsett som det hadde vært fint om jeg holdt:

1. Begynne å klatre og generelt holde seg sunn og frisk
2. Bli flink med penger (hah)
3. Reise mer
4. Rydde mer og lage sunn mat- helst med + 2 ingredienser og næringsstoffer (hah)

Jeg skal begynne mitt nye og bedre liv på onsdag med en lapskaus i bartis.

produksjon.

2009-12-23T11:39:00.000-08:00

Jeg produserer perle-pynt og blogginnlegg som en arbeidsløs, svaksynt evnukk i jula.

Det er ikke kjedelig for meg, men jeg kan tenke meg at det er litt kjedelig å lese om. Det er derfor jeg har tenkt til å skrive et halvmorsomt innlegg som egentlig ikke krever noen innsats fra min side.

Og det har jeg tenkt til å gjøre ved å skamløst plagiere Elines eksperiment:

1. Gå inn på sol.no

2. Gjengi alle tilnærmelsene på bloggen.

Her håper jeg selvfølgelig at jeg får en flom av sjuke tilnærmelser som oss vanlige folk kan le godt av.

Kaller meg først Heidi - this is what happened:

gutt28_1 sier til Heidi_1 (privat):

Hei :)

Heidi_1 sier til gutt28_1 (privat):

hei

gutt28_1 sier til Heidi_1 (privat):

gjør?

Heidi_1 sier til gutt28_1 (privat):

ingenting. du?

Gutt28_1 sier til Heidi_1 (privat):

Ligger på sofan :) gleder du deg til i morgen?

KJEDELIG. Denne samtalen var det ikkeno futt i. (skulle forresten tro at Heidi var et rykende sexy navn på grunn av en viss Klum, men dog)

Skifter taktikk og logger på som Jente14:

...og VIPS:

gutt_1 sier til Jente14_1 (privat):

cam2cam? :)

Jente14_1 sier til gutt_1 (privat):

hva er det?

gutt_1 sier til Jente14_1 (privat):

Det er når vi snakker med hverandre på webcam :) har du webcam?

RETT PÅ SAK.

Nymann sier til Jente14_1 (privat):

Jente14_1 sier til Nymann (privat):

Nymann sier til Jente14_1 (privat):

fra?

Jente14_1 sier til Nymann (privat):

Oslo

Nymann sier til Jente14_1 (privat):

Er fra sandefjord, men kan kanskje ta en tur...

Allright. SCORE!

Den evinnelige kavalkaden

2009-12-19T14:10:00.000-08:00

Januar (mononukleose)

- Jeg lærte meg ordet inkubasjonstid
- Jeg lærte at kyssing ikke er ufarlig
- Marianne havna på sykehus i ei uke på grunn av kyssesyken
- Det ble utført en tannbørst- og drikkeglasshygienereform i leiligheta

Februar (Torsdagskronikker)

- Min årlige eksistensielle krise fikk meg til å melde meg på Robinsonekspedisjonen
- Irriterte meg grundig over at noen faktisk tjener penger på at jeg har mensen.
- Hadde en plan om å dra til Berlin
- Kartla forskjellige folks irasjonnelle og rasjonelle frykter

Mars
- Full av ukreative søndager
- Made food fashin. Tjukk ble in og Fedon gikk konkurs.
- Så en mann med kikkert på bussplassen
- fant ut via nøkkelhullet på kvasir at noen søkte på urinsyregikt og turistdiarè

April
- Frydet seg over snøstorm i nord og knallsol i Trondheim
- Ble den stolte eier av en ødelagt balalaika
- Mista flyet på vei hjem på påskeferie. (fiksa for 200 spenn. Fink pike)

Mai
- Eksamensinnspurt
- Dagens sitat den 25.mai var: "Helt til han har slått fitta di gul og blå og kjefta på den for at den ikke kommer når han banke på den"
- Ble rubstep-frelst da vi så DJ Caspa på supa 16.mai
- Deltok i aller høyeste grad på bakgårdsfestivalen med en bag-in-box og godt humør

Juni
- Fikk en anonym leser på bloggen som kommenterte, og dermed også et mysterium å løse. (har enda ikke løst det, men driter også ganske hardt i det)
- Spilte Cluedo for første gang på 38 år.
- Fjernet mandlene og hadde to herlige uker på paragin forte og voltaren.

Juli
- Tok noen sjuke bilder av to svære edderkopper
- Bada i plaskebassenget på hytta
- Jobba på feskefabrikken og tjente schpenn
- Benedicte broke the news om at hun hadde kjøpt prodigybilletter til oss. Glädje!

August
- BURSDAGSMÅNEDEN.
- Tok en buss som hadde en tourettesdame, en shemale og en dverg. Som satte seg ved siden av meg. Sjuk opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme.
- Var på ferie på Kreta, og ble tatt for å stjele en flaske vin.
- drakk mye øl

September
- Det var valg og jeg møtte en utrivelig kommunist.
- Ble med i Radio Revolt
- Var hekta på film-kalkuner med kule postere og sjuke navn
- drakk mye øl

Oktober
- Blei sjekka opp med de særeste sjekketiksene i verden
- hadde Benedicte på besøk!
- Drakk mye øl

November
- Var i Oslo på besøk og på Prodigy-konsert
- Eksamenscrap
- begynte å glede meg til jul
- drakk mye øl

Desember
- Siste eksamen
- Fant ut the hard way at juleøl inneholder 8%
- Heim tell jul tell ho mor
- og for å avslutte sirkelen for året, så ble Marianne lagt inn på sjukehuset igjen. Denne gangen for blindarmbetennelse.

ha en fin mensen, hej!

The original

2009-12-18T05:03:00.001-08:00

Det var selveste kungen som begynte. Også bare ballet det på seg. Noen er seriøse, andre er parodier. Jeg kjeder meg i jula, og bestemte meg for å legge ut noen bilder, og vi begynner med orginalen:

Sett på makan.

Crazy underwear, stuck in a rut.

2009-12-15T07:49:00.000-08:00

Vi begynner med det viktigste:

MIN ØNSKELISTE TIL JUL

(2. utgave)

1. Fortsatt linse til kamera

2. Fortsatt biekso

3. Fribilletter/roskildebiletter/festivalbilletter

4. White shampoo - fordi håret mitt er gult, og hvis jeg bleiker det mer så faller det av. Dette kunne jeg egentlig ha kjøpt selv, men jeg er redd for å bli jaget ut av frisørsalongen av en gal homse med kost og saks.

5. Vin - fordi det forlenger livet.

På forhånd takk.

Dessuten vil jeg veldig gjerne nevne at vi (jeg og Maria) har gått til innkjøpt av 10 000 + (no shit sherlock) nabbi-perler! Juleferie på hytta kommer til å bli særs produktiv og ymse dibbedutter kommer til å bli produsert.

Jeg kunne også ha skrevet om dagens shoppingtur, hvor jeg har klart å bruke mer penger på èn dag, enn jeg har i hele høst. Penger på ting, altså. Ikke øl. Men min frykt for å plutselig bli en mote og livsstils-blogg med 59739 faste lesere, gjør at jeg holder kjeft, og heller snakker om:

Suppe.

Urban Dictionary sier blandt annet dette om suppe:

1.	soup	130 up, 77 down
	A liquid food that usually has meats (chicken, turkey, etc), noodles, vegetables, herbs etc. Different kinds inclde Minestrone, Clam Chowder (comes in Manhattan, New England, and Rhode Island form), and tomato. Soup is bomb sauce jigga.

2. soup 149 up, 130 down

Pot, marijuana, weed, cannibas.
I'm gonna grab some beer and soup and get shitfaced.

Hvis du ikke visste det fra før, så er altså soup det egelske ordet for suppe. Kan ikke stole på mine lesere, vettu. Må søle inn informasjon med skje. Ironisk nok også det man bruker når man spiser suppe. evt. drikker.

Maria lager suppe av typen grønnsak. Hun informerer om at det kanskje ikke lengre er suppe, men mer lik retten lapskaus. Men det kan vi snakke om i et annet blogginnlegg.

Og for å avslutte dette innlegget med stil, så avslutter jeg med noen velvalgte ord fra Jaa9 og OnklP:

"stikk å blogg litt'a bloggfitta"

Mount Everest.

2009-11-24T06:52:00.000-08:00

MJ: "...Eg har lyst på kakao og krem"

H: "Har vi kakao??"

MJ: "Nei."

H: " ... Har vi krem?"

MJ: "Nei."

Vi er da inne i siste omgang av eksamenslesning på eksamen nummer to, og jeg bader i pensum.

Har satt opp en timeplan som faktisk har en mer eller mindre realistisk time-frame på lesning før eksamen, slik at selv om det kanskje ikke er 100% forstått- så er det ihvertfall lest.

Satt for meg selv å tenkte på eksamen. Det er på en måte som å bestige Mount Everest. Det er mange som prøver, det er mange som feiler, og man må ta det steg for steg. Hvis man feiler, så er det ikkenoe galt i å prøve igjen. Forutsett at man ikke har omkommet på vei opp, selvfølgelig. Noe jeg ikke har noe problem med å se for meg kan skje i eksamenstida også.

Anyways - hvis dette er mitt forsøk på å bestige Mount Everest, så kan jeg påstå at jeg er fortsatt på "first base".

Og det er etter første base at man må begynne å legge en strategisk plan. I min strategiske plan har jeg disse grunnprinsippene:

1. Konsentrasjon - For å kunne gjøre minst mulig med mest mulig utbytte

2. Næring

3. Tilstrekkelig med pauser.

Det er dårlig luft både på toppen av fjell og i kåken 5, så pauser er faktisk livsviktige.

I likhet med verdens høyeste fjell, så er det også veldig kaldt i leiligheta mi. Og som de fleste erfarne turfolk/studenter vet, er det bare en ting å gjøre: kle på seg klær.

Så her sitter jeg, fullt påkledd med (se det for deg, dette blir gøy)

Superundertøy -str. 16 år, så den er temmelig kort og stram.

Hettegenser - av type skitten.

Skjerf - av typen svart

Badetruse - fordi den var den største jeg fant

Joggebukse i størrelse XXXXL

Sokker

Gigantiske ull-lester

og gigantiske slippers med Hello Kitty.

Jeg er et herlig syn for øyet.

Og med de periodiske rastløse øyeblikkene som kommer med eksamenslesning, som ofte innbærer dansing, synging og klaging, så vil jeg også tørre å kalle get-upen min for et kostyme.

Helt til slutt vil jeg bare nevne at akkurat nå er det så kaldt at jeg vurderer drastic measures for å sikre min overlevelse i dette harde landskap:

Ta med dyne, pute og pensum med inn på badet, hvor varmeapparatet står på full guffe, og fikse meg en liten oase i badekaret.

Worlds best idea.

Jøss.

2009-11-18T07:39:00.000-08:00

Klokka er bare 16:39.

Det føles som om klokka er 21:30 på kvelden.

... Sånn går det når man for en gangs skyld står opp tidlig.

Tidlig i denne sammenhengen betyr klokka 12. Men det er tidlig for meg. Klokka er fortsatt bare halv fem, og jeg har gått tom for ting å gjøre.

Men det skal vi nok klare å fikse.

Sett på makan!

2009-11-16T18:32:00.000-08:00

Bloggen har fått en renovasjon.

Og veit du hvorfor?

Fordi klokka er føkkings 03:32 og jeg fikk plutselig dagens absolutt lyseste idè om at NÅ vil jeg fikse BLOGGEN min. Helt normalt. Helt utrolig.

Men joda, så fin og hvit atte.

Dette blogginnlegget skulle egentlig handle om the Prodigy-konserten, men så leste jeg Marianne sin blogg, hvor hun hadde lagt ut en ønskeliste til jul, også fikk jeg mye heller lyst til å gjøre det.

Løsningen blir derfor:

Prodigy

Knallfett. Roskilde, ta'ræi en bolle, fordi ingen slår THA PRODIGEEY!

Mista balansen og falt i moshpiten under Warriors Dance, noe som i følge alle "guide to a safe rock-concert help-book" er døden selv. Men det viste seg heldigvis at alle (guttene, I must add) som stod rundt meg hadde lest den boka. Man kunne se skrekken i alles øyne, før noe som føltes som en billiard sterke mannehender kastet meg opp på beina igjen. Jeg ble forelsket i alle sammen. Falt igjen under Breathe, same story different men. (heeehee)

Så da var det gjort. Next matter of buisness:

MIN ØNSKELISTE TIL JUL

(1.utgave)

1. Ny og fresh linse til kamera (hvilket og hvordan kommer senere, etter noen kjappe søk på e-bay.

2. Biekso. (Det er sånn det uttales, ihvertfall) Og for dere urbane byfolk som ikke veit hva det er, så er det samesko. Jævla dyre, jævla kule.

3. Roskildebillett.

4. Fribillett og jævla mye cash.

Mimring

2009-11-04T05:21:00.001-08:00

Jeg har begynt å jobbe i RadioRevolt, og som følge av det så hører jeg også på den radiokanalen.
Og syns det er gøy. Men jeg gjorde èn feil. Jeg satt på radio når mamma var til stede og det som surret og gikk var Maggasinet med reportasjen om Aqua. 20-åringer mimrer om 90-tallet, midtskill, slengbukse, boybands, buffalosko og platå.

Og mamma ropte ut: "FREAKSHOW!"

I følge min mor får 20-åringer rett og slett ikke LOV til å mimre. Vidar Lønn Arnesen får lov til å mimre. Rune Larsen får lov til å mimre. Det er derimot IKKE lov til å mimre om en tid da det var fargebilder og tilogmed digitalbilder! Mamma følte seg urgammel. Jeg mener at siden 90-tallet var et såpass utprega tiår, så må det va vitterlig være lov å mimre tilbake til plysj-genserne, musikken og det man brydde seg om. Men som sagt har mamma satt ned foten, og mener at det er altfor tidlig å begynne å mimre.
Som sluttpoeng sa hun:

"... og hvis du tror mordi er ei gammal kjerring, så tar du FEIL! Selv om jeg ikke går i tights så er jeg særdeles oppegående."

SKJERPINGS

2009-10-19T09:36:00.000-07:00

Jeg har blitt sjekket opp:

"Hei, du ser ut som om du var utstøtt på ungdomsskolen"
(WHATTAFUCK?)
og

Idiot: "Hei, har du lest pornopung?"
Heidi: "Ehm. ja."
Idiot: "Du ser sånn ut.
Hva syns du om kvinnesynet i boka?"
Heidi lettere irritert: "Syns det e jævla bra. Å slå ei kjerring e eneste måten å få ho til å holde kjeft."

Ukas Kalkun 2

2009-09-22T04:46:00.000-07:00

Som en som tar "en bachelor i medievitenskap, andre året med filmfag", så er jeg dømt til å finne og kose meg med kalkuner. Nå skal det sies at 99,5% av tiden, så ser jeg ikke filmen, jeg bare ler av tittelen, plottet og coveret. I give you - Ukas kalkun:

A Nymphoid Barbarian in Dinosaur Hell

Where the prehistoric meets the prepubescent

In a post-Armageddon world, a young woman finds herself in a fight for survival against mutant cavemen, dinosaurs and other prehistoric animals.

HAHA!

Ukas Kalkun

2009-09-16T05:46:00.000-07:00

Etter litt surfing på imdb.com på deres bottom 100-list fant jeg gull.
Jeg vil tørre å si at jeg har skutt gull-kalkunen. Fordi jeg fant nemlig noe jeg vil gi tittelen: "verdens beste film som jeg enda ikke har sett" nemlig:

The Incredibly Strange Creatures Who Stopped Living And Became Mixed-Up Zombies!!?

She keeps monsters in cages for pets! He prays on wild go-go girls!

SEE: the dancing girls of the carnival murdered by the incredible night creatures of the midway! SEE: the hunchback of the midway fight a duel of death with the mixed up zombies!
SEE: the world's first monster musical!

Å-he-re-min-hatt. Denne må jeg se. Kanskje du har sett den? Den er nemlig også kjent som:

Cabaret der Zombies

Diabolical Dr. Voodoo

The Incredibly Mixed Up Zombie

The Incredibly Strange Creature: Or Why I Stopped Living and Became a Mixed-up Zombie

The Teenage Psycho Meets Bloody Mary

GE-NI-ALT.

Da dama dro

2009-09-14T05:05:00.000-07:00

Serru, der klarte man dæven døtte meg å slenge inn en liten Husøy-vits. Fruen har nemlig gone and left me for Paris. Og her sitter jeg (på hennes mac, vel og merke) i regnfulle Trondheim. Etter omtrent 5836 mislykka forsøk på å koble meg på nettet, kryper jeg til korset og skriver et lite innlegg på gode gamle microsoft word.

Ikke det at jeg har så jævli mye å skriv

e om, men nå har jeg altså kjøpt meg en kopp kaffe og trenger et tidsfordriv imens den konsumeres. Så hva skal jeg skrive om? I mine internettløse stunder, dvs ca 76% av tida, har jeg kommet på utallige morsomme og spitzy (YES I SAID IT) innlegg om bl.a den evig diskuterbare reklamen til Senterpartet og Ola Borten Moe, valget (seff, høhø) og Espen er morsom når han er full.

Den evig diskuterbare reklamen til Ola Borten Moe.

Lets break it down:

”Det gode liv – Der du bor” eller noe i den duren. På reklamen er det et stort bilde av en rugged and manly Ola Borten Moe med

et lurt smil, iført en urnorsk og semi-trendy flanell-skjorte. Vi ser også bilder av mennesker som fisker og andre veldig norske mennesker. Sammen med disse bildene er det et bilde av en baby-elefant og en mamma elefant.

Elefant.

Der jeg bor?

I år elefanter! Til neste år: GIRAFFER! Nei.

Det fins en annen blogg på nettet som har skrevet om elefante

ne på en mye mer utdypende og morsom måte en det jeg noen gang kommer til å gjøre, og siden jeg ikke har nett just nu, så foreslår jeg at du googler den frem sjæl din late jævel.

Men jeg vil si dette: Det hadde vært MYE enklere å hete Ola Morten Boe.

(når jeg tenker på det tror jeg kanskje han heter Ole? Who cares, jeg klarer bare å fokusere på elefanten)

Valget (seff, høhø)

Jeg har stemt. I hui og hast før jeg dro på jobb. Men

selv om selve stemme-rutinen ble gjort i hui, betyr ikke det at avgjørelsen ble tatt i hast. Verdisak: Oljeboring, självklart. Og jeg sier nei. Så da kan du vel egentlig tenke deg hva jeg har stemt. Det er ikke blått i hvert fall. Har allerede RSVP – attending på valgvake med Sveinung. Dette blir spennende dere! Så STEM! Men for guds skyld stem på et parti som holder seg på venstresida av politikken’a!

Espen er morsom når han er full

En kompis var på besøk i helga og er, som underoverskifta sier; morsom når han er full.

Morsom episode 1:

Full hylende jente utenfor cirkus til en stakkar: ”Æ E ITJ BARE KÆMSOMHELST!!” (antagelig noe kjærlighetsrelatert/one-night-stand, hvor hylende jente føler at hun ikke blir sett på som så spesiell som hun burde)

Espen går bort: ”Unnskyld, kainn æ lån lighter…. Av kæmsomhelst?”

HAHA!

Morsom episode 2:

Espen: ”Faen Heidi, æ sølt øl. Æ tørke det opp med den her… merkelige japanske trusa di”

Heidi: ”Det e en BH”

Og seder! Da var kaffen på magisk vis borte, og jeg klar for å stikke på den søndagsåpne Bunnpris (populært kalt den søndagsåpne Blodpris) ¨kjøpe meg litt middag. Takk for din oppmerksomhet.

PE ESS: Nå er det dagen etter jeg skrev dette innlegget og jeg sitter på skolen. Har store planer om å snart komme meg ned på radioen. MEN siden jeg nå har en mac, så tenkte jeg at jeg skulle i ekte mote-oglivstilsbloggstil; legge ut et bilde av hvordan jeg ser ut akkurat nå:

- et psykedelisk et, sådan.

hear ye hear ye

2009-08-31T04:10:00.000-07:00

Her en dag tok jeg buss hjem fra skolen. Det var få mennesker og god på bussen, så god plass at alle hadde en to-seters hver og de nye som kom på fikk nye samme luksusen. Men det var noe anderledes med denne bussturen. Fordi, med tanke på hvor få mennesker det var på bussen så hadde oppsiktvekkende mange av dem noe ved seg. I kursiv tilogmed. På denne bussen var det nemlig:

en dame med ekstreme ticks/tourettes

en shemale/manwoman/kvinnemann

og helt til slutt- selveste krona på kransekaka:

en dverg.

og igjen, til tross for at det var sitteplasser til gudoghvermannsen, så satt dvergen seg sammen med meg. Jeg ble nesten litt stolt og tenkte "nå har jeg opplevd Sveinungs verste mareritt".

Nå kjenner jeg på meg at dette innlegget ble en smule umoralsk og jeg vil bare si sånn helt til slutt før jeg legger ut noen fancy bilder:

Jeg liker dverger, shemales og ticks.

Vigdis Venneløs

2009-08-28T04:27:00.000-07:00

søker Viggo Venneløs for turer i skog og mark.

Ta kontakt via brevdue eller flaskepost i nidelven avd. solsiden.

bill.mrk tilbake-til-steinalderen.

Thats right. I have lost my phone YET AGAIN.

Om jeg har mistet, blitt frastjålet eller om det rett og slett er karma som har tatt fra meg alt kontakt med omverden er uvisst. Men mobil er og blir borte.

Hadde en herlig og svett dag i går på leting etter mr.contact:

1. Bibiloteket - no luck

2. Feller-service på drag - no luck

3. Team Trafikk - "Vi har seinnt aill tengan tell hittegodset på pollittihuuuse, sjø. Må gå dit å leit sjø!"

4. Pollitti-huse, sjø - Close, but no cigar.

5. Rema 1000 - Nadas.

Marianne stikker til Røros i helga. dvs at jeg hverken har mobil eller nett i helga og blir nødt til å bruke fantasien når det kommer til å kontakte folk og fe. Spesielt fe.

Jeg kryper til korset og stikker ned på Clas Ohlson og kjøper en murstein-nokia rett etter ex.phil. Good ol' Nokia med lommelykt og rapid roll. Joda, I am a woman of action! This lonley mightmare must end! Og hvis alt går til faens er dere alle invitert til å komme til Kåken anytime. I will be there.

Helt til slutt. Artig bilde som jeg dedikerer til fruen:

HeheheheheHILLBILLYhehehehe

Pocahontas

2009-08-24T07:40:00.000-07:00

Eller Thales, Anaximenes, Empedokles, Anaximander og HeraKLIT om du vil.

Joda joda joda, du gjetta rett. Skolehverdagen har begynt og første forelesning var Ex.Phil. Elsk det eller hat det. Jeg for min del har ikke gjort meg opp en mening enda, men syns det var hysterisk morsomt å høre foreleseren si ordet "klit" omtrent 14 ganger på rad.
Det er min humor.

Ellers er vi vel innflytta i kåken. Og som Marianne så vakkert sa det i sin blogg; forskjellen på en kjeller med små vinduer og en leilighet med store vinduer er innsyn. Det er greit å endelig ha fått bært opp TV'en, fordi da har vi hvertfall noe å distrahere oss fra de øl-drikkende, sangglade, veltrente drenger. Kåk har forresten ikke internett eller tv-kanaler enda, så at vi har en alternaltiv form for underholdning sett bort i fra film og tegneserier er vel og bra.

Kom plutselig på at grunnen til at jeg i det hele tatt er på Dragvoll til de seine timer, er fordi jeg skal komme godt i gang og lese to kapittel i boka med den fengende tittelen "det tenkende mennesket" imens Marianne deltar på sin første ex.fac (populært kalt ex.fuck siden i fjor da jeg hadde mitt første møte med faget og en viss Roland Barthes).

Så ja- Off to books. Tjenare!

Husk å stem!

et blogginnlegg paa 3 min:

2009-08-09T01:57:00.000-07:00

fordi det er all den tida jeg har igjen.

Jeg er paa Kreta. Er solbrent, spiser mat, har det morsomt og hoerer gullkorn som:

"Where are you from?"
"Norway!"
"Du ar en vacker flicka!"

Nuttin' wrong with that Morty, nuttin wrong with that.

Ja, ogsaa kan jeg aldri mer gaa paa Africa Bar, paa grunn av vin-tyveri. Fysjda.

Heidis filosofiske hjørne - I

2009-07-31T10:55:00.000-07:00

Dagens tema:

DANSEFOT

Husker du Ravi & DJ Løvs evige landeplage "utadæsjælopplevelse"? Det gjør nemlig jeg. Jeg var også så heldig å få den klistra på hjernen en hel dag. Sangen er vel omtrent bare rytme og rap/sang/tale i ett sett, framført av en stemme som kunne tilhørt en liten, rødhåret dverg. Det eneste jeg kan av sangen er dette verset:

"jeg eier ikke dansefot,
på gølvet blir det bare rot,
for kroppen er litt klikka,
kræsjer steilt med svære føtter,
men jeg klarer ikke sitte stille
når mann i gatastarter spille,
venstre bein litt lengre enn det andre,
jeg går ut, nå kan jeg angre"

Og det er nå vi kommer til dagens tema: Dansefot.

Jeg har skjønt såpass at hvis man har en dansefot, så kan man danse. Men hva er egentlig en dansefot? For å hjelpe meg litt på vei har jeg valgt å bruke diverse søkemotorer som ofte kan gi en pekepinn på hva du vil vite. Vi starter selvfølgelig med

Wikipedia

"På dansefot Nr 2 er et samlealbum med dansebandmusikk fra På dansefot i Nrk, utgitt av Tylden & Co 2005."

Herlig. Her finner vi altså et album man kan kjøpe hvis man vil få fart på dansefoten. Albumet innholder forøvrig låter med både klingende navn og band. Jeg nevner i fleng;

"Nu må du pinadø vaske klean dine sjøl" - Jenny Jensen & Septimus
"Farvel mitt Las Vegas" - Septimus
"Frædagskvæll" - Ingmars
og selvfølgelig "En god gammaldags floke"

Ikkepedia kunne ikke fortelle meg hva en dansefot var, så da jeg blir nødt til å ty til god gammeldags resonnering og ta det videre derifra.

Hvis man ikke eier dansefot, som Ravi & DJ Løv påpeker, så kan man altså ikke danse. Man er klønete på dansegulvet. Beina kræsjer og alt er litt på skakke. Frank Zappa har også skrevet en sang om å danse selv om man ikke kan det. Han synger blandt annet:

"Don't know much about dancin'
That's why I got this song
One of my legs is shorter than the other
'N' both my feet's too long"

Jeg har hørt en plass at hvis man ikke kan danse, så har man to venstreføtter. Vi tar det videre herifra:

Wikitionary definerer to venstreføtter (two left feet) slik:

Noun
(to have) two left feet:
(idiomatic) Exhibiting particular clumsiness, especially at dancing or at soccer
He should stay off the dance floor with his two left feet.

Klumsete stemmer overens med teorien min om manglende dansefot.
Her trekker jeg altå konklusjonen at hvis man ikke eier dansefot, så har man altså to venstreføtter.

Man kan da trekke en videre konklusjon om at dansefoten er den høyre foten.

Problem løst.
Takk for meg.

Bugsy Malone

2009-07-22T14:37:00.000-07:00

Yrende dyreliv på hytta fører til at man knipser i vei. Etterfulgt av en hel kveld med: "E DEN PÅ MÆ?! Æ KJENNE AT DEN E PÅ MÆ"

Tour de france

2009-07-22T12:28:00.000-07:00

Ett innlegg om tour de france med en melding til Cavendish: "Se hvem som har den grønne trøya nå. Ædda. Bædda"

Totalt svada. Skulle tro jeg hadde falt nedi stunning-maskinen på jobb og blitt hjernedau sånn som laksen blir. True story! Har du sett "From Hell" så veit du hva jeg snakker om. De gjør nemlig det samme med dear fish: ett kækk og fisken er loco.

"...And then we're gonna find our bestfriend Doug, and then we're gonna give him a bestfriend-hug! Dooooug dooug oohhh doug dougydougydougdoug!"

can i haz a cheezburger?

2009-07-13T13:21:00.000-07:00

"We are all joined in misery." Sa han kort og knakk de lange, knoklete fingrene sine imens han så ut av vinduet med øyne som lyste av lengsel. (Hååå! Se man det. Nå klarte jeg faktisk å gjøre meg selv flau) Tror jeg hadde blitt en populær vampyr-kiosklitteratur-emoporno forfatter. Fordi hvem vil vel ikke ha en tynn, knoklete mann med øyne av lengsel?

Nok om det.

"Vi e alle sammen i elendigheta."

Leste en nyhet engang om en mann som hadde blogget negativt om jobben sin og fått sparken. Den fella skal ikke jeg gå i. Første jobbdag i dag, nemlig. Første dag med nytt system, nemlig. Første dag med utallige stopp i produksjonen, nemlig. - Men til gjengjeld, første dag med overtid. Nemlig! KA-ching!

Neida, så joda. Etter å ha jobba fra 08:00 til 19:30 (det er nesten tolv timer det folkens). Så vil jeg nok si (som jeg sir alle år) at jeg har det vondt. Det føles hvert år som om kroppen min dør og fødes på ny inn i en tilværelse som arbeider. Proletar. Han på gølvet. Kaffekvern.

I dag var det som sagt nytt system her og der, og derfor skulle vi bare produsere noen få tonn. 60 tonn, for å være nøyaktig. Og førr å sei det sånn: Gjennomsnittet har som regel vært på 10-16 tonn i timen. Og det vil si at lille frk. Mathiassen så fram til en kort dag. Men dengang ei.
Det var tungt, jeg var lei og fisk stinker. Og de som hadde det værst var: "Girlsa på sortering". Girlsa: Meg, ei spretten dame på 60, ei ikke så spretten dame fra romania, den tidligere omtalte misse-dronninga fra Djupvik (smule gal? Vi tror nemlig det) og the new one: Pluggen. Fra øst-europa? Jeg aner ikke. Vi er ihvertfall helt forskjellig. Men i dag, når vi alle sleit, var vi... Åjoda: Sammen i elendigheta. (Satan æ e dyp)

Men, Lerøøø' var så grei at de spanderte en romantisk middag med take-out på det lokale gatekjøkkenet med drikke til alle søtten. (Cheeseburger med cola- Aiiiit!)

Det må til.

Invaders must die

2009-07-10T04:42:00.000-07:00

A must to avoid. Bare ikke.
Det er midt på sommeren, tradisjonen "sommerjobb på Lerøy" begynner for fullt på mandag og i tradisjonens tro kommer også finværet den dagen.
Men her er ingen miner sure! Det kan regne så mye det vil for min del, fordi jeg får sommer og sol og digg og dask uansett. Jeg er en av de heldige, har jeg jo skjønt. Roskilde raste forbi uten meg i fronten, og alle har hatt det digg. Flott. Hadde litt festival-blues en stund, men det har gått over. Jentene Mathiassen har nemlig just booka seg en tur til det store landet "Syden"- nærmere bestemt Kreta. Beach, øl, mat og driker med parasoll? Jatakk.

"Una sevesa pårr favårr, æill drink itt ånn the playa if ju plis"

Og ikke nok med det! Etter Kretizzle fo shizzle er det raka vegen til O' glade Trondheim, hvor det blir arrangert en fest til min ære ved navn: "HEIDI har bursdag og gjøres stas på"- Arrangert av den evig herlige Marianne. (som også skal gjøres stas på - Bare vent!)

OG IKKE NOK MED DET!
My happiness never ends! Benedicte har snoka fram Prodigy i spektrum i november, og casha ut billetter. OH MAI GAD!

over og ut.

http://www.youtube.com/watch?v=F8NoPAVIznA

Allergien

2009-06-26T05:05:00.001-07:00

Den ene jeg har.
Jeg har èn allergi. Men til gjengjeld kan jeg dø av den.
Jeg er allergisk mot stikk - spesielt vepsestikk. Nå skal det sies at å bli stukket av veps er en sjelden fare og sannsynligheten for dødsfall er veldig lav. Likevel vet jeg å utnytte:

-"Mammaaaaaa?"
-"Jaaaaaaa?"
-"Det e en veps på rommet mitt"
Mamma kommer inn og slipper inntrengeren ut"
-"Æ kunne dødd"
-"Hadde jeg visst at det bare var ei lita flue, så skulle du fått tatt den sjøl"

Detektimen, tilståelser og Idyll

2009-06-18T08:07:00.000-07:00

Detektimen

I går var det duket for mord og mysterier og seks skarpe jenter troppet opp klar til kamp. Ingvild stilte opp med nødvendigheter, Sunniva med åsted og flickorna fra Raissa organiserte snacks. Vi har nemlig hatt Cluedokveld. Tre mord ble begått den kvelden. Astrid ble utnevnt som "Mesterdetektiven Smart" med litt ugjevnt grunnlag fordi hun hadde feil svar, men så viste det seg at Malin hadde gjemt bort et kort uten å vite det selv, også hadde Astrid rett likevel. Skal sies at Ingvild, Astrid og Sunniva var de mest drevne detektivene. Marianne fortalte med stor iver at hun hadde Harry Potter-versjonen av Cluedo. Hjalp ikke mye, Marianne løste ingen mord den kvelden. Men det gjorde heller ikke jeg. Malin noterte så mye at hun til slutt måtte ta i bruk godteriposen som notat-ark. Det hjalp heller ikke, fordi hun løste heller ingen mord. Det er godt vi har noen til å gjøre sånt for oss.

Også spiste vi. Jeg spiste ikke så mye, fordi jeg hadde fortsatt vondt i halsen, og det irriterer meg grønn, fordi det var dritgod mat, og i det øyeblikket jeg kom hjem funka voltarenen som den aldri har gjort før og jeg spiste to rundstykket. Fattig trøst, når jeg heller kunne ha spist meg ihjæl på chicken tikka-tikka-tikka. I dag har jeg ærklært meg selv som frisk, og nekter å spise mat som må spises med skje.

Også snakket vi. Kom inn på det lille mysteriet her på bloggen.

Mysteriet rundt Anonym

Har allerede slått fast at noen mesterdetektiv Smart er jeg ikke. Så jeg legger bare fram et forslag på måfå: Jeg tror Anonym er Astrid. Fordi: Det meika plutselig sense, og hvem andre kunne for eksempel nevnt Scarlett utav det blå? Det kan ikke være Ingvild, fordi ingvild ville aldri ha utnevnt noen andre enn seg selv som Scarlett, dessuten så har hun kommentert før med navn. Så ja, Astrid, alle bevis peker mot deg. Det er bare å tilstå.

Tilståelse

Og når vi snakker om sånt, så fant jeg ut at det kanskje var lurt å fortelle pappa om tatoveringene på magan. Det er jo sommer, og det er greiere å fortelle enn at han ser det selv. Så jeg fortalte, han blei litt småsur, jeg gikk.
Så kom han ned og spurte om han fikk se tatoveringene. "Dæm va jo ikke så ille" var svaret jeg fikk og en litt bekymra "Men no e det nok tatoveringe?"
I ettertid har vi kommet fram til at han syns de var tøff, men syns at det er hans plikt som far å være motstander til sånt.

Idyll

Og helt tilslutt i bloggen vil jeg fortelle om idyll. (Ikke sangen av DeLillos-ellerhvemdetnåvar. gawd forby) Med idyll. Det er sol ute. Sol i Nordnorge er fantastisk når den først slår til. Det er sol 24/7 og alle er lykkelige. Solbriller på natta og blankstille. Marianne forteller i sin blogg at det er da man skal på fisketur. Jeg er enig. Fisketur i midnattsola på blankstille hav = Idyll.
I dag har jeg sittet i solveggen på verandaen i flere timer. Jeg har lest bok og drukket brus med isbiter i (Skulle jo gjerne hatt en kald pils, men det ryktes at piller og pils er en dårlig kombinasjon) Boka jeg leser er Beatles av Lars Saabye Christensen. Den trodde jeg at jeg hadde lest før, men det viser seg at det har jeg ikke gjort. Og det er jeg glad for. Fordi det er en bra bok, og jeg klarer ikke helt å legge den fra meg.

Til middag fikk jeg servert pannekaker. To med blåbærsyltetøy og en med sukker.
Spiste den med sukker til slutt.

Nå går det bra.

2009-06-17T03:52:00.000-07:00

Men jeg utnytter meg av pasient-rollen så langt det går. Jeg er jo tross alt sykemeldt helt til neste mandag. I tillegg har jeg fått en sånn morsom nase-greie av Maria, og siden jeg ikke har noe å gjøre om dagen, så tok vi likegjerne et bilde. Kos deg!

cheeseburger uten ost

2009-06-14T14:58:00.000-07:00

Hei og hva i allverden.

Man skulle tro at når man har gått rundt i ei uke og ikke gjort noe som helst (les: absolutt ingenting) bortsett fra å sove og klage, så skulle man ihvertfall ha fått fingern ut og skrevet noe morsomt og konstruktivt i bloggerten. Men neida.

Jeg tenkte jeg skulle klage og oppdatere om den store operasjonen, men det mest spennende på den fronten er vel at jeg mistenker en feilkobling, fordi hver gang jeg drikker vann så kommer det ut av nesa. (red.anm veldig bra måte å underholde gjester ) Jeg har det vondt i bølger, sover til midt på dagen, spiser lollipop og klager til mamma. Som til gjengjeld er verdens snilleste. Men, nå erre' bare ei uke igjen til jeg i følge skjema skal være tipp topp, så i'll hang in there.

I mellomtiden svarer jeg kun til navnet: PASIENTEN. (store feite bokstaver er en selvfølge)

Ellers kan jeg fortelle til noens glede andres ikke-glede (i mangel på et bedre ord) at jeg har plukka ut alle piercingene i trynet og farga håret - ikke med vilje - brunt. Og selvfølgelig bryr alle seg om hva jeg gjør med håret mitt, derfor skriver jeg det i bloggen. Nå skal jeg gå å legge meg, klokka er jo tross alt 00:15 og jeg stod tross alt opp klokka 15:30 i dag. Man skal jo ikke slite seg ut heller. I mellomtiden kan du kose deg med Banksy.

"Heidi betyr edel"

2009-06-07T04:45:00.000-07:00

Det står det ihvertfall på kaffekoppen min.

Nå sitter jeg og min mor og hører på, som min mor så fint sa; "Gamle schlägere fra tilogmed før jeg ble født". Vi hører på P1. Jeg anbefaler å skru på P1 en søndagsformiddag, vel og merke etter gudstjenesten. Da kan man treffe på gull, nemlig.
Jeg kan forresten nevne at man ikke akkurat trengte å være et sangtalent for å synge revysanger i det herrens år nittentreogførti. Programmet er slutt og P1 har begynt å sende DDE. Jeg tenker for meg selv at det er på tide å skifte til P3. Mamma forteller at programmet vi nettopp har hørt på het Nostalgia.

Det er nemlig ikke så mye action når man er hjemme. Det er rolig og det er koselig.
Gårsdagen trultet forbi med lapskaus, rødvin, sykehuset i Aidensfield og sex & singelliv-filmen. Vi planla i går, når vi satt å så på midnattsola, at vi skulle spise frokost ute.
Søndagen kom og sola var fortsatt fremme. Vi troppet ut på verandaen med kaffekoppen, godt mot og en smule klimaforvirret:

Mor: I en oversized ullgenser fra bestefar og piratbukse
Barn: Bermudashorts, ull-lester, cardigan og svært skjerf.

Innså etter omtrent 5 minutter at det ble for kaldt. Vi kapitulerte. Vi satt oss inne med kaffekoppen foran hver sin data for å spille Las Vegas Kabal. (les: Familien Mathiassens største avhegighet) Og her sitter vi fortsatt.

Oppdatering om den store operasjonen:

Dårlig nyhet: "Pasienten må faste fra 24:00 dagen før"

God nyhet: "Vær oppmerksom på at selv de enkle arbeidsoppgaver kan virke slitsomt for pasienten"

hehehe.

Varsko her.

2009-06-05T16:19:00.000-07:00

Fra og med neste uke er jeg sykemeldt. Ja, du hørte rett. Jeg skal nemlig fjerne mandlene. En operasjon som krever narkose. Sympati mottas med takk. Under hele sykemeldingsperioden er jeg å finne via mobil, facebook, mail og blogg. Og hvis ikke det går, så finner du meg helt garantert i skoleveien uti havgapet på Skjervøy, i andre etasje helt til venstre i bygget foran en TV.

Og bloggene mine framover kommer til å handle om forskjellige ting som opptar meg, som for eksempel hvorfor de sender en dubbet versjon av Hannah Montana på Disney Channel klokka 01:30. Come on.

Gled eder.

eksamenstida er slutt i morra klokka tre:

2009-05-28T11:52:00.000-07:00

FAIL

2009-05-25T07:33:00.000-07:00

Jeg er på skolen (igjen) og planen er å lese til eksamen (igjen).

Men jeg har selvfølgelig funnet flere sysler som gir meg velfortjente (?) pauser innimellom øktene. Jeg prøvde for eksempel å lage et innlegg til bloggen min via telefon. Det som skjedde da, var at jeg visstnok lagde en helt ny blog som het "my mobile blog", med det ene lille innlegget. Den bloggen er herved slettet og innlegget blir overført hit:

"Jeg har nettopp innsett at man kan sende bilder til blogg med mobil. Yes, I'm ridin' nerdy og leser som en gud til eksamen."

Failiure.

Andre sysler jeg har gjort er å slette omtrent en million meldinger på mobilen min. Nå sitter jeg igjen med et par episke meldinger som jeg alltid begynner å le av eller som rett og slett ikke kan slettes. Joda, du gjør det sjæl. Goodies:

Marianne 22.02.09: "Mannen ved sia av meg på busstoppet synger sov i ro du lille venn i en sykt høy tone"

Malin 28.02.09: "Dagens sitat: Helt til han har slått fitta di gul og blå og kjefta på den for at den ikke kommer når han banke på den"

Og den udødelige: "S-mans blogh: den stønnende, pesende, prompende, smattende, feite trønderslugga som satt bak meg på toget i syv timer gjør at jeg vurderer fly. Det toppet seg med en høylytt tlf-samtale om venninnens psykopat-eks og diskusjon med den tilstedeværende sønnen om hans rusproblemer og selvdestruktivitet. Hvorfor må JEG høre dette?! Trivielt piss og veldig privat info gjorde at jeg fikk vondt i brystregionen. Var på nippet til å si i fra flere ganger, men turte ikke fordi sønnen virket full og ustabil. Følelsen av å endelig være hjemme var bedre enn sex. S-man - out"

Innser at det kanskje var litt drøyt å legge ut en så lang og utleverende melding som ikke er skrevet av meg selv, og at kanskje S-man egentlig har litt lyst til å ha en egen blogg han kan skrive i. Men jeg forsvarer det med at meldinga er morsom, og all PR er god PR. Dessuten har sikkert storebror lest den allerede. Hvis S-man ikke godkjenner at jeg la ut den meldinga, så kan kan sende en melding hvor det står "do not approve". (den blir selvfølgelig også lagt ut) ^^ NEIDA (joda)

NOW: Back to the books!

provoserende prosa

2009-05-24T04:53:00.000-07:00

Hei og velkommen til siste uka i "eksamenstresset våren 2009". Det er spådd til å bli en intens uke med blod svette og tårer. Marianne har en eksamen på tirsdag, og leser så det freser i skrivende øyeblikk. Det kan jeg skjønne. Jeg fullførte årets dritt-eksamen sist onsdag (Mediesosiologi. Hvis jeg får det for meg at jeg skal bli sosiolog: Skjut mig) og neste eksamen ser ikke så ille ut just nu. Jeg har allerede lest litt, og har en hel uke til på lesing. Tjohei. Det er derfor det ser sånn ut hos oss akkurat nå:

Marianne jobber jevnt og trutt med en eksamen i middelalderlatin som puster henne i nakken. Eller "Fuck middelalderlatin, FUCK DET" som hun kaller det.På torsdag har hun eksamen i Antikk Prosa, populært kalt "Provoserende Prosa". Det er forståelig at Marianne jobber litt ekstra. Hun jobber ihvertfall mer enn meg. Jeg har som sagt bare en eksamen igjen, og det er det hyggelige faget mediespsykologi. Det er ihvertfall et hyggelig fag i skrivende øyeblikk, og det er derfor jeg har tatt meg tid til å skrive blogg, og drive med andre sysler som er dokumentert her:

Jeg har lange og beinete tær, og i det siste har jeg fått solskille fra ballerinaskoene. Det er jo absolutt ikke å forakte. Solskille får folk til å se sunn og frisk ut, spesielt når skillet er på beina. Planen for i dag er å lese et par kapitler til i et behagelig tempo, spise egg og avslutte dagen med James Bond. Det er da tross alt søndag, og i morgen har jeg planlagt å skifte til et annet gir. Et høyere gir, altså. I mellomtiden kan dere kose dere med den morsomme t-skjorta som ble utdelt på en grus-fest i tromsø for et par år siden:

"En kurvstol er ubehagelig å sitte i når man runker... Gratulere, æ har hadd den rareste samtalen ever."

1up

2009-05-20T06:14:00.000-07:00

"og forresten så må NRK ha egenproduserte program"

Jeg elsker når man glemmer noe, og må bare døtte det inn på en ledig plass på eksamensarket.
Men nå er ihvertfall én eksamenskvise klemt. En igjen, men det er bare en sånn grei en. Skal la den modnes en dag før jeg setter i gang arbeidet.

I dag har jeg fri, og skal benytte dagen min til slabbendafferier og en hel tub med Ben & Jerry-is typ: Chunky Brownie Explosion Delight. Er vel ikke akkurat det den heter, men ihvertfall noe i samme gate. (og jeg får vann i munnen læll) Også skal jeg minnes mine glansdager som kreativ. Alle titusener av pensumsider har fått meg til å glemme hvor ekstremt flink jeg er i alt. Det var derfor jeg fant ut at jeg skulle stikke innom min gamle DeviantArt-side og minnes mine fordums tider som hobby-fotograf. Bildene er ikke half-bad, og det var derfor jeg tenkte at jeg skulle slenge noen ut her slik at de blir sett, verdsatt og husket for evig.

So, go ahead and appreciate me:

" The Famous"

"Sigarillos"

"Mr.Egg"

"Doodles"

"Desperate Housewife"

"It's Catch Electric!"

"Budweiser"

"Air France"

"A day in the life"

Wham bam thank you mam!

idiotplaster

2009-05-19T02:08:00.000-07:00

Hva er det med meg for tida? Jar jeg en spesiell eim som tiltrekker seg ensomme (muligens retarderte?) folk på bussen? Ser jeg ut som en som gjerne vil snakke med folk på bussen, ser jeg ensom ut? Fordi jeg er nemlig ikke det. Men likevel har jeg de siste to dagene fått en ensom snakkesalig sjel ved siden av meg på bussen, selv om bussen var nesten helt tom.

17.Mai, rundt 22:10 på kvelden, en stk. trøtt og sliten Heidi, sammen med en skokk drita fulle ungdommer fra Stjørdal. Om det var gutter eller jenter på bussen er vanskelig å vite fordi begge kjønn hadde et like tykt brunkremlag og like lav utringning. Jeg velger å kalle samtalepartner nummer 1 for "Full Liten Tass" (FLT) og meg selv for "Likegyldige Heidi" (LH):

FLT: "Hei, kainn æ sett hær?"

LH: (ser seg rundt i bussen på alle de ledige setene) "For all del."

- stillhet -

FLT: "syns du det e rart at æ itj har på mæ dræss?"

LH: "Nei."

FLT: "Dræssn min vart så nyvaska, å da gidda æ itj. Syns du itj det e teit"

LH: "Du får ha på dæ ka du vil.

-stillhet-

FLT: "Har du plana førr sommern?"

LH: "Ja."

FLT: "Skal du tell syden?"

LH: "Nei."

-stillhet"

FLT: "Har du nettby?"

LH: "Nei."

FLT: "Har du facebook?"

LH: " Nei."

- stillhet -

FLT: "Du kainn lægg mæ tell facebook"

LH: "Har ikke facebook"

-stillhet-

FLT ser på mobilen jeg har i handa : " Vil du ha nommere mett?"

LH: "Nei."

-stillhet-

FLT: "Kor du skal av?"

LH: "Presthus"

FLT: "Kor e det?"

LH: "Den veien." (peker framover den veien bussen kjører)

Verdens mest amputerte samtale, men han skal ha for å prøve.

18. Mai - Dame i 40årene, som jeg velger å kalle 40.

40: "Kainn æ spørr dæ om ein tjeneste?"

H: "Ja."

40: "Kainn æ betal dæ førr å lån telefon din?"

H: "Veit du ka, du kan få låne den helt gratis"

40 ringer. Den viktige telefonensamtalen var til mora si, for å invitere henne på bingo hos seg i morgen.

- lang stillhet-

40: "Æ ska lag blautkak i dag"

H: "Bløtkake? I dag?"

40: "Ja, æ fikk itj lagd det i går sjø"

Okei. Dette minner meg om noe som står skribla på do-døra til min faste do på dragvoll:

"Har du noen gang snakket med fremmede på bussen"

svar: "Ja! Det er noe av det morsomste som fins!"

svar2: "Noe av det morsomste som fins? Da kan ikke du ha et spennende liv."

Jeg sier meg enig med svar2.

[pronounced: åt'ti]

2009-05-18T06:15:00.000-07:00

Heihei, og gratulerer med dagen. 17.mai er overstått med pomp og prakt og en sliten kropp etter den 16. Jeg sier bare: DJ Kaspa - Kjør på. Timevis med dansing i nesten euforisk tilstand og evigvarende blitzlys er jo dømt til å bli en suksess. Jeg er herved fan.

Nå er den 18. begynt med et brak og Marianne, Ingvild og Astrid har allerede hatt første eksamen. Min er på onsdag, og jeg leser fortsatt. Men, jeg har bestemt meg ikke å klage, fordi det er uansett ikkeno' gøy. Jeg vil heller snakke om buss nummer 80.
Buss nummer 80 - Arbeiderbussen.
Bussen som bare går tidlig på morran og rett før middagstid. Bussen for the working class hero, sånn som meg og deg og han der som jobber på bunnpris neri høgget. Det som er så digg med denne bussen er at den går fra Presthus (mitt stopp) til NTNU Dragvoll (min skole). Altså: Ingen skifte av buss! Hurramegrundt og en liten trall. Da slipper man strindheim, og det er fint fordi jeg hater strindheim. Lukta fra en sjokoladefabrikk har aldri lukta så stygt.

Dette slipper vi forøvrig til neste år. Fordi JA, tre timer etter visning fikk vi leiligheta.
Vi har valgt å kalle den "kåken 5", etterfølger av "Kåken 4".

Hey ho an' a bottle of rum.

Bakgårdsfestivalen

2009-05-10T10:34:00.000-07:00

Da var årets hittil beste fest og årets første festival unnagjort. Med pomp og prakt og bag-in-box. Vin av typen rød i boks. Festivalen var full av musikk, herlige mennesker og kunst. Et av kunstverkene var et stort bilde av Jonas Gahr Støre. Kan ikke klage på det! Marianne fortalte nettopp at hun brukte mye tid på festivalen på å undre seg over hvorfor de ikke hadde hengt opp et stort bilde av Trond Giske. Fordi det er ikke en ordentlig festival før Gisker'n kommer og drikker seg full med ungdommene. Et forslag til Bakgårdsfestivalen 2010, there ya go.

Bildedokumentasjon hadde vært fint. MJ hadde med seg kamera, men det ble ikke tatt fram før hjemturen. Hvorfor vet ingen og det skal sies at bildene er en smule ute av fokus. Men det var omtrent søtti andre som tok bilder, så dokumentasjon er det nok av. Hurra! Hyggelig å komme inn i bakgården og se at our friends allerede var de høylytte på festen, og vi ble ønsket velkommet med store mandige og øl-duftende brøl.

Rødvin er en god måte å sette et kunstnerisk preg på en hvit t-skjorte, og i følge Marianne en great conversation-starter! Altså, bra tips: Føler du deg litt alene, og har ingen å prate med på kalas - Tøm litt rødvin på deg selv, og folk kommer løpende.

Jeg har skjønt at å se Audun naken på fest er like vanlig som å kjøpe dasspapir.

Neida så joda. Det var en kongekveld og jeg har innsett at den hangovern jeg har i dag, egentlig var verdt det.

broke ass hoes and jobless bros

2009-05-06T07:08:00.000-07:00

MJ: "Hei, vil du ha litt rettferdig sjokolade?"
Heidi: "Wow. Har du kjøpt fair-trade sjokkis?"
MJ: "Den va på tilbud."

Studentlivet er fett. Man får penger av staten hver måned, man lever godt, man går på forelesninger og leser litt i bøker i ny og ne, livet er bekymringsløst, og så kommer påska. Etter påska kommer eksamenstida. Pang! Der kom den! Den evige bakrusen og fylleangsten etter 7-8 måneder med hollabong. Nå er det bare å finne frem de fargerike markeringstusjene. Skoleveska har aldri vært så tung, og svetten på ryggen har aldri vært så kald. Vi leser så det freser, og om et par måneder får vi vite om et er verdt det. Eneste trøst er at hvis man leser som en gud, og mot all formodning stryker hele dritten, så kan man si til seg selv "jeg gjorde så godt jeg kunne, kanskje mediesosiologi ikke er noe for meg likevel?". Dette forutsetter selvfølgelig at man har tatt tak i seg selv og jobbet. Det er det vi holder på med nå. Vi jobber for å bestå, eller eventuelt for å kunne rettferdiggjøre en stryk.

Eksamenstida er også merkelig nok den tida på året når bostedet er så reint som det aldri før har vært. Bofelleskapet Ranheim avd. kjeller er ihvertfall flunkende rent i alle kriker og kroker (bortsett fra inni skapet mitt, men det er et kapittel i seg selv. Fretex kommer til å fryde seg i flyttesesongen). Her har man gjort alt man kan for å utsette å lese det gørrkjedelige kapittelet som du har gruet deg til i en hel uke. (og selvfølgelig de sjuogsøtti andre pensumbøkene)

Men det går da som smått framover. Leiligheta vår er lagt ut på hybel.no og en ny leilighet er lokalisert. Vi har den i kikkerten, og har lagt fram slagplanen. Marianne har just skrevet et herlig innlegg om det å sikre seg drømmeleiligheta, og jeg tar meg selvfølgelig friheten til å skrive litt om det selv. fritt etter Mariannes innlegg.

Å kapre drømmeleiligheta er et spill. Det spiller ingen rolle hvor shabby leilighet, strøk eller bolighai. Husverten leter nemlig ikke etter en leietager som matcher leiligheta. Husverter vil helst ha rene, pene, ikkerøykende, kristne, allergiker-jenter i bopelen. Og det skal de fanden-meg tro at de får! Vi kan nemlig også spille spill. På med finstasen jenter! Vi skal på boligjakt!
Leiligheten vi har i kikkerten er billig, passe stor og... I sentrum! Hurramegrundt.
Det største argumentet for å bo i sentrum er: Jeg vil ha muligheten til å drikke kaffe, uten å måtte koke den sjæl. I sentrum kan man nemlig strekke hånda ut av døra og vips! Uno pappkopp med kaffi til 10 spenn. Koppen kan du kaste og hurra x3: Ingen oppvask.

Ellers kan jeg fortelle at jeg mista bussen i dag av ymse grunner, og brukte tida på å vente på neste buss til å se på at isbiter smelta i te-koppen min.

Bilde Extravaganza!

2009-04-29T15:46:00.000-07:00

Det er seint på kvelden, jeg surfer på nettet og kom over denne setningen:

"Jeg har da vitterlig ikke glemt bloggen min, bare bedrevet uaktsom forsømmelse"

Så jeg stjal den. Tyv som jeg er.
Sannheten er at det er altfor fint vær til å sitte inne med en datamaskin. Det er som gamle damer ville sagt "Det e nesten for galt å ikke være ute i det hær været!". Jeg kunne ikke vært mer enig. Eksamenstida er helt uenig. Eksamenstida, som vi alle er så smertefullt inni just nu, vil at man skal sitte inne i klamme rom, med klamme bøker og klamme, stressa studenter. For å være ærlig er det ikke helt my cup of tea, og jeg foretrekker mye heller å ligge i gresset å strekke på liv og lemmer. Jeg er sikker på at mang en erfaren student vil kunne fortelle meg at våren er en forræderisk venn, som får deg til å forsømme alle skoleplikter og heller vie ditt liv til sol og musikk. Til mitt forsvar vil jeg si: Man har da lært seg å multi-taske!
Eksempel: Ta med bøkerne ut i sola! Tjohei som det går!

Så joda. Sommer i april. Fett nok. Jeg har konstantert at jeg er våryr, da jeg nettopp har sett filmen Step Up, og hadde en ekstremt hard time med å holde tilbake de syvhundreogseksti fjortis-knisene som boblet opp i magan. Å være 20 år er tydeligvis ikke synonymt med å være moden. Hurra for meg.

Og som en avslutning på dette innlegget skal jeg legge inn en liten BILDE EXTRAVAGANZA, som er et så extravagant uttrykk at jeg i skrivende øyeblikk valgte å bruke det som tittel. Fancy, aiiiit! (Takk til Marianne, du vet det ikke enda, men jeg har lånt dine bilder)

Her ser vi tre snasne mennesker på Pair-a-Dice (populært kalt dinern)

Flere snasne mennesker på dinern!
Hygge på Marinen en lørdags formiddag.
Marianne og Astrid presenterer: Hygge.
Snasen headliner.

Jeg er solbrent.

2009-04-25T14:10:00.000-07:00

I nord-norge sist uke har det vært snøstørm. Folk har satt seg fast på fjellet og helikoptre har ikke hatt mulighet til å søke. Det snødde og det snødde. Nå regner det. Det er altså et dritvær.

I nord-norge altså.

Ikke i Trondheim, hvor jeg er.

Jeg er nemlig i skrivende øyeblikk solbrent. En dag med grillings i sola, og jeg har blitt brennmerket. Og lykkelig for det.

I skrivende øyeblikk er jeg også atter en gang barnevakt med Marianne. MJ har nettopp ledd så hardt av Absolutely Faboulus at hun holdt på å kveles. Vi har brus, potetgull, ferdigpizza og en TV på 54684637 tommer som just nu sender Oceans Thirteen.

Rock on.

2009-04-15T09:55:00.001-07:00

Rettelse. Det er ikke en banjo, men en BALALAIKA!

Skattejakt.

2009-04-15T09:37:00.000-07:00

Jeg har igjen vært på skattejakt i bestemor og bestefars gamle hus.
Svært fornøyd med dagens utbytte:

1 stk. BANJO
Vel og merke uten strenger og med en sprekk, men det gjør ingenting fordi å spille banjo er noe jeg ikke kan. Banjo er tøft å eie, and it's all about the image.

2 stk. hatter av typen mafia
I følge mamma brukte bestefar den ene hatten når han var i Suez, sammen med en skinnfrakk. Det er så kult at det rabler. Defor overtar jeg hatten. èn mørkegrønn hatt, og èn blå. Blodfett.

1 stk. veske i lakk anno 1950
Denne veska er toppen av kransekaka. Den burde i hvertfall vært på toppen av ei kransekake. Hvis jeg skal lage en kransekake, så skal den få være på toppen.
Veska er rund, i lakk, skinnende og herlig. Petitè. Mamma hadde sett den og sa "Den må jo passe perfekt til den der pinup-kjolen din, Heidi"

Åååhurrramegrundt. Skal få knipset noen bilder av herlighetene snarest. Men først må jeg pakke. Fordi jeg skal tilbake til o'herlige Trondheim om få timer. Tilbake til sommer, sol, utepils og småsko :)

ALLRIGHTY'O!

Tullball

2009-04-13T13:33:00.000-07:00

Jeg ble plutselig livredd for at bloggen min har gått fra intelligente og morsomme skriblerier til usammenhengende ræl. Rettelse: Usammenhengende ræl har det vel alltid vært, men i motsetning til nå så var det intelligent og morsomt usammenhengende ræl.

Men jeg holder koken, og i dag skal jeg snakke om sport.

Mamma sitter i skrivende øyeblikk og forbanner seg over at pappa har okkupert tv'en med å se på sport. Først var det fotball-kamp, fair enough. Pappa er tross alt en mann, og det er bare sunt for en mann å interessere seg for slikt. Men nå er kampen over, og det som gjenstår er en 78timers lang diskusjon om den samme kampen. "Atte gåår ann!"

Mamma var så søt at hun fortalte om den morsomste fotballkampen hun noen gang har sett, nemlig:

Lilleputtfotball en gang for 14 år siden!

Yours truly (altså meg, meg, meg) var nesten headhuntet (som min kjære bestefar ville sagt) til å være med på laget. Dette hadde ingenting med mine enorme talenter innenfor fotball å gjøre, men heller at de manglet spillere. Nå skal det sies at fotball for 6åringer har vel sjeldent noe med fotball å gjøre- Noe denne kampen som jeg skal fortelle om er et glimrende eksempel på.
Det blir fortalt om en skokk med små barn i fotballdrakter som nådde til nedenfor kneet (altså ca. en halv meter lengre enn "kjolene" noen jenter bruker på byen. burn.)

Mamma forklarer kampen som en orgie av entusiastiske foreldre, vaffel og syltetøy. Det forundrer meg litt at den mest essensielle delen i en fotballkamp aldri blir nevnt i denne historien, nemlig: fotballen. Den er nemlig meget uviktig i en fotballkamp for 6-åringer.
Det eneste jeg husker selv fra denne kampen var at midt i kampen så jeg en kattunge. Jeg fortsatte med å "spille litt fotball, falle, for så å bruke dette fallet som en unnskyldning til å heller leke med katten.
De barna som var igjen på banen hadde andre ting å ta seg til de også. Noen klatret ivrig på den stakkars dommeren for å blåse i fløyta, fordi fløyte, det er gøy det!

Mamma skyter inn: "Har du fått med deg at keeperen måtte ha faren med seg i målet?"
Å være keeper er nemlig en skummel affære. Pappan til keepern var sikkert stolt som en hane.
("Å fan, ka det e førrslags gutt æ har fått? Jaja, man må vell belage sæ på at guttn aldri kommer tell å bli en dånn sjuann")

Og jeg ler. Dette er en av de situasjonene jeg skulle ønske at jeg kunne vært flue på veggen.
Mamma informerer stolt om at dette er den eneste gangen hun har sett en hel fotballkamp.

Las Vegas Casino

2009-04-08T15:53:00.000-07:00

Det er ferie og jeg er på hytta. Hobbyspåkoner hopper fram fra alle hjørner og spår at dette kommer til å bli en rekordfin påske, som kommer til å steike oss syden-brun og skiføret kommer til å være upåklagelig. Så fint for meg da at jeg sitter inne, seint på kvelden og gjør absolutt ingenting. Denne gærne trangen til å sitte litt ekstra våken er helt absurd. Oppesittinga mi kan bare resultere i to ting, og begge to negativ på hver sin måte:

1. Jeg sover lenge, og går glipp av sola, skiføret, en god påskefrokost, påskelunch og middag.

2. Jeg blir vekt av to stk. halv-irriterte foreldre i morgengryet med setninger som "God morgen! God frokost! Du går glipp av sola! VI SKAL MÅKKE!" Også går jeg rundt resten av dagen som en halv-våken zombie.

Egentlig har vi en tredje utvei, som har et positivt utfall, nemlig å skrive seg ferdig fort som fanden, og hoppe rett i sengs. Superdupert.

Jeg velger nummer 3. tusen takk.

Men JA. Grunnen til at jeg satt våken i kveld var djevelens verk fra i fjor, nemlig:

LAS VEGAS STYLE KABAL

Som regel kan jeg styre meg med kabalen (løgn. Det kan jeg absolutt ikke, hvem er det jeg prøver å lure?) Men denne gangen gikk det bare ikke. Jeg har nemlig vært on a roll, og opparbeida meg en staselig poengsum, som jeg skal legge ut her, på bloggen min, sånn at alle skal syns at jeg er dritgod i kabal og elske/misunne meg for evig.

poengsummen er 1474. SLÅ DEN HVIS DU KAN! Jeg urfordrer nemlig.

Helsing frå 3000

2009-04-02T04:24:00.000-07:00

Nå sitte jeg i Tromsø på biblioteket (les: NORGES FINESTE BIBLIOTEK) som inneholder alt et bibliotek skal inneholde: Turtelduer som kliner i enn comfy sofa, mennesker som snakker høyt og lenge på et språk jeg ikke skjønner, men regner med er fra varmere strøk av typen midtøsten, ivrige studenter med sinte blikk, små barn i nederste etasje og en ivrig mobilbruker som ikke har skjønt konseptet "Her bruker vi innestemmen, folkens".
Og her sitter altså jeg, på en maskin som fortsatt bærer preg av fotsvetten til maskinbrukeren før meg. Men det er greit.
Jeg er en fattig student, og tar til takke med det jeg får. Om det så er en skarve time på en maskin i et område som er forpestet av en annen manns fot-fis.

Angsten tar tak i meg, og jeg innså nettopp at hvis ikke tå-fjerten forsvinner før min time er omme, så vil folk tro at det er mine bein som har et flatulensproblem.

Folk er ikke som man tror. Det var kanskje ikke mannen før meg som hadde gassende føtter, men noen var det ihvertfall. Og det ække meg.

Nord og ned

2009-04-01T14:40:00.000-07:00

Jeg vil bare informere alle sammen om at nå er det påskeferie. Joda-neida, semesteroppgaven er vel ikke helt 100% ferdig enda, men jeg har etter mye om og men kommet meg til Tromsø.
Men det var ikke bare-bare det, skal jeg fortelle deg!
Og i anledningen min tilbakevending til det kalde nord vil jeg lansere mitt nye innlegg:

Trondheim, Heidi og SAS Braathens presenterer:
Nord og ned - Og litt opp igjen.

Min reise begynte en tidlig morgen den 1. april. Mine planer var å reise til det kalde nord senere på dagen. En tilsynelatende enkel oppgave, kan vi nok si oss enig i. Men du skal vite at hovedpersonen er en distrè karakter, med hyppige tendenser til å blinkse på klokka og gjøre nesegrusende planleggingsfeil. Og dette skulle man da erfare, atter en gang.

I god tid før flyet skulle gå, møtte jeg Eline i byen for å ha "en veldig intellektuell samtale og diskurs" om semesteroppgaven og planlegging av videreføring av arbeidet, da jeg skulle dra senere på dagen. klokka 17.05. Glem ikke det mine kjære lesere. Plutselig var klokka 16. Og det er her det går galt. Jeg skjønte plutselig at min brilliante utregning om at hvis jeg tok flybussen i firetida så ville jeg ha god tid, var riv ruskende gal. Skjønte plutselig at hvis man tok bussen fra byen, så bruker bussen 51 minutter, i motsetning til hvis man tar den fra KBS (som jeg ellers gjør) så bruker den bare 27 minutter. I tillegg skjønte jeg at det bare er èn time mellom 16 og 17, i stedet for TO som jeg hadde kommet fram til. (Og ja, jeg er glad for at jeg bestod matte på vgs, men jeg skjønner det fortsatt ikke) Og det er her jeg vil komme med noe jeg velger å kalle:

Tips til distrè reisende:

- Ring SAS. Alltid. Flyvertinner er født og oppvokst til å hjelpe deg. Uansett hva, uansett hvor.

- Alltid dobbeltsjekk. (Her er man etterpåklok. Dette skjer ofte hos meg, og jeg håper at min etterpåklokskap behjelpelig for andre)

Altså. Det var helt garantert at jeg kom til å miste flyet. Minner om den gangen jeg mista flyet i London, de 20 ventetimene og 3000 kronene som forsvant kom knusende ned i hodet mitt, og jeg kasta meg på telefonen til SAS.

"Heeeeeeeei. Æ har mista flyet mitt"
"Joda, men da kan vi sette deg på stand-by til 19. Da mister du plassen på 17.05 flyet, men..
"Det har æ allerede gjort."
"...Men da har du sjangsen på 19."

Fett nok. Mitt alltid så coole image holdt på å falle en smule fra hverandre, men jeg holdt maska. Ringte mamma og Maria, og ba på mine knær om at de ikke skulle fortelle det til pappa. Pappa er den som blir oppgitt, skjønner'u. Flink å oppfostre yngstedattra, men distrè har hun alltid vært.

Kom på flyplassen. Løp til service-stasjonen. Fikk billett. Ropte til SAS-dama i ren lykkerus:

"Æ elske DÆ, og Æ ELSKE SAS!!!"
(Her skulle jeg selvfølgelig ha slengt inn "Og æ elske FINANSKRISA!" da det antageligvis er grunnen til at jeg fikk plass. Men det gjorde jeg heldigvis ikke)

Svaret jeg fikk var:
"Ja, jo det er fint. Fortsett med det..."

Dagen var reddet.
Men det er ikke slutten på innlegget mitt, for hva er vel en reise uten historier fra flyturen? INGENTING.

So here goes:

1. NOEN ga et barn på flyet ei fløyte!
EI FLØYTE. Å fy faen. Og jeg spør meg selv: Hva slags reindyrket ondskapsfull og sadomasochistisk handling er dette?
La oss nu i samme slengen gi meg en pistol, også ser vi hva som skjer? HÆ?

2. Du vet du er på et fly til nordnorge når du overhører en samtale som denne, mellom to gamle menn med en stemme som er så dyp at det dirrer i flyet, opprevet at flere tiårs misbruk av Rød mix- rullings:

"Åjasså, e du også ombord i båten?"

Det er bare å innse det.
Sjarken er avleggs.
Fly er trendy, også blandt feskar-folket.

Og helt til slutt;

Hederlig omtale til Anders:
Som kom å henta meg på flyplassen uten å nøle. Denne mannen er verdens kuleste.

Hederlig omtale til Maria:
Som hadde lagt herlig sunn pizza/piccolinis til jeg kom. Og som alltid var i herlig humør og en god støtte under mitt nesten-nervøse sammenbrudd.

Det skal ikke så mye til enn en strabasiøs ferd for å sprite opp inspirasjonen.

TYVERI - Eller PR om du vil.

2009-03-31T02:56:00.000-07:00

Joda. Inspirasjonen min er fortsatt over bakkar og berg ut mot havet.
Derfor har jeg i den anledning tenkt å spre litt reklame om Elines blogg:

Den kreative skribenten har gjort det igjen!

Eline har klart å skrive et hylende morsomt innlegg om bussing.
Et innlegg som vi alle har hatt lyst til å skrive, men aldri fått til.

Ladies and gentlemen, I give you:

En Bussendes Bekjennelser!
http://elinebjerkan.blogspot.com/2009/03/en-bussendes-bekjennelser.html

Trainspotting.

2009-03-29T14:57:00.000-07:00

Tog til Tromsø!
Ja. Det var vel egentlig bare det jeg ville si om den saken. Var liksom en grei måte å linke overskrifta til innlegget. Og ferdig med det.

Fortsatt søndag, og fortsatt like hardt å være blogger. Føler meg ikke kreativ i det hele tatt.
Har jo skjønt, etter å ha opplevd (og overlevd) opptil flere søndager i mitt liv, at søndag er ikke dagen for å skape.
Min skapervilje er så langt ned i dass akkurat nå at jeg kjøpte meg pannekakemix på hydro texaco til middag. Sjappa heter vel strengt tatt Best, men da hadde ingen skjønt at jeg kjøpte middagen min på en bensinstasjon. En bensinstasjon, folkens. Man skulle tro jeg var en figur fra filmen Robotene eller Wall-E. Men det er jeg altså ikke.
Ære være TORO og pannekakemix.

Akkurat nå går det en typ kunstnerisk film på NRK2 ved navn Monsieur Ibrahim og Koranens Blomster. Den er fransk, det er puling, jazzmusikk og deprimerte og gale mennesker i hytt og gevær. Nå burde jo inspirasjonen flomme over, men nei, det eneste jeg klarer å tenke på er om jeg muligens skal steike meg en til pannekake, og kanskje være så dristig at jeg smører nugatti på den i tillegg. Som mitt forrige innlegg heter så fint. Make Food Fashion. Jeg gjør ihvertfall en hederlig innsats her jeg sitter.

Carbonaraen som jeg lagde i går står fortsatt på bordet, og begynner smått å lukte litt som hermetisert sjampinjong. Den burde jeg fjerne før jeg legger meg. Nei, jeg rydda ikke opp etter middagen hverken i går eller i dag. Rock&roll.

Nå poppet det nettopp opp en melding fra Astrid på Facebook om at jeg må skrive ferdig dette innlegget, fordi hun venter i spenning. omg - I have a deadline. Hun sier at hun er lei av alle Pokemon-testene som driver å spammer news-feeden hennes på facebook, og vil lese noe artig.

Presset for å prestere noe hysterisk morsomt blir enda større.

Oookei. Jeg stilte forresten nettopp klokka mi, og reaksjonen var ikke uventa. "WHAT? e klokka TOLV?!"
Gleder meg til å stille klokka i høst igjen. Forhåpentligvis skjer det i en helg, slik at man kan være ute lengre. Det er digg. Eventuelt ikke digg, da man kanskje er sliten etter flere timer med gøy.

Sukk.

Uansett hvor mye jeg prøver, så blir dette innlegget bare mer og mer bedritent. Jeg tror nesten bare jeg skal gi opp, og kanskje begi meg ut på en liten natt-økt med semesteroppgaven.

Farvel folkens - Hei Habermas.

Make food fashion

2009-03-29T12:12:00.000-07:00

Tjukk er in. Fedon har gått konkurs.
Det er søndag og det er hardt å være blogger.

Tenkte jeg skulle skrive et helt sjukt kreativt innlegg om mote på 90-tallet, fyllesjuke, diabetes type 2, imperialisme og fingermaling, men så så jeg at Stranger than Fiction går på NRK, så da venter vi med det.

Hej.

Spectacular!

2009-03-26T18:36:00.000-07:00

På busstoppet i dag var det en mann som stod å speida etter bussen med kikkert.
En vanlig kikkert var det heller ikke, det var en kikkert av typen sjørøver, sånn som man bruker på bare ett øye.

Svada

2009-03-26T15:40:00.000-07:00

Jeg er alene.
Marianne er i nordligere strøk og Ingvild er hos Tore. Har bange anelser om at Ingvild er hos Tore for å få en pause fra meg, som viser seg å være i overkant sosial. To timer alene, og ingvild har fått to ubesvarte anrop og meldinger av typen:

"Det va ingenting, æ ville bare tørrprate, altså. Du treng ikke ringe tilbake"
og
"Heia! kommer du hjem i dag? Skal du ha nokka på butikken? KOZ"

Men nå går det greit. Trikset er å holde seg i aktivitet. I kveld har jeg holdt meg i aktivitet ved å se Paradise Hotel og... Nøkkelhullet på Kvasir! Tada! Remember nøkkelhullet? Det er en side på kvasir hvor man kan se hva andre søker. Det er skikkelig gøy, og nå skal jeg lage en liste over de morsomste søkene (med kommentarer) den neste halvtimen:
(Warning: Folk er pervo, og det syns jeg er gøy)

Slå av lyset
Her kan jeg hjelpe: Det finnes nemlig en bryter på veggen, ofte nært døra, trykk på den og vips!

baby drikker mye og gulp
Her er det tydelig at baby har et problem. Jeg foreslår å kanskje kutte ned på drikkevarene til baby, eller begrense det til kun øl.

Paradise Hotel Mats
Dette kunne vært mitt søk.

Espen utro
Noen lurer på om espen er ei flyfille.

Oppned kake
?????????????? (you're doing it wrong!)

Whiskey lullaby
Regner med det er samme person med en drikkende baby.

sex tube (og 3 sek etterpå:) porntube (...og han gir seg ikke:) redtube
Haha. Det heter youporn! Dust.

keep it simple, slik som disse har gjort:
Naknedamer
xxx
fitte
eller Høner

Urinsyregikt
Au! Finnes det? Isj.

Pinlige sykdommer
LOL. Hva slags sykdom sa du?

Engler, finnes de?
Hvis ikke du finner svar på Kvasir, så anbefaler jeg å spørre en kompis av meg, han er kjempkul og han heter Jesus. (HAHA) eventuelt:
http://www.jeg-er-prinsesse-og-engler-er-kult.blogspot.com.

privat amatur porn
Her ser vi en herlig potpurri av engelsk, norsk og skrivefeil.

Skjærvøy
What? Øya Skjervøy i troms? Min hjembygd? Det skrives Skjervøy.

Finansminister Pung
Finansministeren i Kina heter Tom Peng Pung. Det er allmennkunnskap. (eller var det tung peng pung? Nuvel)

Skorpe piercing i penis
Ja, hva gjør du nå? Her er et tips: Ta den ut! Ut med den! UUUUUT

Flere morsomme søk:
Tissestrålen deler seg - Hihi. Deler tisse-visse-strålen seg i tosse-losse?
Skibuss til saudiarabia - Jotakk, og jeg vil ha en solseng og en cabbana-boy på Grønland.
Klør i rompa og rød på penis
www massasje eskorte no - fydda.
she-male
transeklær
Ranheim - !!!
Hvorfor jeg ble nazist - Er det noen som angrer?
Analknulling - Her er det en som er ute etter KVALITETSPORNO, folkens!

Og helt til slutt:

Turistdiarè!

Håper du har hatt det lke gøy som meg.

Æ drikk solo!

2009-03-23T14:53:00.000-07:00

I dag:

Shitkid Express.
På busstoppet i dag stod det en gutt på omtrent 15 år. Jeg tenkte for meg selv: Enten er denne gutten stappfull av ADHD, eller så er han stappfull av stoffer av typen hard drugs.
Det viste seg at denne gutten antageligvis var full av begge (og noko attåt). Og selvfølgelig tok han samme buss som meg.
Da han kom inn på bussen (syngende, vel og merke) satte han seg først ned bakerst. Etter omtrent 30 sekunder bestemte han seg for å sette seg hos en totalt fremmed. Veldig heldig jente. Etter 3 sekunder begynte han og lage noen veldig høye lyder som bare kan beskrives som en blanding mellom fødende ku-lyd og en veldig stressa griseunge, samtidig som han skalv, snufset og klenget seg opp mot et stk. veldig brydd kvinnfolk.
Dama klikka til slutt og sa:

"Vil du sitte her aleina?!
Det sjer ut som du TRÆNG det!"

Etter denne hendelsen begynte gutten å spytte. Gjett om vi var glad for å komme oss av bussen.
Eventelle frivillige støttekontakter kan bare melde seg på Reppe, fordi med tanke på tilstanden til et stk. fuckup, så sitter han antageligvis på et endestopp enellerannen plass i retning Stjørdalen.

og PS. SOLO = PÅSKE. Og det vet ALLE. In yo faces, Kaspar og Simen!

Norske talenter

2009-03-21T18:17:00.000-07:00

Når jeg var liten fortalte jeg mamma og pappa at jeg skulle begynne på Paul McCartney-skolen i liverpool. Når moderskipet spurte meg hvorfor sa jeg:
"Det e fordi æ har et voksende talent!"
Hva det talentet er, har jeg enda ikke funnet ut, men gudene vet at jeg har prøvd. Og prøver fortsatt. Teorien bak talent-jakta er selvfølgelig når jeg innser at medievitenskap ikke akkurat var et safe bet, så er det greit å ha noe å falle tilbake på, så here goes:

Forsøk nummer syvhundreogfem på å finne et talent:
Squash.
Her er jeg i mitt rette element. Etter en 2 timers (les: en og en halv. Vi smører tjukt på, serru) lang noobie-squash økt med Malin, som vi har valgt å kalle: "This is how we do it: Squash Edition", så har jeg funnet ut at dette muligens kan være mitt nye voksende talent. Selv om vi ikke kan reglene, så var det skikkelig gøy og jeg er ganske sikker på at man tjener fett som squash-proff.

Forsøk nummer trettitotusen på å finne et talent:
Barnepass.
Dette er en sport for to deltakere. Min kompanjong er Marianne. Dream team! Etter en lørdagskveld med pass av det fryktelig sjarmerende barnet Mikael til hr. og fru. Husvert, så har vi funnet ut at dette går som en drøm. Dette er i tillegg en sport som gir deg tilfredstillelse i form av snacks, TV, lønn og evig kjærlighet. Marianne tar seg av de ubehagelige tingene som gråt og bleieskift, imens jeg leker. Noe som også resulterer i at jeg er best likt. Skulle nesten bare mangle, sier nå jeg, som er støl i ræva etter å ha tilbrakt store deler av kvelden på gulvet forran en plastleke fra Frisher Price, et barn og en plastkork.
Skal sies at da Mikael begynte å gråte høyt og lenge grunnet en tapt smokk, øpplevde jeg et fryktelig rørende øyeblikk da Marianne klarte å stilne gråten og barnet sovnet i hennes armer. (om det var på grunn av at det endelig ble stille og jeg kunne gå tilbake til TVen og Paradise Hotel, eller livmora mi som brølte ut et østrogensjokk er uvisst, men fint var det)

Forsøk nummer åtte på å finne et talent:
Trylling. Ikke utprøvd enda, men veldig populært på Norske Talenter. Og hvis en 6åring kan gjøre det, så kan faenmeg jeg også! David Copperfield, Sigfried & Roy og 6-åringen på norske talenter: Ta dere en bolle, fordi når jeg får kjøpt meg et magic-kit på lekebutikken, så er det no stopping me!

og hvis det viser seg at jeg er helt ribbet for talent, så følger jeg bare Plan C:
RealityTV.

bill.mrk Botaniker76

2009-03-19T05:53:00.000-07:00

Dagens observasjon:

Akkurat nå sitter jeg og Eline på bibliokteket på Dragvoll.
Vi jobber hardt og trutt på semesteroppgaven, og det eneste jeg klarer å tenke på er:
Fy-ti-katta det er mange planter her!
Hele avdeling 6E på biblioteket er sprengfull av dem. Og da snakker vi ikke en søt liten rondodendron i hjørnet. Neida, vi snakker buskvekster av størrelse palme. Det er nesten som å være i syden. - men bare nesten. Akkurat nå sitter jeg i et hjørne med dårlig utsyn, men likevel ser jeg 13 gigantiske vekster, alle på hver hjørne.

It's sick.

cuz i haz to

2009-03-16T17:09:00.000-07:00

Blogg. Elsket av mange, hatet av enda flere.

Som den trend-hora jeg er (eller fæshioniiista om du vil) så har jeg selvfølgelig (og ty-de-lig-vis) også en. Jeg begynte som alle andre å blogge når blogg var kult. Nesten like kult som facebook. Eller nettby. Nettby er for de spesielt interesserte. Jeg for min del er ikke med i nettby, jeg har da litt moral. Problemet her er at jeg, i motsetning til mange andre, slutta liksom aldri å blogge. Jeg bare fortsatte. Og her sitter jeg, 5 år etter at jeg skreiv mitt første blogg-innlegg, og blogger videre. Det blir nesten litt tragisk. Men likevel ikke så tragisk at jeg føler at jeg må slutte.

Det er forresten litt viktig for meg å nevne at tidligere blogger er sletta fordi de var full av fjas, i motsetning til denne som bare er full av hyper-aktuelle og interessante tema for gud og hvermannsen. (HAHA)

Grunnen til at dette kommer på bane, er en herremann ved navn Mr.Beck, populært kalt Simen, som syns det er gøy å kritisere blogging. Selv slutta han å blogge sist sommer, så han kan jo selvfølgelig kritisere så mye han vil, uten at det blir slengt tilbake. Aiiit? Neida. Simen er allright, og han snakker ikke bare tull. Han sier nemlig at de beste bloggene er nemlig de som ikke handler om bloggerens liv, av typen “I dag spiste æ potetgull. I morra må æ trene det bort”, men de som skriver om tema, greier and the entire shitznitz. Jeg er enig. Men likevel. Vi har for lengesiden etablert det faktum at jeg har et ekstemt eksponeringsbehov, og jeg velger å tro at folk er genuint interessert i hva jeg spiste til middag. Og det er nemlig noen som er det. Jeg har jo tross alt 6 følgere til bloggen min.

(Proud much?)

Det vi kom fram til tilslutt var selvfølgelig at Simen uansett ikke var min bloggs målgruppe, og at det omtrent er det samme som om en 80 åring skulle sett Waschera og irritert seg over at det ikke var no' gøy.

Konklusjonen her er selvfølgelig at Simen er en 80åring som ser Waschera.

LØGNHALSEN

2009-03-12T16:24:00.001-07:00

Det er torsdags kveld. Det er nesten begynnelsen på helga, tenk det! Og begynnelsen på helga starta fryktelig fint. Jeg har nemlig stora-syrran på besøk, Maria. Skal sies at hun fikk en pangstart på Trondheim-tripen sin med en storbrann i en by-gård. På bussturen forbi brannstedet var det to stykker på bussen som ble skikkelig gira over å høre sirener og over å se ambulanser, politibiler og brannbiler. Det var, ikke vanskelig å tenke seg, en to år gammel gutt med sirene-fetish og Maria. Haha!

Anywhoo: Når jeg var liten så fortalte Maria meg at jeg var adoptert. Hun har også fortalt meg at hun i en lang stund har vært bombesikker på at jeg var adoptert siden vi var så forskjellig. Vi er forskjellig. Hun går medisin, jeg går medievitenskap. Jeg gikk et år på mote & design på fhs etter vgs, hun gikk et år romfysikk på universitetet. Needless to say again: Vi er skikkelig forskjellige, men likevel, dette er et slektskap man ikke klarer å sno seg unna. Sjekk bare selv:

Konklusjon: Maria var en løgnhals når hun var yngre.

(hun fortalte meg også at grunnen til at jeg heter Heidi og ikke har noe mellomnavn var fordi bokstaver er skikkelig dyrt, og at mamma og pappa ikke hadde råd til noe mer)

Men ja, vi koser oss glugg ihjæl. <3

No talking in the library!

2009-03-10T07:45:00.000-07:00

Yet another tirsdag. O hellige gledje! (siden dette er en blogg så kan du desverre ikke føle den bitende sarkasmen jeg nettopp utbasunerte)

Fuck blå-mandag. Mandager er alright. Blå-tirsdag er det nye sorte.

Mandager har vi nemlig ikke forelesning før klokka 14:00, det vil si en myk overgang fra helg til ukedag, en lang morgen med god frokost etterfulgt av skole fra 14 til 18:00 (og muligens lengre, hvis ånden kommer over oss). Tirsdag, derimot. Mådderfåkkin' tirsdag, begynner klokka 08:15. Snakk om smooth overgang, du liksom. At forelesningene begynner så satanisk tidlig vil si at jeg må stå opp klokka 06. Det er ikke digg, og som du kanskje har skjønt by now, så er det denne forelesningen yours truly mange ganger velger å overse. Noe som igjen resulterer i ekstra lesestoff på sengekanten og minst to time

r av livet viet til notater på it's learning.

Men, jeg er glad i søvn og noen dager, slik som denne så sier jeg som Odd Børresen: Noen ganger er det årlæit.

Men fra ditt til datt. Briller! Joda, forrige mandag ble jeg den stolte eier av et par briller. Trendy også, If I may say so myself. Og etter et par dager med tilvenning og vondt i hodet fikk jeg en liten åpenbaring: Jeg kan LESE. åoh maij gad.

"Så det e faktisk en grunn til at folk bruke brilla...!"

Kan vi høre biblotekaren rope: "DET SKAL VÆRE STILLE I BIBLIOTKET!"?

Hirr hirr. Trændy med Ray-Bans. Eg e fornøyd.

Nå skal jeg igjen begi meg ut i Elisabeth Eides ekstremt grundige rapport om "Kvinnebildet i norsk dagspresse ved inngangen til 1990-årene" O joyz.

Det minner meg på at det var kvinnedagen i går; Gratulerer allihopa. Jeg for min del feira dagen med å barbere leggene mine ekstra grundig. Hva gjorde du?

Dating på skating

2009-03-07T03:53:00.000-08:00

Det er lørdag, nærmere bestemt klokka 12.54 en lørdags formiddag og jeg har vært våken i over 5 timer allerede. Thats right! Jeg stod opp klokka 07:30 på en lørdag av egen fri vilje.

Grunnen til dette er noe jeg vil kalle:

Forsøk nr. 346 på å finne et talent.

Talentet i dag var skøyter.

Så derfor troppet jeg og Malin stolt opp til Dalgård Ishall (etter langt om lenge, og lengre en langt) for å se om kanskje Malin var den nye Malin Koss, eller jeg var den nye Sonja Henie.

Heidi Shampoo Mathiassen, muligens?

Viser seg at skøyter er langt fra et talent, men heller en veldig morsom lørdagsaktvitet for kjernesunne ungdommer (haha). Ishallen var full av barn i full fart og uten dødsangst, dog med hjelm. Noe Malin og jeg ikke hadde, og derfor hadde vi naturlig nok et snev av dødsangst når vi svingte oss i isdansen.

Men, selv om talentet ikke viste seg, så kan jeg ikke si at det ikke kom noe konstruktivt ut av turen heller. Vi kom nemlig fram til at hvis du vil ha en småkjekk småbarnsfar, så er ishallen en lørdags formiddag virkelig the way to go.

Vi skal dra flere ganger. Ikke for å sjekke aktive fedre, men fordi det var skikkelig gøy! Anbefales.

Ikke bare var det gøy i ishallen, men det var et evig langt eventyr å komme seg dit.

Noen stikkord som beskriver vår strabasiøse ferd er:

- Mister Piss-der. (eldgammel mann med headphones som pissa i snarveien)

- General Bang (Finnes en gate som heter det. Fakta faen.)

- Jødiske julesanger, som av en eller annen grunn sneik seg inn i hjernebarken

- Elendige forsøk på å synge Rihanna-sangen "Distuuurbia! lala...?"

- "Nittan?! Æ ska tell sjuuukhuse' æ sjø!"

Aiiiight. Nå skal jeg snart hjem å vaske klær. Enda en post på min oh-so-productive day. ^

Å være knapp.

2009-02-28T15:17:00.000-08:00

Her en natt lå jeg og funderte.

Jeg funderte på en setning som er ofte brukt i det norske land, når folk har dårlig tid og mye å gjøre. Nå skal det sies at jeg klarer å disponere tiden min godt, og har sjelden bruk for dette uttrykket, men det irriterer meg likevel:

"Tiden er knapp"

FEIL. Tiden er ikke knapp. Knapp er et substantiv. Det går ikke ann å være en knapp.

Den korrekte setninga ville vært:

"Tiden er en knapp"

Astrid kom fram til at knapp i denne setninga er et adjektiv. Det mener jeg er feil, fordi et adjektiv er f.eks: Blå. Hvis knapp hadde vært et adjektiv, så ville et etter min mening gått av å si:

"knapp tid"

Vent litt! Det går ann! Okei, da var det problemet løst, og det hylende intelligente innlegget mitt dødt. Problem løst.

Så for å legge til litt omf til innlegget kan jeg nevne at de forpulte jamba-lingnende reklamene for mobil-nips har overgått seg selv i teite mobilgreier: "Det er vinter, og da er det tid for JODLING! Den JODLENDE ringetonen!!!"

Gi opp.

æ dør.

Min årlige eksistensielle krise

2009-02-25T14:32:00.000-08:00

Hvert år skjer det samme. Det kommer ett punkt hvor jeg tenker:

"Ka i faen e det æ egentlig driv på med, og ka faen skal det egentlig bli av mæ?"

Etterfulgt av et laaaangt sukk og et:

"Æ har ingen framtiiiiiid!"

Det slår aldri feil. Og hver gang gjør jeg noe skikkelig dumt. Fakta fan.

I fjor skjedde dette: Jeg satt i leiligheta til Maria en søndag, fyllasjuk og alene. Da sneik den årlige eksistensielle krisen seg på, og plutselig hadde jeg ingen venner, ingen ordentlig utdannelse og absolutt ingen lys framtid. Det var da en meget prangende og flashy reklame for forsvaret dukker opp på skjermen: "Bli med i FORSVARET! Få venner! Få utdanning! Få penger!" og BAM, til tross for mine tidligere veldig sterke politiske meninger, hadde jeg sendt melding og bedt om informasjon om denne geniale institusjonen.

To uker senere, når krisa var vel over (den varer omtrent bare i en dag) kom det en feeeit konvolutt i posten, fra forsvaret, som ba på sine knær om å få flere jenter i forsvaret. De fikk ingenting, jeg fikk brensel til peisen på fhs.

Thank god for at det innfallet gikk fort over.

Nå har jeg nettopp hatt ei ny krise, og gjort noe enda dummere:

JEG har nemlig meldt meg på Robinsonekspedisjonen 2009.

heeeee heeee heeee...!

Nå vet jeg ikke helt hva mer jeg skal si. Jeg har nemlig ikke noe forsvar for mine tullete handlinger. Men jeg skal si deg dette; Hvis robinson betaler en tur til Oslo for å ta en psykologisk test på meg, så skal jeg faenmeg dra!

FY FAEN.

2009-02-18T10:38:00.000-08:00

Det irriterer meg GRUNDIG at noen faktisk tjener penger på at jeg har mensen.

Soundtrack: Maria - Blondie

2009-02-18T10:32:00.000-08:00

Fant nettopp ut at Mac har ikke sånne firkanta klammer, ( ) bare med kant. Det var finurlig. Gjør meg ingenting, egentlig, bortsett fra når jeg skal være litt pompøs å legge soundtrack til et innlegg. Slik som nå.

Soundtrack fordi Maria kommer på besøk snart, og det gleder vi oss veldig til! :D

Skulle gjerne hatt et soundtrack til Astrid også, fordi jeg har gitt henne et løfte i et "valentines-kort" (les: opprevet A4-ark med hjerte på) om lovprising og god PR i bloggen min. Astrid= Ja!

Maria = Ja!

Og siden begge har kommentert at de vil bli nevnt så gjør jeg det nå. Hej!

All this and a bag of chips?!

2009-02-15T07:07:00.000-08:00

Marianne rapporterte nettopp at hun fikk en melding fra PLING. Visstnok 2-0 til Tromsø mot Ålesund. At Marianne får melding fra PLING betyr bare en ting; at det er søndag og helga er over.

Digresjon:

Veldig fornøyd med min lille PLING-prank. Pling er nemlig en sms-greie provided by TV2 sporten, hvor du får gratis oppdateringer om hva som skjer med favorittlaget ditt. Jeg meldte henne opp som evig TIL-fan for omtrent ett år siden, og hver søndag siden har det tikket inn omtrent 6-7 meldinger hver søndag. Morsomt!

Digresjon slutt.

Ja, det er søndag. Og helga har vært veldig vellykket.

Fredag: Rolig kveld som startet med en herlig strawberry daiquiri på Bare Blåbær, og videre til en øl eller to og konsert med LAMA og Moddi på Samfundet. Great Succsess, og Moddi aka. Pål gav meg en gave: "Til Heidi (via Ingvild) Fra Pål". En CD med bandet Ranheim. Hurramegrundt. Ranheim-rock, en must-have for oss Rænhæimars. (skal sies at eneste grunnen til at fikk cd'en er fordi den egentlig var en gave til Ingvild, men hun kan ikke fordra Ranheims musikk. I win)

Lørdag: Verdens beste optikertime hos en utrooolig hyggelig jente. Første setning hos optikerkvinnen: "Herregud, du hadde passa dritbra sammen men brorn min" etterfulgt av 15 minutter på facebook, hvor vi så på kjekke brødre, kompiser, og hennes kjekke mannevenner.

Hun sa at hun skulle nok huske på meg, og hooke meg opp med hr. bror, fordi hun var lei av at han bare var sammen med frisører og flyvertinner. I win2. Timen endte selvsagt med at jeg har +1 i øynene, og må ha lesebriller. Endte opp med et stk. fryktelig trendy Ray-Bans. Fant ut at siden det faktisk ikke er min grunn at jeg har dårlig syn, men mamma og pappa sin, så burde de betale. They give me the genes, they pay. I win3.

Etterpå var det kafe, øl, ut, og nattbuss. Hvorav nattbussen var det morsomste. Ikke det at å være ute ikke var gøy, men nattbuss-turen var faenmeg morsomt! I korte trekk: Marianne gikk ut av bussen for å måkke litt, sånn at bussdøra gikk igjen. (Rett etter at hun hadde tilbudt seg å jobbe for NSB som snømåkker på den eventuelle toglinja til Tromsø) Lange samtale, mange misforståelser og evige latterkramper.

Søndag: Søl, puddersnø, vafler, kaffe, te, sex & singelliv, og siden det var en rolig kveld i går, ikke ett fnugg av fyllasjuke. I win4.

Min ukentlige torsdags-kronikk

2009-02-12T07:37:00.000-08:00

Akk O ve. Da var det torsdag igjen, og tid for min ukentlige "jeg kjeder vettet av meg"-kronikk. Egentlig har jeg ikke en dritt å klage over, fordi det eneste jeg har gjort på Draggis i dag er å skrive brev og spise- Good enough. Dette går helt knirkefritt og uten svarte flekker på samvittigheta fordi det er undervisningsfri i neste uke, og plenty av tid til å lese alt jeg ikke får lest i dag. (hirr hirr)

Dagens "haha":

Redigert 15.02.09: Innså plustelig at stripa var for stor, og at hele IKEA-punchlinen ble borte. This is the punch:

"Unnskyld?"

"Du ikke no spenn å bomme bort til nytt kjøkken"

(haha, ingenting er så gøy som å gjenfortelle vitser når poenget er borte)

Og med denne stripa henviser jeg til gårsdagens store utflukt: nemlig IKEA. Jeg har ingen store planer om å utbasunere i hytt og gevær om hva jeg synes om denne multimillionbedriften, fordi det har Marianne allerede gjort. Og for å være helt ærlig syns jeg IKEA er tøft. Jeg har skaffa meg en søppelbøtte, plastblomst, og en undervannsblomst til fisken min. Jeg er fornøyd.

Morsomt: Om du ikke hadde fått det med deg, så har jeg altså investert i min egen lille fisk. Den var på tilbud på Marits Zoo og kosta bare 19 kr. "Done deal!" tenkte jeg. Fisken er svart med ekstremt utstikkende øyne, og akkrat i kjøps-øyeblikket var den den morsomste fisken jeg noen gang hadde sett. Dette endret seg drastisk når fisken kom i bolle, og forvandlet seg raskt til det jeg vil tørre å påsta var verdens kjedeligste fisk. Emo-fisk, nesten. Den holdt seg helt i ro, mens den dreit. Kall meg gjerne kresen, men hvis jeg skal ha ett husdyr, så vil jeg helst at den skal røre på seg. Hvis den skal være helt i ro, så kan den like heller vært dau, fordi da slipper jeg å vaske dritten.

Kom altså fram til at fisken var deprimert, fordi den var i en bolle med svart sand, og selv var svart. Dratiske tiltak måtte til, og steiner i naturfarger og en vaskeekte undervannsblomst ble kjøpt. Nå er fisken full av liv, og spøler rundt i bollen som en gal. Her skal det sies at med undervannsblomsten kom det også med to organismer, som jeg liker å kalle "undervanssbladlus", som kanskje har noe med den ekstreme aktiviteten til fisken å gjøre, men skitt au. Nå er fisken gøyal.

Lover på tro og ære å komme med full oppdatering om fisk vs. bladlus. Hvem vinner? Kommer jeg til å ende opp med et akvarium fult av bladlus, og en missing fisk? Stay tuned.

Og helt til slutt. Dagens plan:

Berlin. Roma. Barcelona. Wherever- Så lenge det er billig.

Dendrofobi= Å være redd for trær? Sikkert.

2009-02-05T07:11:00.000-08:00

Akk. Nå skjedde det igjen. Og det kommer til å skje hver torsdag helt til sommeren.

Vi er på Dragvoll, igjen.

Vi skal studere til klokka 19, igjen.

Og jeg har mista konsentrasjonen min, igjen.

Egentlig mista jeg vel konsentrasjonen min akkurat i det øyeblikket jeg fant P3 på mobilen min, Drillpikene hadde nettopp begynt, og Kompani Knudsen stod for tur. Det er merkelig hvor mye morsommere ting blir når det er bare du som hører det, og det er strengt forbudt å le høyt.

Men konsentrasjonstap til tross, så har jeg klart å pløye meg igjennom det jævla kapittel 6 i McQuail (som har vært planen siden mandag) og et lite fillekapittel i den lille filleboka som heter mediesosiologi. Dette er hot støff, folkens!

Men ja, siden konsentrasjon er long gone, og det fortsatt er en halvtime til vi skal spise middag (Tsjikken tændårri i kantina. nam) så tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om noe jeg tenkte på i går.

Fobier og frykt, nemlig.

I Lemony Snicket- en serie uheldige hendelser sier de det fint:

Det finnes rasjonelle og irrasjonelle frykter. Å gå til tannlegen for eksempel, er en rasjonell frykt da det kan gjøre vondt, og fordi tannleger som regel er ondsinnede mennesker som ikke vil deg noe godt i livet. Irrasjonell frykt kan for eksempel være frykt for meglere, som de så fint har portrettert i filmen.

Jeg kjenner folk med både rasjonelle og irrasjonelle frykter.

Irrasjonell frykt nr. 1: Fugler, spesielt duer og andre byfugler.

Denne frykten hadde lærer Kristin som ble med oss til Paris i fjor. Dama nekta å gå gjennom parker, og unngikk gater hvor det kunne være mange fugler. Hun mente de ga henne "onde blikk".

Irrasjonell frykt nr. 2: Hvaler.

Benedicte er redd for hvaler. Eller rettere sagt, å bli spist av hval. Av den enkle grunnen at man kan bli spist av en hval, og fortsatt overleve. Det er på grunn av denne frykten at Benedicte nekter å se filmer som Pinocchio og Oppdrag Nemo. (Vi forsøkte å gjøre hvaler morsomme engang med å tegne en hval med sombrero og banjo, men dengang ei)

Irrasjonell frykt nr.3: Ballonger.

Ingvild er redd for ballonger. Det er fordi de smeller høyt, og Ingvild liker ikke å bli skremt.

Irrasjonell, fordi i likhet med fugler, så kan du ikke dø av ballonger. (med mindre du er 101 år og har et svakt hjerte)

Irrasjonell frykt nr. 4: Tårer.

Denne frykten hadde jeg når jeg var yngre. Det er ikke det at jeg er redd for tårer (fordi det ville vært teit), men tårer er ekkelt og kvalmt. Nei, gi meg heller snørr.

Skal sies at jeg er kommet litt over det nå, så hvis du absolutt må gråte på skuldra mi så skal du få lov til det. Skal sies at jeg mener fortsatt at uttrykket "å kysse bort en tåre" forblir perverst, uannsett hvordan du vrir og vender på det.

Innimellom rasjonell og irrasjonell frykt, finner du de som er i grenseland:

I grenseland nr. 1: Inkasso.

Marianne er redd for inkasso. Man dør ikke av inkasso, men jeg skjønner likevel denne frykten veldig godt.

I grenseland nr. 2: Offentlig display av skitten truse.

Malin er redd for en dag å slenge på seg sekken, og etterpå finne ut når hun er på skolen at det henger en skitten truse på den.

Veldig usannsynlig at dette kan skje, men hvis det skjer. oioi.

Også har man da de rasjonelle fryktene. Sant skal sies, så mener vel de som har de irrasjonelle fryktene at de er vel så rasjonelle, men likevel.

Rasjonell frykt nr. 1: Redd for mørket.

Jeg er periodevis mørkeredd. Som for eksempel i går, når jeg hadde lagt meg, og det datt en plakat ned fra veggen. Det hørtes ut som om noen banka på vinduet mitt, at det var noen bak TV'en, eller en rotte. Jeg var bombesikker på at det var en full mann på utsiden som skulle inn å voldta alle tre, en etter en, og jeg forbannet megselv fordi jeg ikke hadde låst døra før jeg la meg. (jeg bor på Ranheim, hellåo) Innrømmer at jeg lyste med mobilen rundt i rommet både en og to ganger før jeg slo meg til ro med at det bare var en plakat hadde falt ned med bulder og brak.

Rasjonell frykt nr.2: Redd for å fly.

Malin er redd for å fly. Dette er rasjonelt siden flyet kan styrte og alle kan dø. Jeg har ikke flyskrekk, men har hørt at det lett kan kureres med whiskey. Så da vet du det Malin, neste gang du tar lufta fatt.

Rasjonell frykt nr.3: Å kjøpe dopapir og tamponger.

Denne frykten deler jeg og Marianne. Jeg liker ikke å kjøpe ting som folk veit at jeg skal bruke til...ja du veit. Tørke meg i ræva o.l.

Fryktelig rasjonelt.

Nå helt på slutten fikk jeg litt angst for å ha skrevet rasjonelt og irrasjonelt feil, siden jeg har skrevet det omtrent en million ganger i dette innlegget. Men jeg overlever. (Denne frykten vil jeg si er i grenseland)

2009-02-03T01:32:00.000-08:00

Tirsdag. Forelesning klokka 08:15 er brutalt. Man får aldri nok søvn, og ender nesten alltid opp med å være sånn halvtilstede hele tiden, og dagen blir evig preget av tørr humor.
Så derfor er det egentlig ingen grunn til å skrive ett innlegg her, som jeg allerede vet kommer til å bli sånn halvveis, uten noe innhold eller punchlines.
Grunnen til at jeg skriver her nå, er fordi jeg måtte ha en plass å poste det vakre diktet som var skribla ned på auditorium D15 på Dragvoll. Jeg syns det representerer vår tids studenter veldig bra:

Diktet, 1.utgave:
(forfatter: Ukjent)

"Har du sans for nisser på det stedet der du bor?
Du ser dem hver dag,
de er flere enn du tror!"

Diktet, 2. utgave:
(Forfatter: Ukjent. Ny versjon: Ukjent)

"Har du sans for tisser på det stedet der du driver hor?
Du ser dem hver dag,
de er flere enn du tror!"

Kommentar:
Flott prosa. Virkelig et nyskapende og humoristisk dikt, samtidigg som det har sylskarpt politisk fokus på likestilling og manssdominerte samfunn. Dont you agree?

(hihi, tiss)

Om det å sitte barnevakt en lørdagskveld

2009-01-31T11:56:00.000-08:00

Klokka har så vidt passert 21:00 og rundt om i den vide verden begynner folk å våkne til liv. Det er lørdagskveld, og på lørdagskvelder skal man ha det gøy. Mor og far sitter på en fly til det store utland, festfolk har såvidt begynt på øl nummer to eller tre, og de mer ordentlige menneskene har pynta seg, og sitter å venter på at rett nummer en i en treretters middag. The hills have eyes 2 har nettopp begynt på Canal+, etter å ha sett 2 minutter av introen har jeg funnet ut at den filmen skal jeg ikke se.

Hvorfor vet jeg hva som går på TV på en lørdagskveld? Jo det skal jeg fortelle deg.

Våkna en smule groggy i morges etter det man kan kalle en fuktig fredagskveld på byen av en infernalsk telefon som brølte meg i øret. Den som ringe var ingen andre enn min fryktelig hyggelige husvertinne. Hun og hennes hubby hadde veldig lyst til å gå ut å spise middag, og til den anledning trengte de en barnevakt. Marianne er fortsatt på sykehus, og Ingvild vel ikke frk.barnepasser, så jeg var siste mulighet. Her skal det sies at jeg ble caught off guard. Og med tanke på at det siste jeg hadde lyst på denne morgenen var mer øl, og en rolig innekveld med TV hørtes helt fantastisk ut, så svarte jeg at det kunne jeg godt gjøre.

I øyeblikket jeg la på kom en liten bølge av anger. Nå kom jeg på at jeg var invitert til en fest, og to vorspiel denne kvelden, og at fest egentlig er ganske gøy. Men jeg er kvinne av mitt ord, og tror riktignok ikke jeg dævver av å ikke gå ut. Tror faktisk økonomien min er ganske enig.

Så nå sitter jeg her i overetasjen og tenker at dette er omtrent det smarteste jeg har gjort hittil i 2009. Barnet som jeg passer på er en liten krabat ved navn Mikael. Mikaels første ord var "kake". Det er fint å se at gutten har orden i prioriteringene. Når jeg kom til huset åpna han døra for meg, viste meg en leke, og spølte rundt på parketten med ullsokker (les: læsta). Rundt halv ni var han i seng, og etter det har jeg ikke hørt et knyst.

Altså, barnet sover og her sitter jeg, i et hus med eget snacksskap, kjøleskap med isbitmaskin, 4 forskjellige brussorter, 3 forskjellige pizzaer, gi-gantisk TV med 500 kanaler og 4 fjernkontroller. Jeg lider ikke akkurat.

Dessuten har jeg frifamilie på telefon, og det vil si at jeg kan snakke gratis med min kjære søster, som også har en rolig lørdagskveld, og få noen herlige gullkorn slik som disse:

"Ho der Tone Damli Aaberge gikk videre i melodi grand prix...! Crap."

Hvaaaa? liker du ikke Tone? Her er man i sjokk. :p

"æ heia no på ho Wenche Myhre. Ho hadde den desidert beste sangen. Fordi det e Wenche Myhre altså"

...Sånn helt til slutt skal jeg skifte tema helt, og bare nevne for min far noe han sa en sein lørdagskveld over en pils eller to:

"Æ må jo faktisk bare innrømme at tatoveringe ikke e så ille, så lenge man kan skjule dæm"

HAH. Æ tar dæ på ordet, bare så du veit det.

(Det her er forresten som den gangen når jeg var liten og du sa:

"Åh, det e no godt å noen gang få sleppe å sjetne tell matn med grønnsaker"

I never forgot.)

Midlertidig hjernestans.

2009-01-28T08:25:00.000-08:00

Her måtte jeg bare se meg nødt til å slette mitt semi-engasjerte, dog fryktelig PR-kåte innlegg om sytepaven Ari Behn og hans påstander om at Erlend Loe er et furubord. Makan til tull fra Ari Behn, og makan til tulle-innlegg som ble skrevet av meg om tema. (Dette er en bieffekt som kan komme etter å ha tilbrakt for mye tid på juniversityen)

Jeg beklager på det sterkeste, og håper at en helt meningsløs stripe fra nilsen og viktor vil gjøre det godt igjen:

No drugs today

2009-01-25T15:01:00.000-08:00

I dag har jeg lært:

1. At min først antatt feilfrie diagnostisering av forskjellige typer halsbetennelse faktisk har sine mangler.

2. Ordet inkubasjonstid

3. Helsenorge ikke er 100% gratis, og i likhet med min halbetennese-diagnoser, også har sine feil og mangler

4. Kyssing ikke er helt ufarlig.

5. Venterom på legevakta er perfekt for småbarn og for foreldre som vil ha nye venner.

Grunnen til all denne veldig verdifulle lærdommen er dette: Beboer Bilden er fortsatt sjuk, og det kommer hun til å være en stund til. Hun hadde nemlig ikke halsbetennelse, som jeg mente. Hun har nemlig fått kyssesyka. Eller mononukleose som det heter på fagspråket (Den var til deg, Maria). Det var litt synd, fordi på vei til legevakta hadde vi det gøy med å finne ut at Marianne skulle rope ut hos doktoren:

"Gi meg Alexander Flemings vidunder-mugg, NÅ!"

... Hoho. Veldig intelligent vits indeed. Men ja, kyssesyka er kjedelig bissniss. Og visstnok smittsomt som fanden. Så nå har vi en tannbørst- og drikkeglasshygienereform i leiligheta, og i morgen har jeg arrangert ryddedag. Sånt må til. Bilden får selvfølgelig lov til å ligge i senga å kreve at tjenester blir utført. Goes without saying. Jeg krever jo selvfølgelig samme service når jeg får kyssesyka.

Helt til slutt tar jeg meg friheten til å copy/paste en samtale fra facebook om kjøssesjuka:

Ole:

jeg liker ikke den sykdommen

til helvetet med den

jeg vil heller ha kronisk diare

bank i bordet så jæææævlig

Heidi:

Kronisk diare. = WRAHAHAHAHAHA

dritarti. pun intended

Virkelighetsflukt.

2009-01-22T09:15:00.000-08:00

Nå har jeg vært på universitetet siden tidenes morgen. Dvs klokka 12.00. Marianne og Astrid har bestemt at vi skal sitte her helt til 19:00, fordi da går det en buss. Min konsentrasjon gikk i dass, så jeg gikk heller til datamaskinene for å skrive et lynende intelligent innlegg på bloggen. Noe vi vet ikke kommer til å skje, da intelligensen faktisk synker jo lengre man er på universitetet. Det er sant! Ask anyone.

Men ja, starta dagen med lett samtale om alt fra klumpfot til dass-avgifter. Deretter gikk vi over til the hard facts of life, og begynte med leksegjøring og hardcore studering. Nå er klokka 18:20, og min periodevise AHDH har nettopp kicka inn. Ikke sjangs å få lest mer nå.
Det skjønte jeg når jeg plutselig brøyt ut i spontan latter over dagens vits.
Og her kommer den:

Dagens vits:
"Hvis æ skriv en latinsk glose eller 1+1=2 mellom puppan, veit du ka æ får da?"
-"Informasjonskløft!"

Etter det var all konsentrasjon knust, og jeg endte opp med å skrive overskrifta "informasjonskløft" for så å tegne en slik kløft.
Håper jeg ler like hardt om 50 år når jeg ser tilbake på den gylne studietid.

Det er forresten vanskelig å konsentrere seg når læreboka er på nynorsk. Fra min side tror jeg dette er et slags triks av forfatteren for å få boka til å bli lengre, uten å egentlig være det, samtidig som den er jævla vanskelig å lese, slik at lang eller kort ikke har noe å si.
Men nok om det.

I morgen er en ny dag, og da blir det full rulle!
Vi starter kvelden med Urørt-finale på samfundet, for deretter å rulle videre til Slagsmålsklubben på Blæst. Hurramegrundt!

NÅ skal jeg gå å KREVE at vi er ferdig å være studenter- fordi NÅ er jeg LEI.

Warning: Epedemic alert!

2009-01-21T12:08:00.000-08:00

I leiligheta vår, ihvertfall. I dag var både Marianne og Ingvild syk.

Det var ikke jeg, fordi jeg er frisk som en fisk, og holder meg forhåpentlig vis slik til jeg dævver.

Men ja, pytt. Sykdom går over sa legen til pasienten og klappet på svulsten som var like stor som far hans.

Over til mer interessante og morsomme ting som: SOLDAGEN.

Som er i dag. Da jeg med ekstrem entusiasme sendte ut melding til folk og fe og opplyste om at soldagen endelig var kommet, fikk jeg blandt annet som svar:

"Men Heidi, her e det jo sol hele tida!"

REGARDLESS.

Soldag er soldag, og i tradisjonens tro trampet jeg ut i gatene i søken etter solboller. Det var da det slo meg at soldagen faktisk bare er i nordnorge, med tanke på at det eneste jeg fant var tre lusne berlinerboller med sukker på, og det var ikke nok til å mette bofelleskapet + Tore.

Gav til slutt opp solbolle-jakta og tok til takke med noe som Seven Eleven hadde kalt solskinnsboller. Altså kanelboller med vanilje. Ankom et hyggelig overrasket og sykdomsbefengt bofelleskap med "solboller" og et ønske om evig solskinn og god bedring.

Jeg er offisielt verdens hyggeligste menneske.

Jeg tenkte egentlig jeg skulle snakke litt om politikk, og blandt annet nevne at Obama skal kutte ut Guantanamo. Og det er jo skikkelig kult gjort. Også skulle jeg nevne at døtrene hans fikk besøk av The Jonas Brothers, noe som også er litt gøy. Men jeg tenker at jeg ikke skal gjøre det, fordi det er allerede blitt gjort. Kofi Annan sa også noe smart om å hjelpe Obama med å ikke ha for høye forhåpninger, fordi da blir jo presidenten litt stressa. (Ja, vi har sett på nyhetskanalen)

... Og helt til slutt vil jeg si at jeg tror ikke Daniel har prøvd å drepe den gravide kvinnen, til tross for hans støvete regnfrakk (Ja, vi ser på Ugly Betty)

Corpsegrinder: It's art!

2009-01-20T08:59:00.000-08:00

Okeiokeiokei, så hva har skjedd?

Jo, var har begynt med et nytt fag! Et såkalt PSY-fag som bærer det ærverdige navnet Medienes Publikum. Eller noe i den duren. Mandag troppet jeg litt smånervøs opp til auditorium D1. Smånervøs fordi hvis dette faget hadde vært like herlig tørt og crispy som Mediesosiologi, så kan jeg med hånda på hjerte si at dette neste halvåret hadde blitt... superdupert. prikk prikk prikk.

Digresjon:

Mediesosiologi? Jeg har en sterk trang under hver forelesning til å rekke opp handa å si:

"To spørsmål:

1. Ka E egentlig mediesosiologi?

2. KOR DU E I FRA?!"

Digresjon slutt.

Hurra! Medienes Publikum var helt ulikt Mediesosiologi. For det første pratet foreleseren høyt og i et behagelig tempo. Godt motatt. Noe av det første han gjorde var å foreslå filmer vi kunne se og diskutere. Her ble alt blandt annet Rambo-filmene og den nye Hanna Montana-filmen nevnt. Hurramegrundt.

Videre diskuterte vi metal-musikk. Så litt på en dokumentar om metal hvor det var gamle kjerringer som sa:

"Metal-music makes young teenagers want to commit suicide!"

og metal-folk som sa:

"Macbeth has more blood in their shows than we have in our concerts... Geez."

Vi så på cover-arten til Cannibal Corpse, og lærte at de tre første albumene deres er forbudt i Tyskland. Videre i forelesningen surfa vi litt på deiligst.no og var alle enig om at facebook var litt sånn: "Facebook: Lets get drunk & take pictures".

Så ja, great suksess!

Ellers så feira vi siste dagen til Bush i går. Historien her er at vi først kjøpte øl, SÅ huska på at Bush er done-deal. Men hey. Øl er godt.

Nå skal jeg spise en giffel. So long sailor.

Aldri et kjedelig øyeblikk med photobooth.

2009-01-18T16:31:00.000-08:00

BILDESPAM:

... Æ flire mæ ihæl.

Bestialsk, det er det du er!

2009-01-18T15:53:00.000-08:00

Her om dagen satt jeg og Marianne og diskuterte bøker. Har allerede skjønt at Marianne er, til tross for dysleksi, by far den mest beleste av oss to. Derfor er det bare rett og riktig at hun anbefaler bøker til meg som jeg burde lese. På samme måte som at jeg er den som har sett filmer av oss to, og viser filmer til henne som hun burde se. (Dette skal jeg komme tilbake til)

Akkurat nå leser jeg Saabyes Cirkus av Lars Saabye Christensen. Vel, for å være helt ærlig leser jeg TO bøker just nu, og det er her sammenhengen med overskrifta kommer inn. Vi satt nemlig å så Pans Labyrint her om dagen, og de som har sett den vet at det er noen veldig billedlige scener i filmen (les: knusing av ansikt, klipping i hender, saging av ben o.l), det var da Marianne nevnte en bok. I denne boka var det så billedlige forklaringer av torturmetoder at Marianne måtte snu seg bort fra boka. Fra BOKA. Jeg ble selvfølgelig intrigued med en gang, og neste dag var boka lånt på biblioteket. Jeg er nå den stolte leser av "Bestialitetens Historie" av Jens Bjørneboe. Jeg leste litt i boka på biblioteket, og allerede på side 12 kom første tortur-avsnittt. Jeg syns dette er interessant, og gleder meg til neste grusomme avsnitt.

Jeg er ganske så sikker på at jeg ikke er den eneste med denne bestialske interessen. Sist jeg sjekka var det fortsatt mange besøkende på plasser som The Tower of London, right? Flott.

Så ja, jeg leser skjønnlitteratur og faglitteratur om hverandre i en skjønn forening, og håper at alle som leser dette innlegget får et evigvarende inntrykk av at jeg er skammelig smart og verdensvant.

Altså, Marianne anbefaler bøker til meg, jeg anbefaler filmer til henne. Det er ikke så vanskelig, med tanke på at Marianne har, etter min mening, ikke sett noen filmer. Det var ikke før hun kom å bodde hos meg at hun så essensielle filmer som Mary Poppins, Trainspotting, Pans Labyrint, Fear and Loathing in Las Vegas, Prinsesse på Prøve - Lista er uendelig lang. Likevel klarer hun å nesten skjelle meg ut, bare fordi jeg ikke har sett Indiana Jones (populært kalt Indianer-Jonas) filmene. Det syns jeg var morsomt.

Til mitt forsvar har jeg ingen interesse av å se Harrison Ford løpe rundt i en jungel med en pisk. (nå får jeg sikkert tyn igjen)

God natt.

Beatles lyver. Det finnes ikkeno "good morning"

2009-01-16T05:46:00.000-08:00

Okei. hele 3 sekunder etter at jeg ga opp å skrive et innholdsrikt blogginnlegg fikk jeg lyst til å skrive ett til. Øyner jeg en viss avhengighetstendens her? Neida.

Har du noen gang hørt om Pet Peeves? første gang jeg hørte det ordet var på Friends en gang i det herrens år nittennitti-something. Til tross for de elendige oversettelsene i "Venner for livet" så har jeg skjønt at pet peeves er ting som irriterer folk. Så i et øyeblikk av inspirasjon, så tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om det, og muligens lage en liste hvis du er heldig. Det er selvfølgelig fordi lister er trendy, og derfor vil jeg også lage lister.

Sånn innledningsvis kan jeg vel nevne på morgenen er en liste over irriterende ting helt uvesentlig, da jeg irriterer meg over alt på denne tiden av døgnet. Marianne sa engang at jeg hadde to sinnstemninger: glad og morgengretten grad 1, 2 og 3. Jeg er sint og sur, og mener fortsatt at dagen har ikke offisielt begynt før Rachael Ray er slutt.

1. Vanlig irritasjon: Tygging. Dette er ikke så veldig utbredt, egentlig. Men det er først hvis man allerede er irritert på vedkommende, og/eller hvis de sitter veeeeldig nært øret ditt.

2. Å undødvendig sette ting på spissen. "Satan du drikk brus fort!" "Æ E TØRST"

3. Take That sitt nye comeback-album. Går det ann å være mer gay? Jeg tror nemlig ikke det.

4. Jeg sier som Maria: Ola Bremnes. Og forsåvidt hele Bremnes-slekta. Slutt.

5. 18 år gamle jenter. Som kul og erfaren 20 åring, griper jeg retten til å si "Hvis du er født på nittitallet er du uansett ikke gammel nok"

6. Vitae Pro-reklamene. Okei, I GET IT. Bli sunn, bli tynn, ta vitaminer og lev lenge. bla bla bla.

7. Eline syns at halvtomme ketchup-flasker og mark på våt bakke er irriternde. Her sier jeg meg enig.

8. Fulle menn som absolutt skal snakke. Spander en øl, så skal jeg fortelle deg hva jeg "heter".

Nå kommer jeg ikke på flere ting. Tenkte jeg skulle ta fram en notisblokk en tidlig morgen, og skrible ned alt jeg kommer på, men jeg er redd lista blir så altfor lang
Så jeg gir meg her.

Ellers vil jeg si at jeg er glad og fornøyd, og i umiddelbar nærhet er det ingen irritasjonsmomenter. På universitetet er det nemlig hverken 18 år gamle jenter, Ola Bremnes eller Vitae Pro.

Og som det også heter: Jacob Creutzfeld disease.

2009-01-16T05:28:00.000-08:00

Foreleseren min snakker like fort som Speedy Gonzales løper. På gebrokkent norsk.
Det er deilig.
I dag snakket han fort og uforståelig om kugalskap. Hvordan en mann klarer å flette kugalskap inn mediesosiologi er meg et mysterium, men det går ann. I aller høyeste grad. Så da vet du det.

I dag har jeg lånt en bok. Prøvde å lese bok. Gikk og booka brilletime.
Også har jeg sett på at Marianne har fått en fresh haircut, noe som selvfølgelig fikk meg til å ville gjøre noe fryktelig radikalt med utseendet mitt. Men jeg holder megselv i tøylene for now, og trøster meg med at jeg har kjøpt et crazy skinn-skjørt. Hvorfor jeg skriver dette er meg også et mysterium.

Etter å ha lest utallige blogger, har jeg kommet fram til at de morsomste bloggene er de som skriver om tema. Så det skal jeg begynne med. Et steg videre i min søken etter the ultimate coolness.

Første tema:

Hudpleie.

HAHA! Nei. Okei. Focus.
(...)
Nå ble jeg plutselig helt blank, så jeg driter i tema-skriving. The Ultimate Coolness får komme en annen dag.

Det er bare gamle damer som snyter seg på bussen

2009-01-13T05:41:00.001-08:00

Noen ganger bare funker det ikke å være effektiv.

Dagen før forelesningene og skole-stresset skulle starte, hadde jeg lagd meg en liste. En såkalt "to-do-liste". Den så omtrent slik ut:

1. Få fungern ut av ræva å begynne på punkt 2.

2. Skaffe seg fastlege

3. Kjøpe varmeovn

4. Sjekke pensumlista til skolen

5. Betale husleie

Punkt 1. gikk ikke helt smertefritt for seg, da jeg har blitt fryktelig lat og vrangsøvd av jula. For meg begynner ikke dagen før Rachael Ray er ferdig. Sånn ca. klokka 14. Evt senere, avhengig av aktiviteter kvelden før. Men jeg var nede i byen før 16:00. Score! Bare fire punkt igjen. Når jeg hoppet av bussen på solsiden møtte jeg allerede første hinder. Choco Boco, en viss Marianne på jobb, og en fryktelig koselig bok i veska. Dessuten sa Ingvild at hun også kom til byen klokka 17:00. Ingen vits å gjøre gjøremål alene, når man kan gjøre dem sammen. Right? Sant.

Så jeg killed an hour på sjåkkåbåkkå. Men helt meningsløs var den ikke. Jeg fiksa nemlig stamkort. Hurra for meg. Satt på kafeen til Marianne var ferdig klokka 18:00, også durte vi alle sammen inn på Clas i søken etter en snerten, men billig varmeovn. Mission accomplished, tre punkt igjen. Og de kunne jeg gjøre hjemme. Hvis man bare hadde kommet seg hjem!

Fordi DET skal jeg si deg, er ikke bare-bare!

Vi gikk mot bussplassen, og så at 7'a stod parat. Vi løp over veien, risikerte liv og lemmer, løp foran bussen, viftende med busskort, Clas Ohlson-poser og lange øyenvipper. Når vi kom fram til døra var den akkurat blitt lukket. En NORMAL bussjåfør ville ha åpnet døren, og sluppet oss inn. Men DENNE bussåføren var langt fra normal! Det han gjorde så var å se begge to demonstrativt i øynene og bare kjøre videre...! Her er man i sjokk.

Vi hadde ikke noe annet valg enn å overgi oss. Gikk på kafeen igjen, tok en kaffe, mista neste buss, var veldig påpasselig på å rekke neste buss igjen og, som kronen på verket (our cunning plan) unngikk å si hei til bussjåføren på denne bussen.

- It's a go!

- Roger.

De neste punktene gikk heller ikke som smurt da jeg ikke vet hvor noen legesenter er, og jeg ikke trengte å betale leia før torsdag.

I dag stod jeg opp klokka 06:00, skreiv litt melding med Joakim, som ikke hadde lagt seg enda (BURN) dro på forelesning, kjøpte sinnsykt dyre bøker, og spiste middag klokka tolv som en gammel kjerring. (før Marianne hadde stått opp)

Mhm.

Jeg vurderer anskaffelse av stamkort.

2009-01-11T09:55:00.000-08:00

Joda, fordi her sitter jeg igjen. Alene og urban på Choco Boco, med en kopp kaffe, Mac'en og en liten bit toblerone. Så derfor, hvis et stamkundekort gir for eksempel hver 6. kaffe gratis, så syns jeg det faktisk vil være en god invistering. Og når jeg først snakker om stamkort, kan jeg nevne at jeg har mista mitt kjære brukbar-kompiskort. Ille tap, siden dette lille kortet gir meg billig pils. Men, ingen tårer til spille, fordi det viser seg at vi har vist oss såpass på pair-a-dice at vi får kompils uansett -kort eller ei. STOR seier! Satser jo selfølgelig på at det er fordi vi er så jævla kule hele gjengen.

Så ja. Jeg er i tilbake i Trondheim. Og tiden har hittil blitt brukt til å henge med The Anger Management Crew. Altså gutta fra fhs, som har starta band, og som spiller inn plate. Veldig hyggelig. Pils har blitt konsumert.

Her kan jeg slenge inn en liten heads up til mamma:

Du veit Grans BARE som vi drakk i jula? Jepp, den er ikke en lavkalori-øl. Jeg begyte nemlig å le og peke når jeg så at gutta drakk det og sa "LAVKALORI-ØL? E dokker pingle eller?". Viser seg at den er like full av kalori som andre øl-typer, the thing is at den er billigere.

Bare sånn at du veit det, liksom.

I tillegg til å henge med folk, har jeg øvd meg på å være kone-emne. Jeg har nemlig rydda det veldig rotete badet, kjøpt inn luksusvarer (eller nødvendigheter for andre) som hvitost, godt nybakt brød (fordi man baker nemlig ikke lengre, man KJØPER) og egg (hurraaa!)

Ellers kan jeg fortelle at jeg har atter en gang fått besøk av Hr. Hoven Mandel Selv, og har tenkt til å sette meg ned med Hoven Mandel, og fortelle at han har liten tid igjen å leve. Jeg har planlagt å ansette en hitman/doktor til å nip him in the but og fjerne vedkommende for alltid.

Det blir fint. Planlegger en liten sermoni. Inntil det skjer håper jeg at Hoven Mandel tar seg sammen, og slanker seg. Minimerer seg. Whatever.

Nå kom Marianne, hun har med brownies og en beskjed om at jeg har satt meg på den MINST komfortable plassen i hele kafeen. Takk skar'u faenmeg ha! <3

Here we go again.

2009-01-05T15:29:00.000-08:00

Ja, da var altså ferien slutt. Min stakkarslige 5 uker lange ferie. Ferien sluttet med et pang, og forelesningene har begynt for fullt. Nå skal det sies at jeg fortsatt er i Tromsø, og nowhere near NTNU. For min del begynner skole og slit på onsdag. Stress er for nybegynnere. Satser på at Eline har skrevet flotte og oversiktlige notater fra det jeg ikke har fått med meg, og at It's Burning er like oppdatert og informativ som alltid.

Og hva har skjedd ellers? Vel, her vil jeg gjerne begynne med en trip down memory lane:
16/17-årsalderen var en glanstid for min politisk-aktive karriere. Jeg gikk med palestinaskjerf, nagler og buttons hvor det stod bl. a "Ja til atomkraft - få morsomme barn", "Spradebassen Kjell Magne" (fjernet etter at jeg møtte pappan til Ina, nemlig Kjell Magne) "Bombing for peace is like fucking for virginity" og diverse andre som jeg syns var fryktelig morsomt. Vi dro på globaliseringskonferanser, hadde demonstrasjoner hvor vi bygde et demokratisk samfunn av lego og kom på TV. Joda, dette var palestinaskjerfets glanstid. Hvis noen spurte hvorfor, svarte vi enkelt og greit "Fordi vi er for et fritt palestina", og det var egentlig det.

Nå føler jeg at jeg burde slenge på meg skjerfet igjen. Fordi nå er jeg litt irritert.
Som Marianne så godt sa: NOEN ikke har fått med seg at krig er ut og fred er in. NOEN oppfører seg som noen drittunger, og burde stille seg i skammekroken og tenke litt over hva de gjør. Vold avler vold, som det så fint står i samfunnsfagbøker verden over.
For flere glimrende synspunkter på dette punktet, les Mariannes blogg. (og antageligvis Lone sin, kjenner jeg denne kommunisten rett)

Nå skal det sies at engasjementet mitt har hittil bare resultert i ivrige diskusjoner, og en ekstra mening når jeg har brukt mitt politisk ukorrekte, dog trendy grønne palestinaskjerf. Buttons er forøvrig helt passè, bortsett fra den med et kirsebær på, og den med en brystvorte. Kanskje jeg skal invistere i en " I heart Gilbert"? Takk, men neitakk.

Nå begynner det å bli sent. Jeg kjenner at jeg kanskje burde sove. Det er alltid viktig å være skikkelig opplagt på fly, sånn at du virkelig kan irritere deg over de 2-3 hylende barna, som av en eller annen grunn (jeg har en knapp på dårlig karma her) havner ved siden av, og rundt deg. Er du ekstra heldig havner det et barn i alderen 4-7 år rett bak deg, som syns at stol er kjedelig, og at det er mye morsommere å henge i setet ditt i to timer, med snørr-slevja klint over hele det nyvaskede håret ditt. Jeg kjenner en dirrende lykkerus komme over meg bare ved tanken.

Så ja. Det var det jeg hadde å si i dag.

Oppmerksomhet, oppmerksomhet!

2009-01-01T17:43:00.000-08:00

Hei! Se på meg! Herlige meg!
Jeg ble fryktelig plutselig inspirert av å sitte å lese motblogger fra bloggdåttno. Det jeg innser er selfølgelig at i stedet for å skrive et innlegg om hvor teit folk er, kan jeg heller skrive et innlegg om hvor fantastisk jeg er. Fordi det er jeg. I aller høyeste grad. Dette kan jeg si, fordi jeg har alltid fått høre at jeg er en narcissist av Maria. Og en narcissist har lov. Det første jeg gjorde når jeg fikk høre det, var selvfølgelig å løpe rett til mamma;

"Maaammaaa... Ho Maria sir at æ e en narcissist!"
"Ja, men så lenge du e klar over det sjøl..."

Jamen da så.

Hva kjennetegner narcissisme?
Store tanker om seg selv og skyhøye ambisjoner er typiske tegn for en narcissist. Noen vil bli verdenspresidenter, andre skal bli supermodeller og Hollywood-stjerner. Ofte er skjønnhet, rikdom, makt og berømmelse veldig viktig, og de er opptatt av å ha makt og høy status i miljøet sitt.

- Det er ihvertfall slik lommelegen.no formulerer det. Og jeg kjenner meg selvfølgelig fryktelig igjen. Videre skriver de;

Oppmerksomhet, oppmerksomhet!
De har et stort behov for beundring og bekreftelse, og vil gjerne være midtpunkt i de fleste forsamlinger. De føler seg mistilpass og uvel når de får for lite oppmerksomhet, og da kan det være like greit å forsvinne derfra og oppsøke en ny gruppe mennesker. De fisker ofte etter komplimenter, understreker hvor viktige de selv er, og blir ofte misunnelige hvis andre lykkes.

HAHA! Æ FLIRE MÆ IHJÆL!
Det er som om de har skrevet et innlegg om MEG. Meg, meg, meg!
Hvis du har gidda å lese deg helt ned hit i innlegget (som du selvfølgelig har), så syns du kanskje jeg har gått for langt med selvdyrkelsen. Det syns ikke jeg, derfor skal jeg fortsette.

For evig.
(Skal man gjøre noe, så får man faenmeg gjøre det ordentlig)

(Åherregud, jeg øyner mangel på søvn, dårlig humor og til tross for 40 kanaler på hytta og internett, to søstre som har altforlite å gjøre)

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=320633

ribbefett, fitte og fyll

2008-12-30T14:43:00.000-08:00

Da var jula over.
Jeg har nettopp lest Mariannes blogg, og siden hun sa det så godt, så copy/paster jeg likesågodt og jeg siterer:

"Jula er over, thats it, det fins ikke noe som heter 3.juledag, selv om vi må spise de 7 sorter til neste påske. JULA er over. Finito. Phu."

Merker at jeg er eldre, når jeg syns det er helt okei å bare få fem julegaver, imotsetning til barneskolen, når man fikk i overkant av femti. Når jeg tenker litt mer på det, så syns jeg kanskje ikke det er helt okei likevel, siden jeg sikkert har nevnt antall julegaver og hvor okei jeg er med det minst søttisju ganger sia julaften. Og det er under ei uke siden den aftenen.

I mellomtiden, eller "romjula" som det også blir kalt, har jeg vel egentlig ikke gjort så ufattelig mye. Jeg har da selvfølgelig deltatt i den obligatoriske 2.juledagsfeiringa. Den foregikk i Reisa.
Og hva kan man si om Reisa? Hele bygda er som ei stor mølje av Days of Our Lives, Glamour, Two and a Half Men og Jepoardy. Mye drama, altså. Heldigvis er jeg ikke fra denne plassen og kan gå ut uten å bry meg.

Just nu sitter jeg på hytta. Og JA vi har internett på hytta og tusenmillion andre faciliteter. Jeg sier som mamma: "Man drar på hytta for å slappe av og kose seg". Jeg for min del ville tenkt meg om to ganger, hvis en dotur ville betydd en tur i skogen og en dusj ville si kokt vann fra en brønn. I like my toilets to flush. Men nok om det. På hytta så spiser vi mat, bader i badestamp, spiser mat og koser oss egentlig veldig sammen som familie :)
Her kommer vi også til forklaringen på overskriften. Med en så knallhard kjernefamilie som vi er just nu, følte jeg for å ihvertfall skrive ett stygg-ord. I den grad fitte er et stygt ord. Det kan jo debatteres. Bring me en Ottar-feminist og en vestkantsgutt, så får vi fart på sakene! :D

Nå gikk jeg helt tom for ting å skrive.

Oppdatering:

2008-12-12T12:57:00.000-08:00

Nå gjør jeg det igjen. Hver gang jeg jobber, så er det det eneste jeg snakker om. Samme skjedde i sommer, hvor eneste samtale-emne var laks og arbeid. Fikk høre det støtt og stadig på Roskilde, vel og merke av Ole, som snakka om sin jobb i hytt og gevær. "rætte ræva som skit" altså, på godt norsk.

Nå skal det sies at jobben på Lerøy ikke er spesielt givende i seg selv, (hvis man ser bort i fra lønn) en FOLKA som jobber der, derimot...! Gud for en gjeng. Du har selvfølgelig en gjeng med koselige folk, også har du de som er spik spenna gærn. Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om noen av disse individene, og for å unngå saksmål og ukoselige greier, så har jeg valgt å bruke kallenavn. Jeg tenkte vi kunne begynne med den lille damen med de altfor store støvlene:

Missedronninga fra 1963:
Dama som alltid er stressa, og har en kopp i baklomma som hun tar fram og shotter vann med i en salig fart hver gang hun er sliten. Denne damen har også skeiv hornhinne. Og det forteller hun gjerne opptil flere ganger daglig. en skeive hornhinna gjør at hun bare kan stå på høyre side av sorteringsbordet. Hvis hun står på venstre side, så spyr hun. I følge henne selv. En annen dame (en av de koselige) sier at dette er bare tull, fordi hun har selv skeiv hornhinne og kan stå hvorsomhelst uten å spy. Missedronninga vil bare stå på høyre side, fordi da får hun stå ved det bra bordet. Grunnen til at jeg kaller henne missedronninga er fordi hun går rundt med et bilde av seg selv fra når hun var med i en missekonkurranse i 63', som hun viser til gud og hvermannsen. Måten bildet blir som regel vist på denne måten: Hun sniker seg inn i en samtale, og midt i en annen samtale viser hun bildet og spør;

"se her! Ser du kæm det her e?"
... også står hun og ser på vedkommende, imens hun gliser sitt bredeste smil. Lenge. Helt til den forvirrede og pinlig berørte bildetilskueren sier;
"eh, nei"
"DET E MEG! Fra da eg va missedronning i 63'. Jada, eg va no så pen. åhjaaa, og håre' va heilt naturlig blondt. Så du ikke at det va meg? Ja, det e meg. Fra da eg va missedronning i 63'"

Andre gullkorn fra miss63':
"Eg kan ikke bruke sånn derrane penicillin. Da får eg underlivssopp. Eg fikk det engang, men da smurte eg bare yoghurt naturell der nede, også blei det borte" (sagt HØYT i kantina)

Husker også at hun snakka om underlivet sitt engang i sommer, men det eneste jeg kan huske er noe om å føde mange barn og være i svømmebassenget.

Så ja. Det var alt for i dag.
Staaaay tuned!

Hey ho silver, awaaay!

2008-12-08T13:03:00.000-08:00

Juleferien har begynt. Ferie. Hos meg er tydeligvis ferie synonymt med jobb. Eller barnearbeid, som jeg liker å kalle det.
Joda, jeg har tatt meg en jule-jobb hos gode gamle Lerøy. Jobba første dagen i dag, fresh and clean klokka 06:45. Ikke fullt så fresh and clean når jeg var ferdig i halvfire-tida, men dog.

Det å begynne å jobbe igjen i en fysisk jobb som begynte tiiiidlig på morgenen, kan jeg mildt sagt si var et sjokk for kroppen min. Min skjøre studentkropp, som syns at å stå opp før klokka ti er et jævla mas og herk. Kroppen er heller ikke vant til å stå oppreist i flerfoldige timer.
For alle de som er kjent med my line of work, veit at etterens på slakteriet er killer. Hånda mi er erklært død og jeg kommer igjen til å få usymmetriske armer, hvor den ene er normal, imens den andre har klart å bygge opp en biceps. Uhyre sexy.

Jeg tenkte nå at jeg skulle fortelle litt om det å være rooky på jobb. JEG er nemlig ikke en rooky, JEG har jobba der før, og vet hva jeg skal gjøre. Det tror imidlertid ikke de rumenske folka som jobber der. (SELV OM de begynte der når jeg allerede var en vel erfaren arbeider på jobben og de var noobs) Språkproblemer oppstår lett, siden de ikke kan et spøtt norsk, engelsk, tysk, fransk eller noesomhelst språk bortsett fra rumensk. Dermed går det mye i "tegnspråk" med store gåseøyne, og misforståelser. Mange misforståelser. Derfor tenkte jeg at det var bare like så greit å holde kjeft å la de tro at jeg var noobis. Det skjønte jeg etter at jeg skulle prøve å forklare at "denne fisken er veldig liten" og frk. romania aka."the bearded lady" (nei huff, den var stygg) trodde jeg hadde slengt to laks i et kar hvor det bare skulle være én og brukte den neste halve timen med rævva i været for å lete etter the second fish (som ikke fantes).

Andre morsomme øyeblikk for dagen var en samtale med en bitteliten (og da mente hun bitteliten, ca. 1.30 høy) dame fra muligens Fillipinene eller i området rundt der. Damas alder er helt fullstendig umulig å plassere siden huner liten og uten rynker. Midt i en samtale om Ipod så skyter hun ut med:

"du, voor gæmml er doo?"
"eh, tjue."
"Tchjuuue? oooja, jaij tenkte poo min sonn, ongdoomskol. Hihihi-hohoho-HIHIHI!"

Her tror jeg hun mente at hun trodde jeg gikk på ungdomskolen og passet derfor for hennes sønn, eller at HAN gikk på undgdomsskolen og passer derfor for meg. Jeg lo det bort og sprinta til pause. Det er forresten lett å gå fra denne damen, siden hun har veldig korte bein.

Ellers tenker jeg litt på gullfisken i Trondheim. Hadde det vært omvendt så hadde gullfisk jobba på et menneskeslakteri i jula, og det er jo ikke så koselig. Vurderer å holde det hele hemmelig.

Nå er jeg trøtt som fy, men kjemper som en gal for å holde øynene åpen til "the L word". Pappa har nettopp gitt meg en pils. (ikke uten men, han prøvde seg på en liten "BARNA får ikke øl", men det funka ikke) Pilsen kan slå to veier, enten kollapser jeg, eller så holder den meg våken.

Stay tuned.

Pausebilde.

Urban

2008-12-03T09:09:00.000-08:00

Siste dagen før jeg drar hjem til gode nord.

Og hva har skjedd siden sist? Jo, det skal jeg fortelle deg. Nada, njet og ingenting.

Jeg har hatt eksamen, joda. Den gikk sånn halvveis. Jeg har samme filosofi som alltid, står jeg så blir jeg glad, styker jeg så tar jeg den opp igjen. Easy as that. Noen har fortalt meg at man kan stryke tre ganger før stipendet drar til helvete, og det er jo fint. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke gjør mitt beste....(!) Etter eksamen er det tradisjon å ha eksamensfest, og det hadde vi. Bare at jeg ikke var med. Etter å ha et ekstemt snudd døgn, var det grusomt å stå opp klokka 06:30 for å rekke eksamen, og i sju-toda på kvelden var jeg slått ut. Dét, i tillegg til å være konkurs igjen, gjorde at jeg ikke ble med på festen. Men bildene på facebook tyder på en vellykket fest og hurra for det.

Dagen etter eksamen sov jeg til klokka 14:30. Har man juleferie, så har man juleferie, right?

Døgn snudd, mission accoplished.

Nå sitter jeg på kafè, Choco Boco, for å være mer nøyaktig. Marianne jobber som en helt, og jeg drikker kaffe som en helt. Tenkte kanskje det var lurt å komme seg ut av leiligheta minst en gang før jeg drar til Tromsø. So thats what I did. Martin har vært kafè-buddy. Fryktelig hyggelig.

Så ja, i morgen den dag drar jeg til Tromsø. Hurra! Det blir koselig. Ina skal komme på flyplassen og hente meg, også drar vi raka vegen på kafè. Hørte Verdensteatret ble nevn, og det er jo absloutt ikke å forakte. På fredag er det planlagt konsert på BlåRock. Bandet heter Tommy Tokyo and Starving for MY gravy, visstnok med assosiasjoner til Arcade Fire, Buildt To Spill, David Bowie, Nick Cave, Bob Dylan, Neil Young og tidlig Pink Floyd. Det er ihvertfall det det står på Facebook-sida. Høres BRA ut! Jeg gleder meg.

Det neste som står på timeplanen er å slå ihjel tid til Marianne er ferdig på jobb, som er om en halv time. Det skal jeg klare. Jeg har jo DOLPHIN OLYMPICS! Hurramegrundt.

"The soup nazi"

2008-11-29T05:59:00.000-08:00

Åhå! Tittelen på innlegget tilsier yet another innlegg om mat. Men nei, det blir faktisk yet another innlegg om eksamen. Herlig tema som aldri blir passè, syns du ikke?

Fredag hadde vi eksamensvisning. Altså en visning som hadde tilknytning til en av eksamensoppgavene.

På fredag klokka 12.15 trampet hele cirque de tjohei av medievitere inn på aud.15, alle spente på hva slags faenskap den ene oppgaven skulle handle om. Hørte snakk i hytt og gevær om gamle kult-filmer, grusomme hybrid-filmer som ikke lar seg plassere i noen genre at all, reklamefilmer og bilder. Salen stilnet og foreleseren sier:

"...I dag skal vi se to programmer. Vi skal se en episode av Seinfeld og en episode av Prison Break"

Og alle bare: "...!!!!..."

Føljetong og serie, altså. Og jeg bare: "GOODIEBAGS!"

Nå er det lørdags formiddag, eksamen er på mandag. Jeg har en pause i lesinga før jeg på ny begir meg ut i Larsen og Hauskens fantastiske verden. (Her kan man øyne et snev av ironi)

Så her er altså planen min: Jeg leser så godt jeg kan til eksamen, gjør så godt jeg kan på eksamen, står jeg blir jeg glad, hvis jeg ikke står tar jeg den opp igjen. No stress.

Og etter det er det juleferie. Kan det bli bedre?

Helt til slutt: Det beste med eksamen er eksamensfest.

Hei pappa

2008-11-26T14:13:00.001-08:00

Åjada. Kokebok er fiffige greier. Mamma lurte veldig på hvorfor ikke mr.Lee var med på lista, fordi som pappa så fint sier:

"Heidi har jo finansiert hele mr.Lee"

Vel, ikke nå lengre. FORDI en eller annen rabagast har fortalt meg at i én nuddelpakke er det like mange kalorier som i et bløkakestykke. Og det, som den helsefriken jeg er (HAHA), killed my lust for mr.Lee. Og uansett så kjøper man ikke mr.Lee lengre, fordi det er dyrt. 6 spenn for én pakke? neitakk. Da kjøper jeg heller de multipakkene til en tier.

Så det er det livet mitt handler om for tia, altså. Mat. Mat og lesing, for å være nøyaktig.

I dag har jeg pløyd meg igjennom boka "Blikkfang", med alltid like kreative titler på kapitlene.

Synd at ikke "Ansvarsbevisst slyngel-TV: om barne-TV generelt og kykelikokos spesielt" ikke er på pensum-lista. Det som derimot er på pensumlista er et helt kapittel om Hotel Cæsar, fult utstyrt med analyser og hva som har skjedd siden oppstart i 1998 og fram til Albert blei pappa. Jada, jeg visste ingenting om Hotel Cæsar i morges, nå vet jeg ALT. I tilleg har jeg lest et helt kapittel om vignetter. O store lesergleder.

Joda, man har det fint. Marianne og jeg sitter med to dyner over oss, varmeflaske i senga og hver sin store vannflaske og leser som noen helter. Og hva har vi lært av lesinga? Lesing gir god humor, og alltid like fornøyelige samtale-emner i pausene. I dag har jeg prøvd å overbevise Marianne om at vannseng burde bli trendy igjen.

Og det var alt jeg hadde å melde.

the shitznitz!

2008-11-25T03:31:00.000-08:00

Jeg fikk nettopp en idè.
Etter en alltid like inspirerende og oppkvikkende forelesning i bildekommunikasjon, hvor vi snakket i hovedsak om webmedier, kom jeg på den brilliante ideen om å lage ei kokebok.
Alle som kjenner til mine ekstremt gode kokekunnskaper, vet at denne kan lett bli en suksess, og en fin og ny inntektskilde.

Hittil har jeg tre veldig enkle og fine retter som jeg tenkte jeg skulle dele med dere.

Fiskegrateng:
Fås kjøpt overalt. På ICA får du den fra Euroshopper til 10 kr, og den er digg. Er du heldig er den fra Findus på tilbud. Den er diggere.
Fiskegratengen skal kastes i ovnen på en varme som er over 200 grader, vil jeg tro, og stå så lenge at den ikke lenger smaker fisk, men bare crust og macaroni. Nam.

Tomatsuppe:
Igjen, her får du billigalternaltiver. Det finnes en som koster 14 for TO poser. omg omg omg.
Er du rik kan du steike ett eg ved siden av og samtidig få i deg hundrevis av flotte proteiner.
Kokes med vann.

Brokkoli:
Kjøp en pose brokkoli og blomkål-grateng til 30 kr, litt dyr, men ma-hasse mat, pop it in the oven i en sånn ildfast form, og kos deg.

Det var de tre tingene i kokeboka mi så langt. De tre tingene jeg kan lage uten assistanse eller uten å sette fyr på noe, og også de tre tingene jeg har spist/spiser/kommer til å spise i år.
Heldig for meg at det er dritdigg.

70 % COCOA

2008-11-21T18:52:00.000-08:00

Jeg velger å tro at soving er oppskrytt.

Søvnrytmen min er i total ubalanse, og den har tydeligvis bestemt seg for å holde seg sånn.

I dag hadde jeg store planer om å få snudd rytmen, har runda Katamari, det vil si én mindre ting å gjøre i stedet for soving, i tillegg til at jeg har vært på pirbadet i utallige timer i dag og trøtta meg litt opp. Gleda meg til å sove når jeg kom hjem, men neida. Ingvild har nemlig introdusert noe jeg liker å kalle "djevelens verk" i livet mitt.

Djevelens verk kommer i mange former. I fjor kom den i form av kabal- Las Vegas style, Sex og Singelliv-boksen o.l, nå har den kommet som det fryktelig vanedannende spillet Dolphin Olympics 2. Her er det snakk om å få en delfin til å hoppe så høyt som mulig, gjøre flest mulige triks, og selvfølgelig få mest mulig poeng. Som alle andre hjernedøde vanedannende spill er det så enkelt at det blir helt dust. Jeg er selvfølgelig hekta. Tok tre sekunder, og her sitter jeg.

Nå skal jeg flytte meg fra sofa til seng. God natt.

...OG til alle dere som har sagt at dere har lest i bloggen, både fans og non-fans. I følge statistikken min; flere ikke-fans enn fans, men dog: kommenter. Jeg vil ikke høre om det på facebook, jeg vil høre om det HER.

Hva gleder vi oss mest til?

2008-11-20T14:46:00.000-08:00

Joda.

PIRBADET!

Malin har nemlig fått lov til å bestemme fredagens aktivitet, og hun har bestemt at vi skal til pirbadet å bade. Etterpå har Astrid begynt å legge skumle planer om tog i vannsklia o.l.

Joda, bading er gøy.

Som student uten egentlig noen planer om å nærme seg et svmmebasseng i løpet av semesteret er selvfølgelig mangelen på korrekt "bade-uniform" (som Marianne så fint kaller det) et problem.

Men, som de sier på Barne-TV : "Problem er til for å løses!"

Digresjon:

Sånn egentlig er jeg uenig i det utsagnet. Det jeg mener er at problem er til

slik at man har en grunn til å syns synd på seg selv. Og når man syns synd på seg selv kan man gjøre ting man egentlig ikke burde, uten dårlig samvittighet. Det er greit fordi man har et problem. Skjønner du?

Digresjon slutt.

Dette problemet er da til for å løses. Kreativ problemløsning! Marianne får låne en badeuniform av Malin, som av en eller annen uforklarlig grunn har to (?!)

Undersøkte litt og fant ut at både jeg og Marianne hadde bikinitopp. Hurra tenkte jeg, og sprang inn på badet for å finne ut hvilken jeg skulle velge; den røde eller den grønne.

Det viste seg fort at ingen av toppene var aktuell, siden de var av den typen og størrelsen som bare ikke egner seg i et basseng hvor det kan være både barn og eldre menn.

Aight, tilbake til scratch.

Men SÅ fant jeg en ballett-drakt i lycra! Hurra, ballettdrakt av den typen som jeg sjeldent brukte til å danse i. Hvordan den har havnet i Trondheim er meg et mysterium, men hurra. Badeuniform for morgendagen er i boks. Så da blir det bading i en ballettdrakt med lange ermer. knis.

Joda. Det kommer til å bli gøy, det.

Håper for all del at ingvild tar med seg slettetanga.

(åherregud for et irrelevant innlegg)

Russiske handymen

2008-11-18T14:24:00.000-08:00

I dag skal jeg fortelle deg hvordan man reparerer en "ødelagt" vaskemaskin.

Vaskemaskinen vår sa nemlig takk for seg for noen dager siden. Trodde vi.

Den tømte nemlig ikke ut vannet i maskinen. Siden vi trodde den var ødelagt, lot vi den stå et par dager, imens skittentøyskurvene bare ble større og større, og valgmulighetene i klær bare ble mindre og mindre.

I går, når vi alle tre gikk på siste rest av rene klær, fant vi ut at for å opprettholde en relativt god personlig hygiene, så var det kritisk viktig at vi fikk fiksa den fordømte maskinen.

Det var da vi kom fram til den geniale ideen å se i bruksanvisningen.

Først var det egentlig ikke til så stor hjelp. Vi (som i JEG, som den vaktmesteren jeg tror jeg er) begynte nemlig å rote bak maskinen, dra litt i et rør som va fant ut var røret som vannet fra maskinen kom ut av, og blåste litt i det.

Heidi: "Okei-okei, Ingvild, stikk haue inn i maskina å se om du ser nåkka no!" *BLÅS!*

Ingvild: "Ja! Det kommer bobla i vannet! Men bare på høyre sida. Koffør e det bare på høyre sida? Æ prøve å snurre litt på den"

Heidi: "Ja, prøv det. Æ blås bare litt mer"

Ingvild: "Niks, fortsatt bare på høyre sida"

Etter litt mer blåsing og snurring, tenkte vi at vi skulle konsultere bruksanvisningen igjen.

Da fant vi ut at man skulle tømme maskinen med en bitteliten slange på forsiden av maskinen. Så vi gjorde det. Vannet kom ut. Og vi var ett steg videre på veien til en funksjonell vaskemaskin og god personlig hygiene. Neste hinder: En kork som skulle skrus ut.

Denne viste seg å sitte helt utrolig godt fast. Men etter en stund med "hhhnnng!" og "haaaang!", noen redskaper og eksepsjonell muskelkraft kom troppen ut, og med den to hårspenner som var grunnen til hele vaskemaskin-streiken.

Som en avslutning på hele historien vil jeg si at det var mer eller mindre Marianne som gjorde hele jobben, imens jeg og ingvild stod og sang en russisk kommunist-sang høyt i bakgrunnen, som et ekte kor.

Så da vet du hva du skal og ikke skal gjøre hvis vaskemaskinen plutselig ikke vil tømmes for vann.

Medieviteren slår til:

2008-11-17T09:40:00.000-08:00

Operasjon Reklame er herved utført.

Ja, jeg har nå for første gang reklamert for bloggen min.
Og det fins ingen bedre plass for reklame enn Facebook.
På facebook reklamerer man for seg selv uansett, så hvorfor ikke slenge med en blogg i tillegg?
Genialt. (ja, fordi det var fult og helt min egen idè, og jeg har aldri før sett noen gjøre noe lignende. Æresord)

Så da hilser jeg alle nye velkommen, og ber ALLE kommentere. Hvis ikke må jeg synke så lavt som å begynne å blogge på facebook. Noe må jeg jo gjøre for å få folk interessert i livet mitt.

Jeg følger min egen trend og avslutter reklameinnlegget med en vits:

"Hva er forskjellen på sand og mensenblod?
- Man kan ikke gurgle sand"

(Vitsen er laget av ingvild. Copyright og cred goes your way)

Morragretten hele dagen

2008-11-17T07:56:00.000-08:00

Ja, det kan skje. Nå er klokka fem, jeg sitter på Dragvoll, og kjenner at jeg fortsatt er morragretten. Eller bare gretten. Men siden det er grumpyness fra morgenstunden så velger jeg å tro at det er morgengrettenhet.

Det er kanske ironisk at jeg ble morragretten akkurat i dag. (jada, i know you people out there som nå tenker: "Heidi, du er alltid morragretten". Shut it)

Ironien er fordi i går tenkte jeg på setninga "morgenstund har gull i mund". Og fant ut at jeg var egentlig ganske enig i det utsagnet. Jeg tenkte: Det er egentlig ganske koselig å stå opp tidlig, spise en god frokost, ha god tid og bare kose seg med folk i nærheta.

Så feil kan man altså ta.

Når jeg våkna i morges tenkte jeg "Æ E SYK" og sovna.

også våkna jeg igjen og tenkte : "Ka slags syk skal æ være?" og sovna.

Når jeg da våkna for tredje gang tenkte jeg: "fuck det. Æ e ikke syk, æ e gretten. World, be ware!" Også stod jeg opp og dro på skolen.

På skolen kjøpte jeg meg en kaffe, møtte Marianne og Malin, fortalte om min grumpyness (som by the way har vært dagens eneste samtale-emne hittil) også gikk det litt over.

Okei. Da bryter vi dagens onde sirkel og starter med et nytt samtale-emne:

Jeg er forelska i Are Kalvø.

Var på samfundsmøte på samfundet på lørdag, og hørte på Are kalvø snakke om politisk satire. Og i løpet av de timene han var der, klare jeg å bygge opp en ganske solid forelskelse. Det er fint.

Skulle ønske blader som Topp og lignenende hadde funnet ut at han var en kjekkas og hadde lagt inn en poster av han. Fordi da ville jeg begynt å kjøpe Topp. Med tanke på at Are er en etablert mann med barn som antageligvis er på min alder, så er det vel større sjanse at det dukker opp en poster av vedkommende i blader som for eksempel KK og Hjemmet. So be it. Noen burde fikse meg en plakat.

Ellers har jeg klipt meg og igjen blitt hekta på Katamari Damacy. Som avslutning på dagens meningsløse babling skal jeg legge ut et bilde som viser min nye hairdo og gjenopptatte avhengighet:

manipulativ mobilfreak

2008-11-14T07:51:00.000-08:00

Ansettelsestiden hos Norfakta blei kort.

Kort og godt fordi det har helt mindfuckingly kjedelig. Etter andre time på jobb første dagen begynte jeg å savne Lerøy. O herlige Lerøy. Godt betalt, gode arbeidstider, og en mulighet til å være deg selv.

Hadde veiledningstime hos Norfakta der jeg fikk høre at jeg var altfor manipulativ. HAHA! Jeg er faktisk en dårlig markedsundersøker, who would have known? Ikke det at jeg ser på DET som er så jævla stort tap. Å være markedsundersøker går ut på dette:

Enten blir du kjefta på i telefonen, eller så må du foreta en gørre hakke kjedelig undersøkelse om f.eks det ekstremt interessante tema melk. Og når du gjør denne undersøkelsen du har blitt tildelt for dagen, så skal du absolutt ikke gjøre samtalen litt interessant for dette stakkars mennesket som må svare. Neida, fordi da er du manipulativ.

Ellers fikk jeg høre at jeg hadde sagt noe totalt respektløst og uprofesjonelt ovenfor norfakta, noe som var så ille at det var oppsigelsesgrunnlag. Men siden jeg var ny, veilederen ikke hadde hørt meg si det, og siden det bare var en engangshendelse, så gikk det fint.

Det grusomme utsagnet:

"De her svaralternaltivan e fryktelig kronglate, men bare bear with me, så går det greit:"

For å være helt ærlig så har jeg advart folk når det gjelder det spørsmålet flere ganger. Så fydda.

Så: For at ikke faderskibet skal få helt sapder over at jeg har sagt opp jobben min så vil jeg bare si dette: Jeg skal søke på nidar etter jul (fordi FABRIKK ER DIGG) og jeg har fått jobb på Lerøy i jula. So I'm good to go.

Sånn. Da var jeg ferdig med kjedelig jobbsnakk. Nå kan jeg gå over til mer interessante tema, som for eksempel mobilen min. Min herlig mobil, kjøpt for 300 kr på Clas Ohlson. Hittil har jeg sett noen ha samme telefon TO ganger.

Første mobil-sighting: Verdens mest eksentriske dame på bussen, som helt garantert hadde strikka ALT hun hadde på seg av restegarn i hylende farger.

Andre mobil-sighting: En gutt på TV i en reklame om u-land og aids.

Som dere skjønner er mobilen min hypermoderne.

Den kan for eksempel ha sånn ca. 30 meldinger i innboksen, noe som fører til sparing på de morsomste meldingene. Og for å avslutte hele dette innlegget sier jeg som Sveinung sa til meg på en melding, rett etter at jeg hadde fått meldinga og var helt ekstatisk over alle funksjonene:

"Rapid roll, er det der hvor man sitter i en gummibåt? Og skal ikke du skrive oppgave nå, din mobilfreak."

Whats the name of this club?!

2008-11-10T07:22:00.000-08:00

Nye teorier om fattigdom, eller rettere sagt nye setninger som definerer fattigdom. Vår fattigdom.
Jeg og Marianne har filosofert en del og kommet fram til at som student har man alltid to valg.
For eksempel:
Rik og tynn, eller tjukk og fattig. Vi kan føre denne setninga litt lengre, og si "Rik, pen og tynn" eller "Fattig, stygg og tjukk". Og med en slik gjennombruddsfilosofi kommer det selvfølgelig også en rasjonell forklaring. Man har da altså valget mellom å bruke penger på mat og bli tjukk, eller ikke bruke penger på mat og bli tynn. Man kan bruke penger på øl og bli tjukk og få kviser, eller unngå å drikke øl og bli pen og tynn. Når man sier det slik, så er vel egentlig valget ganske enkelt, men jeg vil heller være fattig, tjukk og lykkelig enn rik, tynn og ulykkelig.
Dessuten er det bevist at hvis ikke jeg får mat, så blir jeg særdeles hurpete og en byrde for samfunnet.

Derfor ser jeg det som min plikt å spise og drikke godt, slik at mine medmennesker også har det bra.

Ellers vil jeg snakke om mitt herlige budsjett før stipendet kommer. Ett såkalt budsjett med baksmell. (baksmellen kom i dag)
Busskortet mitt er nemlig tomt, og jeg har ikke cash til å fylle det opp før på onsdag. Det jeg derimot har, er penger til å kjøre buss (med nøye planlegging) til og fra det jeg må helt til onsdag.
I går satt jeg meg nemlig ned å regna ut hvor mange bussturer jeg måtte ta fram til onsdag, og hvordan jeg skulle få dette til å gå opp i opp. Fant ut at hvis jeg gikk til skolen på mandag og tirsdag, da har jeg penger nok til å ta buss til og fra jobb på tirsdag og onsdag, helt til jeg fikk mulighet til å fylle på kortet mitt.
Som du sikkert skjønner krevde dette mye planlegging, og det var derfor jeg ikke akkurat ble overlykkelig når jeg kom over baksmellen.
Ringte nemlig kontofonen min, som etter min oppfatning bare var tom. Men neida, ikke bare var den tom, men den var 115 kr i minus. Dvs at jeg har AKKURAT ikke nok til å fylle på busskortet mitt.

MADDAFAKKA.

Men det årne sæ.

Dagens fun-fun:
Når jeg går til skolen går jeg gjennom flere gårdsbruk. I dag hadde jeg på meg en rød kåpe, og jeg har aldri fått så mye oppmerksomhet fra kyr før i hele mitt liv. Tenke jeg skulle stoppe opp å klappe kyrne, men så kom jeg på at rød visstnok var en farge som gjorde okser og kyr hissige.
Etter å ha kommet på dette satte jeg opp tempo og småsprinta tilbake til sivilisasjonen.

Obama, Oh baby

2008-11-06T04:10:00.000-08:00

ÅHÅ! nå trodde du vel at jeg skulle gjøre akkurat det samme som en milliard 14 år gamle jenter med mote & livsstilsblogg, og skrive et hyper-engasjerende innlegg om Obama og presidentvalget?

Obama vant. There you go.

Dette innlegget er by request. Maria, min største blogfan, favorittsøster og en av mine.. tja, TRE faste lesere har bedt meg skrive mer, og spesielt nevne at hun, som den fantastiske søstra hun er, donerte en sum cold hard cash til meg forrige lørdag, slik at jeg kunne spise. Det var veldig fint. Jeg er glad for at det er noen der ute som ikke deler samme mening som lånekassa. Lånekassa mener tydeligvis at studenter skal sulte. Spesielt i tidsrommet 5. - 15. i hver måned.

WELL, I'M FIGHTING BACK!

Åjada, fordi denne frøken har skaffet seg jobb. Working class hero, yet again. Og det er ikke hvilkensomhelst jobb. Denne jobben irriterer og engasjerer både gud og hvermann. Jeg jobber nemlig hos Norfakta Markedsanalyse, hvor jeg i dette øyeblikket ringer DEG og spør om DU er fornøyd med ditt medlemsskap i Sparebank1. Fryktelig givende. Etter bare en dag på jobb har jeg allerede møtt noen interessante mennesker per telefon. Du har for eksempel en mann jeg velger å kalle "Tyskern". Vedkommende svarer med å ta telefonen å si "ja, hallo?" jeg svarer med min remse om at jeg heter Heidi Mathiassen og ringer fra Norsk Gallup og etter det begynner vedkommende å bare snakke på gebrokkent tysk. Den episoden just made my day. Ellers har vi skjønt at mange gamle damer er notoriske nektere (som slenger på røret) og gamle senile menn liker bare å snakke i telefonen, uansett hva det måtte handle om.

I dag skal jeg ikke jobbe, fordi i dag kommer nemlig moderskipet på besøk, og vi skal kooose oss helt til lørdags morgen. Jeg gleder meg, og kom nettopp på at jeg må re opp senga.

Så, for å avslutte det hele sier jeg som Rachael Ray, en liten treat for alle dere som er like stor fan av daytime television som meg:

THIS is whats for dinner today!

"Min elskede er en rose"

2008-11-03T13:06:00.000-08:00

... er en død metafor. Eller ihvertfall en kjempestor klisjé, ifølge min foreleser Asbjørn. Jeg er forsåvidt enig. Det jeg på en annen side ikke er enig i er hans andre merkelige utsagn for dagen, en setning jeg aldri i mitt liv hadde trodd jeg skulle få høre i 2008:

"Fordi Sissel Kyrkjebø er en stjerne!"

Åhå. Hvor kom DEN fra?

I mens du lurer på det skal jeg fortelle litt om helga.
Fredagen gjorde jeg ett økonomisk sjakktrekk og dro på halloweenfest. Øl til 60 kr kan jo ikke være så økonomisk ødeleggende vel? Åjoda. Til tross for morsom fredagskveld og vel brukte 60 kr på øl, så endte det hele med konkurs på lørdagen.
Men tror du vi satt oss ned og gråt av den grunn? Åneida. Malin, Marianne og meg, tre mer eller mindre bankrupte studenter klarte å lage hjemmelaget pizza med potetgull og dip til dessert til 30 kr hver! Hvorfor ikke vi får ett eget TV-program som handler om fattige studenter er meg et mysterium. Virkelig, hvis du, sjefen for TV2, NRK, TVNorge eller muligens FEM leser dette, vi er veldig interessert. Jeg er ihvertfall det, og tror det kan bli fryktelig god TV.
Men nok om det. Lørdag var fryktelig hyggelig.
På søndagen fant vi ut at vi begynte å bli feit, så vi gikk en lang tur rundt på Ranheim, bare for å se hvor det var vi egentlig bodde. Tror også vi fant kilden til fiselukta på Ranheim. Fordi det er nemlig en sang som heter det "fiselukta på Ranheim". Det kommer fra en elv. Elva fiser.

Nå er det mandag, og FOR en mandag det har vært!
Vi starta dagen med et hyggelig møte med Frans fra Adecco om deltids/vikarjobb, deretter hang-out på Dragvoll før forelesningen begynte. Og HER kommer det inn en gløyal historie som jeg allerede har fortalt en million ganger til gud og hvermann som vil høre:
Jeg sitter på facebook, minding my own bizznizz, når tre jenter kommer bort til meg

Jente: "Hei, vi kommer fra en avis, og lager en stil-reportasje om hva folk har på seg, kan vi ta bilde av deg?"
Meg: "Stil-reportasje? JADA! Æ har alltid hatt løst til å være med på sånt. Dritkult! Ka slags avis e det?"
Jente: " Det er en gratisavis som heter Grus, som skal begynne å bli gitt ut i Trondheim"
Meg: "Grus? Kødde du? Æ har vært på alle nesten alle Grusfestan, no får æ endelig en ordentlig grunn til å være med. Fett"

Kjempefornøyd!
SÅ hadde vi forelesning, så hadde Marianne ett jobbintervju på ChocoBoco, så drakk vi kaffe, så gikk vi hjem, så spiste vi middag, så så vi på TopModel og nå sitter vi (Malin, Marianne, Eline og meg) og ser på Ylvis møter veggen. Kort oppsummert.

Helt til slutt: Gratulerer og lykke til til Marianne som har prøvejobbing i morra (You'll nail it!) og JEG GLEDER MEG TIL MAMMA KOMMER.

Ha en fin mensen, hej! (Quote: Ingvild)

Pjalt!

2008-10-28T04:37:00.000-07:00

Da var skoleuka nok engang begynt igjen. Igjen med friskt mot. Denne gangen friskere enn andre mandager. Helga ble nemlig tilbrakt på Røros. Åjada. Fredag formiddag trappet fire sunne norske ungdommer opp på Trondheim Sentralbanestasjon med ryggsekk og pølser, klar for å ta bussen raka vegen til sagnomsuste Røros. Ah, Røros. Byen hvor Jul i Blåfjell ble spilt inn, og hvor de har spilt inn den berømte scenen i Pippi Langstrømpe, hvor hun lager en gigantisk snøball som hun sender nedover gata. Røros-helga ble tilbrakt på hytta til familien Strand. Jeg kan fortelle at hytta er en ekte seter, som står på en plass som heter "Småsetra", så håper jeg du skjønner akkurat hvor idyllisk det var. Vi ankom hytta på fredagskvelden. Kvelden ble tilbrakt med ett kveldsmatgilde uten like for studenter; vi hadde nybakt (aiai, sånn halvstekt du stapper i ovnen) brød, stekt egg og pølse, og masse forskjellig pålegg. Vi skjønte motvillig at man begynner å bli litt voksen, når man sitter og har en lang kveldsmat og alle utbryter minst en gang "nei, no har vi det koselig!". Kvelden fortsatte med mashmallows grilla i peisen, sjokolade og noen nervepirrende runder med junior fantasi.

Lørdags morgen var det kulturvandring i Røros. Vi hadde med oss en egen guide ved navn Marianne. Det var dritkult. Jeg føler at jeg har virkelig fylt kulturkvota mi for en stund nå. Vi var innom keramikkverksted med vulgære statuer (deriblandt en 3 meter høy penis, med pupper, småpeniser og tagger på. Epic.), koselige kafeer, matmesse, gammelhuset til bestemora til Marianne og sist men ikke minst et bakeri. Bakerier i Røros er ikke som andre bakerier, fordi på bakeri i Røros får man nemlig kjøpt Pjalt. Pjalt er et slags søtbrød som ligner på pita, og som er farlig godt. Pjalten førte til mang en vits, noe man bare burde forvente hvis man kaller noe for pjalt.

Pjalt-inspirert pjatt:

En trudelutt: "No skal vi pjalte du Malin, pjalte du Heidi, jeg tror nok jeg må pjalte litt me deeeg"

melodi: No skal vi skilles johanne - Sputnik

Vitser om hvor avhengighetsskapende pjalt er: "Harru no pjalt eller?" og "Vi må skaffe mer pjalt"

Småseksuelle antydninger: "Skal vi pjalte?"

Jeg tenkte jeg skulle legge ut noen bilder fra turen, og i den anledning har jeg vært så frekk at jeg lånte noen av Elines bilder fra Facebook:

Garva kirkevandrere. Dette er da utfor den veldig kjente Røroskirka. Var nesten obligatorisk å ta bilde av det.

Her leker vi Røros-gangstahz i et smug

Heidi: overlykkelig over å ha funnet en kongle.

Den obligatoriske morgenkaffen ute på trappa på setra. Utrolig koselig :)

HER HAR PIPPI VÆRT! Den kjente gata hvor snøballen ruller ned.

UT PÅ TUR, ALDRI SUR! Gåkke ann i Røros, vett!

Hurra!

Sånn helt til slutt vil jeg bare nevne skoleting:

Ex.fac oppgaven er bestått. Det har jeg nevnt, sant? Kan ikke tro at etter så mye klaging og masing om en eksamen, så har jeg glemt å nevne at jeg bestod. Og ikke bare nesten bestod, tatt mine stryk-forventinger i betraktning, så vil jeg si at I NAILED IT.

Sjekka også karakteren min på eksamen i bildeanalyse: NAILED IT TOO. Hurra!

Og med den gladmeldinga sier jeg takk for i dag.

Men at work: Land down under

2008-10-20T08:49:00.000-07:00

Ja, godt hjemme i Trondheim igjen, etter en vill helg i Oslo med koselige kafemøter og reunion på Heimtun. Det var utrolig koselig å møte alle igjen. Spesielt rektor Arild. Mitt møte med Arild started med et lite hyl, løping, en god klem, snakk om studier og endte med at jeg fikk Arild til å innrømme at vi var tøffere en de som går der nå. Noe, etter å ha vært der, jeg kan konstantere. Heimtun 07/08 er tøffere enn 08/09.
Etter oslohelga var det på'an igjen med studiene. Rett opp på skolen mandags morgen med intensjoner om hard jobbing med semesteroppgaven i bildekommunikasjon.
Den intensjonen var god og endte godt. Eline og jeg har jobbet som noen helter og er snart ferdig. Hurra for oss! Nå har vi sagt oss ferdig for dagen, og har begitt oss ut på litt velfortjent internett-tid, som blir brukt på facebook, blogger og youtube.

Grunnen til at jeg skriver dette blogginnlegget i dag var egentlig for å fortelle om dagens morsomheter. Men jeg tenkte at jeg kan ikke starte ett innlegg å skrive om dagen i dag, uten å fortelle om helga, siden den har vært så innholdsrik. Så ja, der fikk du den. Helga var gøy.
Nå over til dagens morsomheter:
I dag når jeg stod på badet og prøvde å få skikk på utseendet, hørte jeg på radioen. Det er verken en nyhet eller en morsomhet, men det jeg hørte på radioen var morsomt. Nei, er heller ikke dagens morsomhet. Dagens morsomhet er det jeg tenkte når jeg hørte en setning på radioen. Nå skal jeg slutte å gå rundt grøten å fortelle det som var morsomt. Nå fikk jeg lyst på grøt. Nei, det var ikke morsomt.

På radioen i dag hørte jeg en setning som fikk meg til å tenke på ordtak som virker veldig narkotikarelatert, men som ikke er det. Men man må jo lure litt.
Første setning:

"Satt som et skudd"
Jeg og Marianne har fundert litt rundt uttrykket og kommet fram til at det antageligvis ikke er snakk om narkotika, men heller et pistol-skudd, eller hagleskudd. Den andre steninga:
"Sprøyte gal" er litt mer bokstavelig.

Når jeg tenker på det nå, i ettertid, er det vel egentlig ikke så morsomt. Men morgenstund har gull i munn, og hvis man ikke er gretten, så er det meste morsomt.

Videre om dagens morsomheter kan jeg nevne at Maria har vært ganske morsom. eller "a hoot" som vi sier på engelsk. Hun sier at etter 8 timer på lesesalen, så blir man ganske morsom, enten man vil eller ikke. Når jeg tenker litt på det, så innser jeg at hun har rett, fordi her sitter jeg etter 7 timer, og kjenner at morsomheten begynner å komme seg.

Maria hadde en morsom kommentar til dagens status på facebook:
Dagens status: "Heidi er konkurs, sliten og med stengt mobil. Semesteroppgaven er ei liten innpåsliten hore. Men æ e gla' læll!"
Marias kommentar:
"Ikke fortvil:-P. Hvis det ikke blir mediaviter av dæ så kan du sikkert alltids få jobb i en amerikansk bank:-D"

HAHA!

Og for mamma sin del: It's all good. Semesteroppgaven går så det suser. Jeg og Eline er flink.

Og for å avslutte hele innlegget skriver jeg min nåværende status på Facebook og legger ut et bilde av den særdeles sjarmerende regissøren av kortfilmen vi anlyserer. I give you dagens facebook status og Bobbie Peers:

"Heidi is O' herlige vomfyll. Hilsen Heidi og Eline og den raske klipperytmen som bare ikke GAGNER seg. "
Internvits.

2.	soup	149 up, 130 down
	Pot, marijuana, weed, cannibas. I'm gonna grab some beer and soup and get shitfaced.